– Normalt så oppfatter man pressefrihet som muligheten til å ytre, kommunisere og informere uten tvang fra staten, organisasjoner eller selskaper. Dette eksisterer nesten ikke i Colombia.
Det sier Juan Carlos Hurtado til Journalen.
Han er er journalist i venstresideavisen Semanario Voz, en avis tilknyttet det colombianske kommunistpartiet Partido Comunista Colombiano.
– Pressefrihet er lovfestet i konstitusjonen, men alt fra journalister til folk som distribuerer avisen vår og de som leser den, har opplevd å bli forfulgt. Derfor er det for eksempel folk som har lyst til å kjøpe avisen, men som er redde for å gjøre det. Dette gjelder ikke bare Voz, sier Hurtado.
Siden avisen startet opp i 1957 har journalistene deres blitt utsatt for forfølgelse, trusler, overvåkning og drap.
Selv om Juan Carlos Hurtado ikke har mottatt trusler selv, kan han fortelle om omfattende trusler mot kollegaer og avisen.
– Tidligere har det vært trusler via e-post, permanent overvåkning av hovedkontoret vårt eller overvåkning av journalistene våre fra biler eller motorsykler, sier Hurtado.
I tillegg har hovedkontoret i Bogota vært mål for to planlagte bombeattentat.
Hurtado forteller at overvåkningen under regjeringen til tidligere president Álvaro Uribe Velez i perioden 2002 til 2010 var spesielt omfattende.
Den spanske avisen i Miami, Diario Las Américas, viser til en spionskandale i Colombia for snart ti år siden. Avlyttingen ble i hovedsak utført av det nå nedlagte administrasjonssikkerhetsdepartementet (DAS) under Uribe-regjeringen. Den tidligere sjefen for DAS, María del Pilar Hurtado, ble senere dømt til 14 års fengsel.
– De satt med lister og mapper over folk i avisen vår. Med navn og telefonnummer på journalistene våre, bilder av dem, bilder av familiene og bilder av stedene der de bodde. Det var en form for militær etterretning mot journalister, sier Hurtado.
Den tidligere underdirektøren for etterretningsbyrået har implisert at Uribe var delaktig i ulovlig overvåkningsvirksomhet, men ifølge Committee to Protect Journalists (CPJ) har Uribe benektet all involvering.
CPJ viser også til nyhetsmeldinger som sier at Høyesterett har bedt representantenes hus i Colombia om å undersøke Uribes involvering i spionasje.
Hurtado tror årsaken til motstanden mot avisen blant annet er deres fordømmelse av imperialisme og militært misbruk.
– Semanario Voz er en avis med en politisk holdning tilknyttet kommunistpartiet, og det er en venstresideavis som utgjør en del av den folkelige bevegelsen, sier han.
Da Hurtado begynte å jobbe for avisen i 2004 var det ti år siden den tidligere direktøren i Voz var blitt drept.
Cepeda Vargas hadde ledet avisen siden oppstarten i 1957. Etter at han ble valgt inn som representant for partiet PCC i Kongressen, ble han drept på vei til jobb.
I 2001 ble en annen journalist i avisen drept, Flavio Bedoya. Bedoya var politisk journalist og skrev blant annet om menneskerettigheter. Ifølge CPJ er det ingen som er blitt dømt for drapet.
Senest i 2006 ble professoren og økonomijournalisten Edgar Emiro Fajardo Marulanda angrepet og hardt såret utenfor huset sitt i San Ignacio. Han døde senere på sykehuset. Det er også i denne saken usikkert hvem som sto bak.
– Hvis man innenfor den politiske journalistikken retter et kritisk blikk mot grunnleggende utfordringer, belyser temaer som korrupsjon, eller kjøp av stemmer under valg med penger fra narkotikavirksomhet, slik som man fant ut at denne regjeringen gjorde, er det alltid en risiko, sier Hurtado.
Reportere uten grenser (RSF) nevner i tillegg at dekning av temaer som miljø, væpnet konflikt, samarbeid mellom politikere og ulovlige millitære grupper fremkaller systematisk trakassering, trusler og vold mot journalister. Både i form av drapstrusler og fysiske angrep, men også bortføring og drap.
I begynnelsen av mai avslørte det colombianske magasinet Semana at den colombianske hæren står bak omfattende informasjonsinnhenting og overvåkning av minst 130 personer, hvorav majoriteten av de rammede er journalister.
Ifølge Hurtado vitner avsløringene om en ny stor skandale for pressefriheten i landet.
– Colombianske journalister og journalister fra USA, i tillegg til advokater og sosiale bevegelser, er blitt avlyttet i all hemmelighet. Så dette er det som foregår, sier han.
Les også: Hæren overvåket pressen
Juan Carlos Hurtado er ikke overrasket over avsløringene.
– Med militærdiktaturer og sivile diktaturer, har militærmakt alltid vært et verktøy og en mulighet. Dette ser man også nå, når flere journalister er blitt forfulgt og avlyttet av de militære, sier han.
Hurtado ser likheter mellom de nye avsløringene og presset som Voz har møtt på gjennom historien. Og de er ikke alene, legger han til.
– Journalister fra høyresiden opplever det samme fordi de har rapportert om korrupsjon. De snakker ikke om å endre den økonomiske modellen, politikken eller styresettet i landet vårt, men likevel opplever de å bli avlyttet av myndighetenes etterretning, sier han.
Les også: Eliten hindrer pressefriheten
Semanario Voz er i all hovedsak avhengige av avissalg og internasjonale donasjoner for å få økonomien til å gå rundt. I tillegg gir reklame fra folkebevegelser og fagbevegelser noen inntekter.
Men de er også én av få venstresideaviser som har klart å fortsette driften.
– I fremtiden tror jeg det kommer til å være vanskeligere, jeg er ikke veldig optimistisk, sier Hurtado.
Som følge av koronakrisen har avisen måttet stoppe salget av onsdagsavisen landet over. Avisen blir midlertidig lagt ut på nett, men inntektene frafaller.
I Bogotá vil alt være stengt frem til 25.mai, og Hurtado jobber for det meste hjemmefra. Akkurat nå ser han blant annet på tiltakene som myndighetene legger fram for å takle konsekvensene av den nåværende krisen.
Selv tror Hurtado at de vil få flere vanskelige år framover, uavhengig av situasjonen tilknyttet pandemien.
– Jeg tror vi har store muligheter innenfor journalistikken, men vi har allerede store økonomiske problemer. De tror jeg vi kommer til å ha fremover også, avslutter Hurtado.
@twitter
facebook
YouTube
Instagram
Soundcloud