De usynlige pengene

De største fotballklubbene i Norge tjener mer enn noen gang. Klubbene håver inn penger fra spillersalg og gode prestasjoner i europeiske turneringer. Samtidig har den lukrative TV-avtalen gitt klubbene klingende mynt i kassa.

Gamle rekorder blir knust - norske klubber får inn mer og bruker mer enn noen gang.

– Det som er en driver er at pengene i Europa har blitt så enormt store. Vi kan se at for eksempel Bodø/Glimt bruker veldig mye penger på å holde seg på toppen. Selv om de bruker mye penger, får de så mye igjen - både i form av turneringspenger fra UEFA, men også fra spillersalg, sier TV 2-ekspert og tidligere landslagsmålvakt Erik Thorstvedt.

I 2023 satte Eliteserieklubbene rekord med nesten én milliard norske kroner i inntekter fra spillersalg til utlandet.

Aller høyest var det hos Bodø/Glimt og Molde, der førstnevnte solgte for 149 millioner kroner og Molde for hele 242 millioner.

– Det er skremmende mye penger, sier Thorstvedt.

Til sammenligning solgte eliteserieklubbene for «bare» 355 millioner kroner i 2022.

Selv om klubbene har solgt for betraktelig mer enn de har kjøpt for, er betalingsviljen hos klubbene stadig økende.

De siste par årene har spillere som Kristian Eriksen, Patrick Berg, Mats Møller Dæhli, Håkon Evjen og Kasper Høgh blitt hentet til Molde og Bodø/Glimt for flerfoldige millioner. Siden starten av 2023 har de to storklubbene brukt henholdsvis 150 og 140 millioner kroner på nye spillere.

Tor Geir Kvinen er førsteamanuensis hos Universitetet i Agder, og har spesialisert seg på fotballøkonomi. Han synes utviklingen av økonomien i norsk fotball har vært positiv de siste årene. Samtidig advarer han klubbene som bruker mye penger.

– Det som blir utfordringen, for eksempel for en klubb som Bodø/Glimt, er å holde seg i toppen. For med en sportslig nedtur kommer ofte en økonomisk nedtur, sier Kvinen og peker blant annet på Rosenborg.

Rosenborg har i en årrekke vært flaggskipet i norsk fotball, men er nå i en vedvarende bølgedal med svært høye kostnader i forhold til inntekter.

– Har eksplodert de siste årene

Med økende summer i omløp blir det brukt mer penger på kjøp av spillere. Noen som nyter godt av dette er fotballagentene.

– Vi ser at utgiftene i agenthonorarer har eksplodert de siste årene. Hvis du er agent for flere spillere, kan du tjene ekstremt mye i dagens marked, sier Kvinen.

De tidligere formidlerrapportene fra Norges Fotballforbund viser at formidlerhonorarene/utgifter til agenter i Eliteserien har økt hvert år fra 2016 til 2022, med unntak av 2020. I rapporten fra 2022 er det tre klubber som skiller seg ut: Bodø/Glimt og Molde, i tillegg til Vålerenga, som rykket ned til OBOS-ligaen i 2023.

Førstnevnte hadde over 17 millioner kroner i utgifter til agenter. 

– Det er tydelig at det er et eller annet som skjer i norsk fotball, sier Kvinen.

Grafen over er laget ved hjelp av en KI-funksjon i Datawrapper og er kvalitetssikret av Journalen.

Disse tallene er publisert for til og med 2022. Men hva med rapportene fra 2023? De finnes ikke.

Et nytt agentregelverk ble innført av FIFA, gjeldende fra 2023. Der ble det blant annet stilt strengere krav til lisensiering av agenter, og en stor del av de tidligere formidlerne strøk på eksamen. Selve virksomheten har blitt profesjonalisert, men innsynet har krympet.

En følge av de nye reglene er at Norges Fotballforbund (NFF) ikke lenger utarbeider formidlerrapporter som viser klubbenes utbetalinger til agenter. De har heller ikke tall på hvor mye klubbene brukte på formidlere i 2023.

Den tildigere målvaktskjempen Thorstvedt forteller at han tidligere har hørt om agenter som har tatt 50 prosent i honorar av en spillerovergang. Selv om han påpeker at det var et unntak, tror han at klubbene er fornøyde slik de nye reglene er blitt. 

– Jeg tror nok det er veldig fint for klubbene å holde summene skjult, sier han.

Uten rapportene fra NFF finnes ikke disse tallene offentlig. Journalen har forsøkt å komme i kontakt med NFF, klubber og agenter uten å få tilgang til dokumenter som viser disse tallene. Med en formidabel salgsrekord for eliteserieklubbene i 2023, er det naturlig å anta at også formidlerhonorarene øker.

