– Snart orker jeg ikke mer

Null journalister drept og null i fengsel i Sør-Afrika. Likevel har pressefriheten gått ned fra 32. plass til 35. plass på verdensindeksen over pressefrihet.

Den sørafrikanske gravejournalisten Pauli Van Wyck har jobbet for nettavisen Daily Maverick i Johannesburg i Sør-Afrika i fem år. Daily Maverick er kjent i landet for å dekke store korrupsjonssaker, og Van Wyck er en av avisens gravejournalister.

Hun jobbet blant annet med å dekke korrupsjonssaken om tidligere president Zuma, som nå sitter fengslet. Kvinnelige journalister i Sør-Afrika opplever trakassering og nettmobbing hver gang de publiserer en sak.

– Da jeg skrev om korrupsjon i det omstridte politiske partiet Economic Freedom Fighters, mottok jeg mange trusler og mye hets. Truslene går fra å true med å stille meg for retten, til å umenneskeliggjøre meg ved å kalle meg heks, hund, eller andre ting som beskriver meg som et ikke-menneske, forteller Van Wyck. 

Pauli Van Wyck var for noen år siden på en pressekonferanse. Noe som egentlig skulle være jobb, ble noe helt annet. Hun fikk kommentarer fra alle slags folk om at hun skulle bli voldtatt og drept.

Nå går ikke Van Wyck lenger på pressekonferanser eller andre steder hvor hun kan være gjenkjennelig som journalist. Presset er blitt for stort, og Van Wyck vurderer å slutte som journalist. 

Mindre pressefrihet for kvinner

Pauli Van Wyck får trusler over alt, både på Twitter og på gaten.

– På telefonen får jeg ofte trusler om voldtekt og annen fysisk vold, og trusler rettet mot mine kilder. Det er skummelt, for kildene er folk jeg prøver å beskytte, sier Van Wyck. 

Van Wyck mener mange unge journalister, og spesielt kvinnelige journalister, vurderer å  slutte når de forstår hvordan arbeidslivet som gravejournalist er i Sør-Afrika. Direktør Reggy Moalusi i den sørafrikanske redaktørforeningen mener pressefriheten i Sør-Afrika er blitt dårliger nettopp fordi kvinnelige journalister blir truet når de dekker store og viktige temaer, som korrupsjon.

– Politikere liker ingen journalister som avslører deres onde gjerninger eller korrupsjonen de driver med, sier Moalusi.  – Men vi er spesielt bekymret for at de misliker kvinnelige journalister spesielt. Pressefriheten blir innskrenket på grunn av nettmobbing og trusler.

Få straffes for korrupsjon

– Vi har alltid hatt korrupsjon i vårt land, sier Moalusi, og legger til at korrupsjonene skjøt fart under president Jacob Zuma.

Moalusi mener korrupsjonen i Sør-Afrika er et av de største problemene landet har.

– Selv om vi har vært et demokratisk styre i 28 år, er det ennå få som fengsles for korrupsjon. Vanlige mennesker settes derimot ofte i fengsel. Det sørafrikanske folket ønsker å se at politikere som stjeler fra det offentlige settes bak lås og slå.

Journalister trues på livet 

Flere medier dekker korrupsjon. Journalistene er forberedt på å bli truet på livet, når de dekker slikt stoff, sier Moalusi. Kvinnelige journalister er dessuten vant til å trues nesten uansett hva de publiserer, men de blir særlig truet når de avdekker grov kriminalitet.

– Kvinnelige journalister får for eksempel kommentarer som «jeg vet hvor du bor», «jeg kommer og dreper hunden din» eller «jeg skal voldta deg». Dette er noe politikerne kan gjøre noe med, mener Moalusi.

Pauli Van Wyck mener journalister må være overbevist om at det du skriver er rett og av verdi for offentligheten, for å klare å fortsette arbeidet med gravejournalistikk i Sør-Afrika. 

– Det er veldig vanskelig å fortsette å jobbe. Lovbrudd får aldri konsekvenser for staten og politiet, så jeg må kjenne på at det jeg skriver om er noe folket må vite. Selv for journalister som har lang erfaring i bransjen har dette en deprimerende effekt, sier Van Wyck. 

På årets pressefrihetsdag 3 mai lanserte UNESCO en rapport kalt ‘The Chilling: Global trends in online violence against women journalists’  hvor de publiserer flere undersøkelser om journalister i 16 forskjellige land som får trusler på nett. Her presenteres forskjellige funn, blant annet at nettangrep påvirker mental helse og produktivitet, at kjønnsdelt nettvold henger sammen med desinformasjon og at onlineangrep mot kvinnelige journalister ofte er politisk motivert. 

Pauli Van Wyck mener truslene er et stort problem, og at dette ikke er en enkel sak å finne en løsning på.

Den danske journalisten Rasmus Bitsch har bodd og jobbet i Sør-Afrika de siste 13 årene. Bitsch mener at pressen i Sør-Afrika tar korrupsjonen seriøst. De er gode både på å avdekke korrupsjon og publisere saker om den. De største mediehusene som The Daily Maverick og Scorpion er de som publiserer saker om korrupsjon i stort format, men så å si alle journalister i Sør-Afrika jobber mot korrupsjon på en eller annen måte, mener Bitsch.

Prøvde å begrense pressen

Foreløpig ligger Sør-Afrika på en 30. plass på de internasjonale statistikkene for pressefrihet. De har et omfattende fokus på korrupsjonsspørsmålet, overgrep og dårlig lederstil. ANC-regjeringen har prøvd å begrense hva pressen kan skrive om, men ikke lykkes.

Liv Tørres har doktorgrad i statsvitenskap og har bodd og arbeidet i Sør-Afrika i mange år. Hun mener at sør-afrikansk presse gjør jobben sin, og dekker viktige saker som alt fra underslagene til saken om den tidligere presidenten Jacob Zuma, som er fengslet på grunn av korrupsjon. 

– Det kom omfattende reaksjoner fra offentligheten, rettssystemet og pressen da ANC-regjeringen prøvde å begrense pressen, forteller Liv Tørres.

Konsekvensene av korrupsjonen i landet ødelegger og reduserer drastisk inntektene staten har tilgjengelig for helse og utdanning. Samtidig blir tilliten og moralen i samfunnet svekket, og befolkningen mister tiltro til ledelsen.

– Det er et betydelig antall av dagens ledere i ANC som er knyttet til korrupsjon på en eller annen måte, sier Tørres. 

Sakene har ingen effekt

Pauli Van Wyck har fått trusler hele karrieren, og jobber nå med å finne motivasjonen til å fortsette. 

– Jeg har de siste to årene hatt vanskeligheter for å sove, konsentrere meg og i det hele tatt skrive. Jeg sliter med å være engasjert i det jeg gjør. 

Hun forteller at utfordringene ble enklere å takle da hun forsto at det var alle truslene som gjorde henne deprimert. 

– Jeg jobber med meg selv for å fortsette. Det er tungt når sakene jeg skriver ikke har en effekt på “de slemme”. Ingen blir dømt, ingen blir sendt i fengsel, ingen gjør noe. Jeg er nå på jakt etter et nytt og interessant etterforskningsprosjekt, men jeg orker snart ikke mer. Det er veldig vanskelig. 

Van Wyck forteller at redaktøren hennes har hjulpet henne med å fortsette. Hun håper kvinnelige journalister i alle land slipper å ha trusler som en del av arbeidshverdagen videre, og at noe blir gjort.