Reagerer på oppsiktsvekkende rapport

Studenter ble stemplet som late i rapport. Nå svarer de på kritikken.

NOKUT-rapporten

  • Undersøkelsens mål er å få frem «et representativt bilde av de vitenskapelige ansattes vurderinger av kvaliteten i norsk høyere utdanning».
     
  • I alt har 2561 undervisere svart. Dette er en svarprosent på 39,6. Dette tilsvarer Studiebarometeret for undervisere, og er den første i sitt slag. NOKUT ønsker å gjøre det til en rutine.
     
  • Åtte utdanningstyper har deltatt i undersøkelsen. Disse er: Grunnskolelærer, ingeniør, sivilingeniør, arkitekt, historisk-filosofiske fag, statsvitenskap, sosiologi og samfunnsøkonomi

Innenfor dørene på det samfunnsvitenskapelige fakultet på Blindern, og én etasje opp, finner vi lesesalene. Der sitter fremoverbøyde studenter på rekke og rad.

I dyp konsentrasjon pløyer de gjennom pensum, mens stillheten kun brytes av boksider som blas om og monoton tastaturhamring. En svak eim av kaffe fyller rommet. 

Det er lite som vitner om tilstanden som ble beskrevet i forrige ukes NOKUT-rapport.

Undersøkelsen viser at forelesere er misfornøyde med studenters innsats. De mener også at studentene ikke stiller godt nok forberedt til undervisningen. Undersøkelsen er blitt omtalt i blant annet Universitas og Dagens Næringsliv. Hele rapporten kan du lese her.

– Oppsiktsvekkende 

– Jeg synes det som kommer frem i rapporten er oppsiktsvekkende. Hvis forelesere synes studenter er late, ligger det i hovedsak på dem selv, sier lektorstudent Markus Slettholm. 

Han treffer Journalen utenfor lesesalene. Lektorstudenten har brukt formiddagstimene slik han vanligvis gjør: til intens lesing. Han er en av mange studenter som reagerer på lærer-synspunktene som fremkommer i NOKUT-rapporten.

Rapporten har skapt rabalder i studentmassen. På avisstativer spredd rundt omkring på Blindern skriker Universitas-oppslaget om rapporten mot studentene. Ved et av stativene står en klynge med studenter og diskuterer rapporten. Temperaturen er høy.

  • Se flere student-reaksjoner her:

– De er utvilsomt late

Rapporten har ført til en rasende debatt i akademia om studenter og foreleser. Tidligere foreleser i historie, direktør for Det norske Nobelinstitutt og professor emeritus, Geir Lundestad, gikk knallhardt ut mot studentene etter at rapporten ble fremlagt.

– De jobber altfor lite, sa Lundestad til Universitas

Rapporten ble presentert på en pressekonferanse forrige uke.

– Generelt legger underviserne mye av ansvaret på lavere kvalitet på utdanning over på studentene, oppsummerte analysedirektør i NOKUT, Ole-Jacob Skodvin, ifølge Universitas.

- Vi har mindre forventninger til studentene i Norge enn på store internasjonale universiteter. Det er lov å forvente mer av studentene, sa professor Anne C. Elster ved NTNU på pressekonferansen.

Slike utsagn får studentene på Blindern til å riste på hodet. Det stemmer dårlig overens med opplevelsen av egen arbeidsinnsats. 

Jobber over 30 timer i uka

I den bitende januarkulden beveger studentene seg hurtig over Frederikke-plass på Blindern. Juleferien er over, og studentene er i full sving med det nye semesteret. 

Fjorårets Studiebarometer, en nasjonal spørreundersøkelse som 60 000 studenter deltar i, viser at norske studenter i snitt bruker 35 timer i uken på studier. I tillegg jobber de ukentlig 8,5 timer ved siden av studiet.

BLINDERN: Der det om dagen foregår en knallhard debatt om studenter og foreleseres forhold. Foto: Gard Oterholm

Pål Adrian Ryen, nestleder i Norsk studentorganisasjon, er nedslått av NOKUT-rapportens innhold.

– Vi er skuffet over at undervisere har en slik holdning til oss, og ikke ser oss for det vi er. Vi blir overrasket over at denne undersøkelsen viser det samme som for noen år siden, og at undervisere ikke har tatt grep for å engasjere studentene i større grad og for å heve kvaliteten i utdanningen, sier Ryen. 

Han er klar på at foreleserne burde gå i seg selv.

– Det kommer frem i rapporten at aktive læringsformer gir størst læringsutbytte, men det er fortsatt den klassiske forelesningen som benyttes som formidlingsverktøy. Det kan være flere årsaker til det, men det er viktig at det legges til rette for at forelesere kan benytte andre læringsformer, sier Ryen. 

Stikkord