Tor Geir Kvinen er skeptisk til utviklingen.

– Det burde være åpenhet rundt disse tingene. Med en gang noe skal holdes hemmelig, er det ofte noe rart eller negativt bak. Om det ikke tåler offentlighetens lys, så er det ofte noe som skjer som ikke er bra.

Agentene Journalen har fått svar fra forteller at de forholder seg til FIFA sitt regelverk. Det tilsvarer som regel et honorar på ti prosent av lønninger på under 200 000 dollar, tilsvarende i underkant av 2,5 millioner kroner, og seks prosent av lønninger som overstiger den summen.

Disse prosentsatsene samsvarer med tidligere overganger og formidlerrapporter, selv om det naturligvis finnes avvik.

– Selv om ti prosent høres lite ut, så er ti prosent ganske mye i formidlingshonorar. Om man går inn i finansverden, er det svært få som tar så mye. Ti prosent av menneskehandel, om jeg kan kalle det det, er mye penger, fortsetter Kvinen.

Molde og Bodø/Glimt har vært de to mest suksessrike klubbene de siste årene. De har tjent mest penger på Europacup-spill, og har også vært i en egen klasse når det gjelder omsetning av spillere. 

De ønsker heller ikke å dele detaljer i økonomien offentlig. Toppsjef i Molde FK, Øystein Neerland, forteller likevel at de brukte 6,9 millioner på agenter i 2023, uten å gå nærmere inn på tallene. Det vil si ganske nøyaktig det samme som ble utgitt av NFF i 2022 (se første graf i artikkelen).

Store forskjeller mellom klubbene

Journalen har kartlagt samtlige overganger i Molde og Bodø/Glimt de siste 10 årene. Kartleggingen viser to ulike utviklinger, men summene som er involvert peker i en retning: en enorm økning i midler.

I mange av de største overgangene er Jim Solbakken, Atta Aneke og Mike Kjølø involvert. Selskapene Player Solution (Jim Solbakken), Players Management Group (Atta Aneke) og Keypass (Mike Kjølø) er også de aktørene som både har størst markedsverdi på sine spillere og som tjener mest penger på spilleroverganger i Norge. 

Ingen av disse agentene har besvart Journalens henvendelser.

– Det ligger ikke åpent hva som er betalt i agenthonorar og hvordan avtalene er. Om man kontakter klubbene, så holder også de kortene tett til brystet, sier Tor Geir Kvinen. 

Erik Thorstvedt har selv vært med å undersøke norske klubbers økonomi i TV-programmet Fotballpunch. Der går han i dybden på økonomien hos norske klubber og der ser man store forskjeller mellom rike og mindre rike klubber.

Som tidligere fotballspiller og nåværende fotballekspert, kan han også mye om hvordan mekanismene i bransjen fungerer.

– I motsetning til tidligere, budsjetterer flere klubber nå med spillersalg. Derfor har det også blitt vanligere å få hjelp fra agenter til å selge spillerne deres. Dermed tjener de penger fra det også, sier han.

– Hvordan?

– Da sier de rett og slett til agentene: «Kan dere selge denne spilleren for oss?» og så får de prosenter fra salget, forklarer Thorstvedt.

Han legger til at mellommenn finnes overalt i andre virksomheter, og at det ofte er slik systemet fungerer.

– Jeg skulle likevel gjerne ha sett at pengene ble igjen i fotballen.

Mener åpenhet er viktig

Jens Haugland startet som ny daglig leder i Norsk Toppfotball (NTF) 1. mai i år. Organisasjonen er ligaforeningen for de 32 herreklubbene i Eliteserien og OBOS-ligaen og skal «bidra til en robust utvikling av fotball i Norge» ifølge lederen.

I et samarbeid mellom Norges Fotballforbund (NFF), NTF og Toppfotball Kvinner (TFK) har prosjektet «Europatoppen» blitt utviklet. En del av arbeidet deres er å øke den kommersielle delen av norsk fotball og utarbeide rapporter for spillerlogistikk.

Her kommer det blant annet frem at norsk fotball kjøpte spillere fra utlandet for 171 millioner kroner og solgte til utlandet for 959 millioner kroner i 2023. I Journalens kartlegging har rekordutviklingen fortsatt inn i 2024 – spesielt når det gjelder spillerkjøp, men det henger også sammen med at salg til utlandet oftest skjer i overgangsvinduet på sommeren.

Hvor mye av pengene som går til agenter, kommer uansett ikke frem noe sted.

Haugland stoler på at klubbene har kontroll selv.

– Det er i utgangspunktet klubbenes ansvar å gjøre de vurderingene som er riktige for sin respektive klubb, sier den nybakte lederen.

