Sensur og straff er journalisters hverdag

På Reportere uten grensers (RSF) pressefrihetsindeks for 2020 er Algerie rangert som 146, av totalt 180 land. Det er fem plasser ned fra i fjor. Siden 2016 har Algerie sunket på indeksen hvert år.

RSF peker på at den ustabile politiske situasjonen skaper mange trusler for informasjonsfriheten i Algerie. Observalgerie, en franskspråklig nyhetsportal beskriver forholdene for pressen som de verste i Algeries historie.

Mange blir straffet 

Hirak-demonstrasjonene har pågått hver søndag siden 16. februar 2019, etter at den tidligere presidenten Abdelaziz Bouteflika kunngjorde at han tok sikte på en femte presidentperiode.

Bouteflika trakk seg 2. april 2019, men demonstrasjonene fortsatte. Bevegelsen har som mål å tvinge frem en demokratiseringsprosess, med frie valg og folkevalgte representanter i nasjonalforsamlingen. 

Demonstrasjonene har tidvis blitt tolerert, men algeriske sikkerhetsstyrker har ved flere anledninger brukt tåregass, vannkanoner og arrestasjoner for å avbryte demonstrasjonene. Det er også innført forbud mot å demonstrere i hovedstaden, Algiers, uten at dette har stoppet Hirak-bevegelsens aktivitet. 

Vanskelig for pressen

Urolighetene har også gjort det vanskeligere å være journalist. Ifølge Freedom House både sensurerer og straffer myndighetene kontroversiell rapportering, og det har vært en økning av fengslinger og bøtelegging siden Hirak-demonstrasjonene startet. 

Et bilde på utfordringene pressen står overfor er hvordan myndighetene har forsøkt å hindre videoer fra demonstrasjonene fra å bli delt online. Samtidig kjørte statskanalen ut propagandabilder fra langt mindre omfattende regimestøttende motdemonstrasjoner, ifølge Le Monde Diplomatique

#FREEKHALED

Medieinnholdet i Algerie blir begrenset av vagt formulerte lovbestemmelser, og myndighetenes idé om at en av medienes kjerneoppgaver er å støtte staten. Journalist og grunnlegger av nyhetssiden Casbah Tribune, Khaled Drareni, ble fengslet 25. mars i år og kan nå få en fengselstraff på ti år.

Drareni ble anklaget for å oppfordre til ubevæpnet demonstrasjon og for å skade integriteten til Algerie da han filmet under en Hirak-demonstrasjon. Drarenis journalistkollegaer har undertegnet en erklæring hvor de krever at han blir løslatt. 

– Dekningen av populære arrangementer er en del av vår profesjonelle virksomhet. Journalistikk er ikke en forbrytelse. Loven gir beskyttelse av våre arbeidsredskap og våre kilder, skriver kollegaene i erklæringen på nettsiden Avant-garde.

Videre skriver kollegaene i oppropet at journalistisk informajson om Hirak-bevegelsen ikke er et sikkerhetesspørsmål, men et behov innbyggerne i landet har.

– Bekymringsfull situasjon

Journalist Tarik Hafid er en av dem som har signert oppropet. 

 – Det har vært flere opprop, og jeg tror jeg har signert alle. Khaled Drareni er en venn, så det er det minste jeg kan gjøre, sier Hafid.

  Siden demonstrasjonene startet har politiet gjort flere vilkårlige arrestasjoner for å skremme journalister. Hafid mener at myndighetene bruker Drareni som et eksempel. 

– Hans fengsling kan bety at myndighetene sier til journalistene at dere skal være forsiktige, ellers så ender dere opp som ham. Noen journalister vil derfor tenke seg om to ganger før de lager saker om sensitive emner.

Hafid påpeker at det farligste er at Khaled ble arrestert for en lovovertredelse som ikke i utganspunktet er laget med tanke på pressen.

– Situasjonen er derfor bekymringsfull, og kan føre til dårligere kvalitet på journalistikken og at folk ikke lenger får tilgang til informasjon, mener Hafid. 

Sensur og blokkering

Det hender at myndighetene blokkerer nettaviser, og i juni 2019 blokkerte myndighetene tilgangen til de to nettavisene Tout sur l´Algérie og Algérie Part uten begrunnelse, skriver Freedom House. I april ble den algeriske avisen Interlignes blokkert, og redaktør Bouzid Ichalalene skrev blant annet følgende i en ytring på Interlignes sine nettsider:

– De som sensurerer enhver stemme som taler mot den nåværende regjeringen er, uten å innse det, med på å sverte bildet verden har av Algerie. Ytringsfrihet er det viktigste for friheten i et land.

Under borgerkrigen ble de algeriske mediene redusert til en patriotisk plattform hvor myndighetene kunne formidle sitt budskap og angripe opposisjonen. 20 år senere får mediene i Algerie fortsatt status som ikke frie av Freedom House. 

Setter journalisters rettigheter til side

Artikkel 50 i grunnloven ble innført i 2016 og handler om pressefrihet. Det var et viktig steg i riktig retning, mener Hafid. Han sier landet har lover som beskytter journalister, men kun på papiret. Det er fengslingen av Drareni et eksempel på.

– Saken viser hvordan myndighetene unngår å bruke grunnlovens paragraf 50. Hadde Khaled vært straffeforfulgt for et pressebrudd, så hadde han ikke vært i fengsel nå, mener Hafid. 

Statstyrte medier

Store deler av de algeriske mediene er statsstyrt. Ifølge NationMaster er hele radio-sektoren under direkte statlig kontroll og drift. Sektoren omfatter en rekke nasjonale medier og rundt 40 regionale radiokanaler, ifølge CIAs World Factbook. De statsstyrte TV-kanalene fungerer som talerør for myndighetene, og unngår å rapportere kritikk av statsapparatet.

Tette bånd og korrupsjon

Det eksisterer en rekke privateide medier, men Reportere uten grenser vurderer dem ikke som uavhengige, da de fleste av dem eies av forretningsfolk med bånd til myndighetene. Transparency International sin korrupsjonsindeks rangerer Algerie som 106, av 180 land. 

I en rapport om pressefrihet, slår Fatima El Issawi, journalist og akademiker, fast at myndighetenes åpning for privateide mediebedrifter kun fungerer som en fasade for mangfold, mens myndighetene i kulissene jobber for et mer enhetlig og homogent medielandskap. 

Likevel opplever de statsstyrte TV-kanalene stadig større konkurranse fra satellitt-TV stasjoner. De opererer fra utlandet, men har kontorene sine i Algerie. Medier som støtter opposisjonen opererer utelukkende fra utlandet, ifølge BBC.

Kommer til kort

Internasjonale presseorganisasjoner er skeptiske til myndighetens nylige reguleringer av medienes rettigheter. Tiltakene er i stor grad preget av statlig involvering og kontroll, og kritiseres for at de ikke når opp til den internasjonale standarden for pressefrihet. 

Adnane Bouchaib, en algerisk advokat, pressefrihetsforkjemper og bidragsyter til det IMS-ledede MENA Media Law Reform-initiativet, peker på viktigheten av å etablere nye, uavhengige nyhetsdistributører for å legge best mulig til rette for pressefrihet i Algerie.