Kommentar

Cruisekontroll, takk!

Norske forskere har slått fast at cruise er den formen for reiseliv som forurenser klart mest. I tillegg ser det ut til at turistene som ankommer via cruiseskip legger igjen betydelig mindre penger enn sine artsfrender på land. Koster cruiseturismen mer enn den smaker?
Tirsdag, 28 mai, 2019 - 14:43

Det er ikke vanskelig å skjønne at Norge er et populært turistmål. Lysten til å beskue pittoreske fjorder, bratte snødekte fjell og smale sjarmerende smau, gjør at stadig flere velger å besøke Norge som turist. En økende andel av disse ankommer via et cruiseskip. 

Aktørene i cruisenæringa har frem til nå hatt svært gode kår i Norge. Tall fra Transportøkonomisk institutt viser at antall cruiseturister har økt fra 200.000 til nær 700.000 de siste 15 årene. I Bergen, Norges største og Europas fjerde største cruisehavn, har antall cruiseanløp økt fra 138 i 1999 til 329 i 2018. I verdensarvfjorden Geiranger er også økningen i antall anløp betydelig. Hvis prognosene slår til, vil Norge ta imot 2 millioner cruiseturister fordelt på om lag 3.250 anløp innen 2060.

Forskningsinstituttet, Vestlandsforskning, har i en studie som ble publisert i februar i år, sett på det totale Co2-utslippet fra skipstrafikk i Norge. Der blir det slått fast at cruiseskip står for 15 prosent av det totale klimagassutslippet i norsk skipsfart. I en tidligere studie har det samme instituttet kartlagt utslippet av Co2 per passasjerkilometer. Der kommer også cruiseskip svært dårlig ut. Tallene viser at en reise med et cruiseskip forurenser over dobbelt så mye som en reise med en Boeing 737 og nesten fire ganger så mye som en tur med dieselbil. 

Cruiseskip står for 15 prosent av det totale klimagassutslippet i norsk skipsfart.

I en tid hvor vår viktigste kamp er å begrense skader på klima og miljø, er dette urovekkende tall. Skal vi nå de klimamålene som ble fremmet i Paris-avtalen, må vi ta i bruk sterke virkemidler. Da kan vi ikke godta at cruisenæringa forurenser like mye som den gjør i dag. 

Et av de fremste argumentene til cruisenæringen for å legitimere egen eksistens, er at cruiseturistene legger igjen mye penger samt agerer som levende reklame for Norge. Eksperter på feltet sår sterk tvil om begge deler. Svein Larsen ved Universitetet i Bergen har forsket på cruiseturisters forbruk i en årrekke. Han har kartlagt at en cruiseturist i Bergen legger igjen 314 kroner dagen.

En gjennomsnittlig campingturist legger til sammenligning igjen over det dobbelte. I sin forskning avliver også Larsen myten om at cruiseturister gjerne vil komme tilbake til Norge som landturister. 

Tall fra SSB og Innovasjon Norge viser at cruiseturistene i Norge har et samlet forbruk på cirka 12 milliarder kroner. Av dette forsvinner nesten 80 prosent til rederiene, mens den norske turistnæringa sitter igjen med smulene. 

I rapporten «Cruisestrategi for Vestlandsregionen 2016–2020», står det svart på hvitt: «det er mogeleg at cruiseturisme er det minst lønsame segmentet samanlikna med anna landbasert turisme». En lite hyggelig karakteristikk for det mest voksende turismesegmentet i landet. 

Flere har tatt til orde for å innføre en cruise-avgift som turistene må betale før de kan gå i land. Man kan stille seg spørsmålet om en tysk eller italiensk cruiseturist i det hele tatt vil forlate båten, dersom en slik avgift innføres.

Begreper som «regulering» og «begrensning» har vært som fremmedord å regne når man har omtalt cruisenæringen i Norge. Fri flyt og jublende lokalpolitikere har stort sett vært gjennomgangsmelodien. Nå har pipa begynt å få en annen lyd – både lokalt og nasjonalt.

I Bergen har bystyret nå vedtatt å sette en begrensning på maks 8.000 passasjerer og tre cruiseskipsanløp per dag. I tillegg har Bergen havn, som første havn i verden, innført et miljøregnskap for cruiseskip. Dette innebærer at cruiseskipene må betale høyere avgifter når de ligger til kai, dersom de forurenser mer enn de grenseverdiene som er satt. En ordning som bør bli standard i alle norske havner.

Første mars i år vedtok Stortinget at Sjøfartsdirektoratet nå har hjemmel til å sette strengere utslippskrav til skip som skal ferdes i våre verdensarvfjorder, Geiranger- og Nærøyfjorden. Regelverket omfatter blant annet strengere krav til utslipp av svovel- og nitrogenoksider, forbud mot utslipp av kloakk og gråvann og et forbud mot forbrenning av avfall om bord. Dette er store steg i riktig retning.

Derfor er det også gledelig at Stortinget har vedtatt utslippsfri transport i verdensarvfjordene fra 2026. Dette innebærer at alle skip som skal ferdes i disse fjordene verken kan slippe ut kloakk, gråvann eller forurensning via luft. Et mål som i praksis betyr at cruiseskipene må elektrifiseres. I maritim sektor er denne teknologien per i dag forbeholdt mindre passasjerbåter og ferger.

Det er gledelig at Stortinget har vedtatt utslippsfri transport i verdensarvfjordene fra 2026.

Derfor må vi stimulere næringen til å bruke penger på teknologiutvikling, slik at større cruiseskip også kan driftes på strøm. Dette gjøres best ved å sette strengere krav og sørge for at utslippsfri skipstransport blir et mål for hele kysten vår, ikke bare verdensarvfjordene.

 

Først ved elektrifisering og bedre løsninger for håndtering av gråvann og kloakk, vil cruisenæringen være bærekraftig og liv laga. Da kan vi kanskje til og med godta at cruiseturistene ikke legger igjen så mye penger.