– Så du er ikke redd for at summene vil fortsette å stige når vi ikke vet hva de bruker på agentene?

– Jeg tror igjen at da lener jeg meg på klubbens evne til å gjøre de vurderingene selv. De blir mer og mer profesjonelle.

NTF-lederen er uansett for åpenhet i norsk fotball, og mener at åpenhetskulturen står sterkt. Samtidig påpeker han at det kan være et konkurranseparameter for klubbene å ikke dele det offentlig.

Sportslig suksess henger ofte sammen med god økonomi

De to største klubbene både sportslig og økonomisk de siste årene, Molde og Bodø/Glimt, har hatt to svært forskjellige utviklinger i økonomien. Mens Molde har solgt og kjøpt spillere for store summer over en lengre periode, har Nordlandsklubbens omsetning skutt i været de siste årene.

– Da er det en naturlig konsekvens at prisene går opp, sier Bodø/Glimts daglige leder Frode Thomassen.

Han legger ikke skjul på at markedet de opererer i er annerledes nå enn bare for noen år siden. Blant annet med utviklingen av sitt eget scouting-verktøy, har de mer kontroll over overgangsmarkedet.

– Før kom agentene med spillere til oss. Nå styrer vi selv hvem vi ønsker hit, sier Thomassen.

Situasjonen i Molde er noe annerledes. Med kapitalhjelp fra Kjell-Inge Røkke og Bjørn-Rune Gjelsten har klubben bygd opp en solid økonomi over mange år, som gjør at de kan bruke penger på å hente spillere. Sportslig leder Øystein Neerland virker ikke særlig bekymret over agentutgiftene som følger med.

– Utgifter til agenter er en konsekvens av spillerkjøp- og salg. Et rekordår for spillersalg i 2023, reflekteres også i økte agentkostnader, sier Neerland.

Journalen får likevel informert om at tallene fra 2023 er helt identiske med de offisielle tallene fra NFF i 2022 - 6,9 millioner kroner.

Bodø/Glimt ønsker ikke å gå ut med hvor mye de har brukt på agenter siden starten av fjoråret. Thomassen begrunner det med mye arbeid for klubben. Og med det nye regelverket til FIFA, som også NFF bruker, trenger de heller ikke det.

– Vi skulle likevel ønsket at agentene skulle ta mindre på noen områder, sier Thomassen.

Bodø/Glimt har hatt en eventyrlig utvikling de siste årene, både sportslig og økonomisk. På den andre siden har Molde vært stabilt i toppen lenge, etter å ha fått drahjelp av nevnte Røkke og Gjelsten.

– Ikke for å snakke ned Molde, men de har vært heldig med hjelpen de har fått. Samtidig har de sagt at klubben må klare seg selv, noe de også har gjort, sier Kvinen.

I nord har Bodø/Glimt bygd opp en solid økonomi de seneste årene, etter å ha slitt med økonomien før det. Etter både å ha vært nede i OBOS-ligaen, tok de både økonomiske, men også sportslige og kulturelle grep.

– Det er lett å se at det har hjulpet med en god trener, men det er tydelig at det har blitt gjort noe med hele klubben, mener Kvinen.

EN TYDELIG TREND: De største overgangene til Bodø/Glimt er alle fra de siste 5 årene, noe som gjenspeiler den nylige suksessen til klubben. Molde sine summer kan dras helt tilbake til 90-tallet.

Om sportslig suksess er en konsekvens av investeringer eller om pengene et resultat av sportslig suksess, er uansett vanskelig å si. Erik Thorstvedt mener uansett at penger, når de blir brukt rett, kommer godt med.

– Tror du man må bruke mye penger for å lykkes innenfor norsk fotball?

– Nei. Vi ser for eksempel KFUM Oslo som har lyktes. Noen mener det er et sykdomstegn, men jeg synes at det er et sunnhetstegn at det lønner seg å drive godt, sier Thorstvedt.

Likevel er det tydelig at de beste klubbene også bruker mest penger - i alle fall når de er i toppen. Og med stadig høyere summer i sving, går også stadig høyere summer til agentene.

NTF-leder Haugland stoler på at det internasjonale forbundet regulerer markedet og mener at det er vanskelig å gjøre noe kun i Norge.

– Det står egentlig på at FIFA regulerer markedet, dersom man ser at det økonomiske går amok og ut av kontroll, sier han.

Lederne i Norges to beste klubber de siste årene er uansett inneforstått med at agentene er en del av pakken.

– De aller fleste spillere har agent, så skal vi kjøpe spillere, så må vi nok betale agenten, sier Moldes sportslige leder.

Han får støtte av kollegaen i Nord-Norge.

– Sånn er det, avslutter Bodø/Glimts Frode Thomassen.