Historiens største massemord på journalister

23. november 2009 ble 58 mennesker, blant dem 32 journalister, kidnappet og drept i forbindelse med lanseringen av kandidat Esmael Mangudadatu. Han stilte til valg mot Datu Andal Unsay Ampatuan jr., som var sønn av den sittende guvernøren Andal Ampatuan sr. under det nasjonale valget i 2010.

Motivet var politisk. Mangudadatu inviterte 37 journalister for å dekke lanseringen av sitt kandidatur. Fordi han var redd for at rivalene skulle drepe ham, ba Mangudadatu journalistene med for å skremme dem. 

Loading…

Gravde store hull i bakken

Kandidaten og hans følge, inkludert hans familie, advokater, og journalister, kjørte i seks biler da de ble stoppet i et bakholdsangrep før de ble brutalt drept og dumpet i en massegrav. Rundt 100 menn skal ha utført massakren på oppdrag fra den sittende guvernøren Ampatuan sr. og hans sønn.

I etterkant har det kommet frem sterke beskrivelser av hva som skal ha skjedd. Ofrene skal ha blitt kjørt til en slette i Ampatuan i Maguindanao-provinsen. På forhånd var det gravd store hull i bakken hvor alle ofrene og bilene ble etterpå. 

PhD-kandidat ved OsloMet, Marte Høiby, forteller at flere journalister også skal ha blitt drept etter massakren fordi de dekket saken. 

Fortsatt ingen dom

Eva Stabell er prosjektleder for internasjonalt arbeid i Norsk Journalistlag (NJ). Hun arbeidet tett med filippinske journalistene etter massakren i 2009.

– Massakren skapte et ramaskrik i hele journalistverdenen. Det ble opprettet støtte for de pårørende, og det ble samlet inn penger til skolegang for de dreptes barn, forteller Stabell til Journalen. 

Fortsatt er ingen domfelt for massakren. 

– Vitner har blitt drept, og mange arresterte har blitt sluppet ut igjen. Fortsatt sitter i underkant av hundre personer fengslet, sier Stabel. 

Høiby mener at saken sier en hel del om rettsapparatet på Filippinene. 

– Til tross for at det er opplagt hvem som sto bak er ingen dømt for ugjerningen. Medlemmer av Ampatuan-familien har vært etterforsket og fengslet, men løslates stort sett i løpet av kort tid, forteller hun til Journalen.

Både Høiby og Stabell har stort håp om at en domfellelse snart skal finne sted. 

Leder for arbeidsgruppen for mediesikkerhet på Filippinene, Joel Maguiza Sy Egco sier til Journalen at saken har vært topprioritert hos dem i lang tid, og at de forventer en avgjørelse snart. 

Stabell sier avslutningsvis at massakren har hatt store konsekvenser for pressefriheten på Filippinene fordi drap er med på å skremme andre journalister fra å skrive.