Ledere bekymret for fremtidens arbeidsmarked

Den teknologiske utviklingen går stadig raskere, og arbeidsmarkedet er i forandring. 

Med dette som bakteppe presenterte rekrutterings- og bemanningsbyrået Randstad en arbeidsmarkedsanalyse som ser nærmere på fremtidens jobbmarked. 2000 bedriftsledere og arbeidstakere har deltatt i undersøkelsen.

I rapporten fremkommer det at fire av ti ledere mener at dagens utdanningssystem er utdatert. Syv av ti ledere mener at mange av dagens utdanningsløp er unyttige, og at de gir urealistiske forventninger om fremtiden. Blant ansatte uten lederstillinger stiller nesten åtte av ti seg bak dette.

Viktig å holde seg oppdatert

Torgeir Fladby tar en mastergrad i Network and System Administration ved UIO og Høgskolen i Oslo og Akershus. Selv er han godt kjent med utfordringen om et arbeidsmarked som utvikler seg raskere enn pensumbøkene han selv benytter seg av.

Han forteller at teknologier som brukes nå, er mindre relevante om to år, når han selv skal ut i arbeidslivet. 

– Arbeidslivet krever at du må holde deg oppdatert hele tiden. Det tror jeg de fleste som studerer teknologi i dag erkjenner, forteller Fladby.

I Randstad-undersøkelsen fremkommer det at det er lederne i bygg og anlegg-bransjen som er mest bekymret for at de ikke skal finne kvalifisert arbeidskraft i fremtiden. 55 prosent av lederne i bransjen uttrykker bekymring. Innen IT-bransjen er 41 prosent av lederne bekymret.

– Kunnskap er ikke et problem

Leder av karrieresenteret ved Universitetet i Oslo, Gisle Hellsten, er godt kjent med undersøkelsen. Han er likevel ikke like bekymret som lederne i rapporten.

– Det kan også tenkes at noen av disse prater ut fra egne behov og ikke hele samfunnets. Vi må være varsomme med å gjøre kunnskap om til et problem, sier han, før han fortsetter:

– Samtidig må vi ikke være redde for endringer av utdanningsløpene. Jeg opplever ikke at utdanningsinstitusjonene står på stedet hvil. Nøkkelen er å få arbeidsgivere, bransjeorganisasjoner og utdanningssystemene til å prate sammen.

– Hvordan er den dialogen nå?

– La oss si at det er rom for forbedring med tanke på økt samarbeid.  

Forelesere må ta ansvar

Torgeir Fladby er bekymret over at enkelte bachelorprogrammer benytter seg av forholdsvis gammel teknologi.

– Der har foreleserne et ansvar som de burde ta. Det finnes flere teknologier som er på vei ut. Her finnes det bedre løsninger som forelesere bør gripe tak i. De som er ansvarlig for undervisningen må holde seg oppdatert på lik linje med alle i næringslivet, mener masterstudenten.

Som gruppeleder for bachelorstudenter leser han ofte nylig utgitte forskningsartikler for å holde seg oppdatert på ny teknologi.

– Folk må venne seg til at de ikke kan slutte å lære bare fordi de er ferdige på skolen. Alle seriøse aktører forventer at du holder deg oppdatert. Hvis ikke blir du sendt på kurs, påpeker han.

Studentene trenger praksis

Gisle Hellsten trekker også frem viktigheten av å holde seg oppdatert.

– Det er det det handler om. Det som er en mangelvare er karriereplanlegging. Du skal gjøre det foreleser sier, men også tenke på hvordan du skal anvende dette. Men her må også studentene få arenaer til dette som praksisplasser, sommerjobber og internships, sier han.

I rapporten fra Randstad uttrykker lederne bekymring for at kunnskapen studentene får på skolen ikke er oppdatert med kunnskapen som kreves i arbeidslivet.

– Det har de antakelig en del rett i. Men hovedproblemet er ikke nødvendigvis at utdanningen er dårlig. Det viktigste er å få praksisplasser og internships strukturert inn i studieløpet, mener Hellsten.

Han mener at det alltid vil være en forsinkelse i et utdanningsløp.

– Utvikling skjer ofte i bedriftene, men det betyr ikke at man ikke kan gjøre ting bedre sammen, sier Hellsten.

– Er samspillet mellom utdanningssystemene og næringslivet noe som kan bli mye bedre?

– Vil dere ha et politisk korrekt svar?

–  Nei.

–  Da er svaret ja.

Kunnskap er ingen sykdom

Gisle Hellsten forteller at han til stadighet møter på hypotesen om at det er for mange som tar utdanning. 

– Det er blitt snakket om mastergradssyken. Men det er ikke en sykdom å studere. Den dagen du gjør kunnskap om til et problem, er man ute og sykler, men måten vi anvender kunnskapen på er noe vi kan bli flinkere til. Det er de uten utdannelse som kommer til å bli erstattet av roboter, sier Gisle Hellsten. 

Kunnskapsdepartementet ønsker ikke å kommentere denne saken.