Opphever suspensjonene, men ikke lovene

I Tanzania risikerer journalister og mediehus å bli både arrestert, sensurert og nedstengt dersom de bryter en av de mange medielovene i landet.

President Samia Suluhu Hassan har i løpet av sine 14 måneder som statsoverhode opphevet suspenderingene på flere mediehus, men journalistene frykter fremdeles sanksjoner. 

Suspendert i over fem år

Simon Mkina er en prisbelønt gravejournalist fra Tanzania, og den nåværende presidenten for Tanzania Media Practitioners Association (TAMPA). Tidligere var Simon Mkina sjefsredaktør for den tanzanianske avisen Mawio. I 2017 ble det kjent at myndighetene hadde suspendert avisen, da de mente Mawio hadde skrevet saker som satte nasjonale sikkerhet i fare. 

Mawio hadde rapportert om to tidligere presidenters påståtte involvering i gruvedriften og Mkina og flere av hans kollegaer ble tvunget til å si opp jobben.

Suspensjonen skulle opprinnelig vare i kun to år, men varte i fem år. I februar 2017 annonserte myndighetene at de ville gjenopprette lisensene til Mawio og tre andre aviser. 

Mkina synes ikke at avisen hans burde blitt suspendert. 

– Først ble vi fratatt lisensen. Høyesterett bestemte derimot at innholdet vi publiserte ikke var grunnlovsstridig. Derfor gjenopptok vi publisering. Etter tre måneder ble vi igjen suspendert i to år på bakgrunn av at avisen hetset folk. I realiteten ble vi suspendert fordi vi skrev sannheten, mener han. 

Etter at avisen ble suspendert måtte Mkina finne en annen jobb.

– Jeg frilanset for utenlandske mediehus i årene jeg var utestengt. I tillegg underviste jeg unge og lovende journaliststudenter, sier han. 

Videre mener han at situasjonen for pressefrihet i Tanzania er blitt noe bedre på noen områder.

Sannhetsbærere

– Siden Samia Suluhu Hassan ble utnevnt til ny president har hun opphevet fire suspenderinger. Det var en positiv endring etter seks mørke år for pressen under vår forrige president John Magufuli, sier Mkina. 

Les mer om den nye presidenten her. 

Han fortsetter:

– Det er noen tegn på at Hassan vil bedre pressefriheten, og nå er det en viss flyt av informasjon til allmennheten. Presidenten blir derimot fortsatt urolig for kommentarer på nett og vi har fremdeles noen kontroversielle medielover som hindrer ytringsfrihet. 

Mkina har over 25 års erfaring i mediebransjen og synes det er flere utfordringer med å være journalist. 

– I mange år har journalister i Tanzania blitt sett på som sannhetsbærere. Våre journalister pleide å være objektive overfor folk, og lot alt av personlige meninger og ytringer være igjen så fort de begynte i nyhetsbransjen, sier han.

Han mener at journalistene driver med selvsensur.

– Derfor blir journalistenes troverdighet svekket hos befolkningen. 

Ønsker ekte demokrati

Tanzania ligger på 123. plass av 180 på pressefrihetsindeksen til Reportere uten grenser. Under Magufulis styre fra 2015 til 2021 falt Tanzania drastisk på rangeringen. Presidenten som satt før ham, Jakaya Kikwete, hadde et noe mer liberalt standpunkt på pressefrihet, hvilket var gjenspeilet i pressefrihetsindeksen. 

I perioden 2011-2012 lå Tanzania på 34. plass, landets høyeste rangering siden Reportere uten grenser først publiserte indeksen i 2002. Siden den gang har Tanzania stupt på indeksen, men fra 2021 til 2022 gikk landet opp én plass. 

Mot slutten av Kikwetes presidentskap i 2015, forbød han blant annet nettmobbing, dataspionasje og publisering av feil, misvisende eller villedende informasjon på nett. Det førte til flere arrestasjoner av personer som har kritisert eller brukt negativt ladde ord om myndighetene. Flere menneskerettighetsgrupper. har protestert mot loven. 

Senere ble flere lignende lover innført av president Magufuli. Disse lovene forbød blant annet mediehus å publisere statistikk som ikke var forhåndsgodkjent av myndighetene og forhindret pressen fra å oppsøke og få tilgang til informasjon fra staten. 

Da Samia Suluhu Hassan kom til makten i mars i fjor lovet hun at hun skulle forbedre pressefriheten i landet. Lovene, med unntak av statistikkloven, er fremdeles på plass. Derfor frykter fortsatt journalister sanksjoner og unngår å publisere kontroversielle saker.

– Vi jobber veldig hardt med å gjøre Tanzania til et ekte demokrati. Vi ønsker en endring i medielovene i landet, sier “John”, en anonym journalist i Tanzania. Han frykter sanksjoner hvis han uttaler seg kritisk.

Journalister tar side

Hajj Mohammed er fra Tanzania, og han har bodd i Norge i ni år. Han mener at i Tanzania kan man tydelig se at journalister er partiske og tar side.

– Noen nyhetskanaler støtter det regjeringen gjør, mens andre er kritiske til hvordan de opererer, sier Mohammed.

Han sier videre at pressefriheten er begrenset:

– Journalister får i utgangspunktet skrive om hva de vil, men er hindret i å gjøre det fordi de frykter konsekvensene. At man i frykt for sanksjoner unngår å publisere, anser jeg som selvsensur. Derfor har også en god del journalister dekknavn. 

Han kjenner flere journalister som har blitt fengslet eller drept. Det gjelder særlig de kritiske gravejournalistene og journalister som kritiserer regjeringen på sosiale medier. Han tror grunnen til at noen journalister fortsatt kritiserer regjeringen, er fordi de har et kall om å fremme rettferdighet.

– Et  annet alternativ er å skrive saker som regjeringen vil du skal skrive, understreker Mohammed.

Ikke blant de beste i Øst-Afrika

Den tanzanianske ambassadøren i Stockholm, dr. Edmund Kitokezi, hevder at landet er på bedringens vei.

– Tanzania prøver veldig hardt å forbedre situasjonen. Hvis man ser på statistikk i Øst-Afrika er Tanzania blant dem med mest pressefrihet, men på verdensbasis henger vi etter. Myndighetene prøver å lytte til folket og til opposisjonslederne. De vil vite hva folket tenker om dem og hva folket synes de bør gjøre. Regjeringen prøver virkelig å sørge for at det blir en forbedring av pressefriheten, sier han.

Av de 13 landene i Øst-Afrika er det syv land som rangerer høyere enn Tanzania på pressefrihetsindeksen, ifølge Reportere uten grenser. Seychellene, som ligger på 13. plass, er øverst blant disse landene. På den motsatte siden finner man Eritrea, som ligger på 179. plass. De resterende landene rangeres mellom 67. plass og 164. plass, mens Tanzania er på 123. plass.. 

Følgende palestinske journalister jobbet også med saker om pressefrihet i Tanzania: 

Aziza F. M. Galgole og Sireen G. F. Ahmad. 

Les mer om samarbeidet mellom norske og palestinske studenter her.