Syriske "Daniel" hadde tenkt å ta livet sitt- så fikk han hjelp

Abduljabbar Jamal “Daniel” Elhomsi (26) fra Syria, kom til Norge som en av mange båtflyktninger i 2015.

– Jeg så mennesker som druknet, mellom Izmir (Tyrkia) og Mytilene (Hellas), de var på vei til en annen øy i Hellas. Det var så forferdelig, og jeg kunne ikke gjøre noe for dem. Vi måtte bare fortsette mot land, forteller Daniel.

Var deprimert

Daniel ble plassert på Bjørnebekk asylmottak i Ås kommune, i Akershus. Den første tiden var han deprimert, innesluttet og slet med mareritt. Lenge hadde han holdt på en hemmelighet han ikke turte å fortelle noen. Han innså at han trengte hjelp og gikk direkte til mottaksleder, Marthe Aasen, som skjønte alvoret. Hun henviste han til en psykiatrisk sykepleier i kommunen, der ble han videre rådet til å ta kontakt med Dixi Ressurssenter for voldtatte.

Hør historien til Daniel her:

Journalen sendte ut en spørreundersøkelse til alle mottaksledere ved ordinære asylmottak, hvor flesteparten av asylsøkere sitter før de blir bosatt eller sendt ut av landet. Journalen ønsket å finne ut hvilke psykiske behandlingstilbud som var tilgjengelig for asylsøkere i mottak og hva asylsøkere opplevde som mest vanskelig.

Over halvparten (43 av 80) valgte å svare på undersøkelsen, som viste at traumer og lang ventetid på asylsøknaden er blant de hyppigste årsakene til psykiske plager hos asylsøkere.

Flere av mottakslederne valgte å spesifisere under noen av spørsmålene i spørreundersøkelsen.

Se spørreundersøkelsen og svarene Journalen fikk inn her.

Helserettigheter – asylsøkere

• Samme rett til helsetjenester som alle andre.
• Gjelder fra ankomsten til Norge. 
• Rettighetene omfatter: somatisk og psykisk helsehjelp fra kommune- og spesialhelsetjenesten.
• Kommunen har ansvaret for asylsøkerne som oppholder seg i kommunen.
• Staten har det øverste ansvaret for spesialhelsetjenester. De fire regionale helseforetakene har ansvaret for tilbudet.
• UDI har ansvaret for å informere om asylsøkere som oppholder seg i kommunen.

Kilde: Veileder for helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente. 

–Tidlig behandling viktig

Forsker og psykiater, Sverre Varvin, mener at den første tiden etter traumatisering er helt sentral med tanke på å få den rette hjelpen.

– Når mennesker lever i krig og elendighet hjemme og er på flukt, bruker de alle krefter på å klare seg og da forsøker man å holde vanskelige minner unna. Så kommer man fram og blir sittende i et vakuum av uviss ventetid, da kan mareritt og andre ubehagelig minner fra krig og overgrep lett komme fram, sier Varvin.

Daniel mener han fikk raskt hjelp fordi det var en spesiell sak. Han forteller at han har mange venner i andre mottak som sliter med traumer, uten å få hjelp av helsevesenet. Varvin sier de første månedene er mest kritisk.

– Ut i fra den kliniske erfaringen jeg har og hva jeg har sett på asylmottak, så vil jeg anslå at hvis det går over fire - fem måneder før situasjonen er avklart, eller før de får hjelp for sine plager, så er risikoen ganske stor for at det utvikler seg i mer kroniske retninger for de som har problemer, sier Varvin.

Journalens spørreundersøkelse viser at hele 86 prosent av mottaksledere mener at traumer fører til en forverring av psykiske plager hos asylsøkerne.

 

Konsekvensene av ubehandlede traumer

En av de viktigste faktorene for å behandle asylsøkere som sliter med psykiske plager, er å oppdage det tidlig nok.Gunnhildur Arnadottir er helsefagligansvarlig ved Ila statlige mottak hun bruker flere ulike metoder for å fange opp psykisk uhelse.

– Jeg er en del ute i miljøet og får tips fra mottaksansatte. Det samme gjelder fra voksenopplæringen når de har kartleggingssamtaler med beboerne. De er veldig flinke til å sende bekymringsmelding til oss når det ser ut som asylsøkerne ikke har det bra, forteller hun.

Arnadottir forteller videre at psykiske problemer påvirker integreringen.

– For mange av symptomene påvirker læring, hvis de ikke har sovet og hvis de er skikkelig skvettne og alt går i hundre i hodet, så er de ikke akkurat i stand til å lære seg et nytt språk.

Les også: Asylsøkere risikerer å ikke få psykisk helsehjelp 

Ønsket ikke leve lenger

Det finnes ikke offentlige tall over hvor mange som tar livet sitt på norske asylmottak. I vår undersøkelse stilte vi derfor spørsmål om mottaksledere ved ordinære mottak hadde opplevd selvmordsforsøk eller selvmord siden 2013.

Les her dersom du lurer på hva vi fant ut.

Hva Daniel ville gjort dersom han ikke fikk hjelp er han ikke i tvil om.

– Jeg ville tatt livet mitt. Det er jeg sikker på. For på det tidspunktet var jeg så deprimert, og gråt hele tiden. Jeg stengte meg selv inne på rommet mitt, og var veldig inneslutta. Jeg snakket ikke med familien min eller vennene mine. Daniel i dag, er ikke den samme som den Daniel jeg var da, forteller han.

Ventetid fremkaller lidelse

Psykiater og forsker, Sverre Varvin, påpeker at for å hjelpe asylsøkere på mottak spiller forholdet på mottaket inn, og at ventetiden på asylsøknaden er så kort som mulig. Han mener at denne ventetiden fremkaller veldig mye lidelse for asylsøkere.

– Det er noen grupper som er mer sårbare enn andre grupper som kommer hit, og det gjelder de som har krigstraumer, torturerte og det gjelder også mødre med små barn. Forsvarlig hjelp vil da være at man så tidlig som mulig identifiserer disse menneskene, sier han.

Per dags dato har Helsedirektoratet ingen oversikt over hvor mange pasienter som ikke får hjelp selv om de er henvist av sin fastlege. Statistikken Helsedirektoratet hadde over antall avviste henvisninger i psykisk helsevern viste seg å være helt feil. 

Mottaksleder, Marthe Aasen, påpeker også at ventetiden på asylsøknaden og bosettingen som går igjen hos asylsøkerne ved Bjørnebekk asylmottak, i tillegg er det en ekstra usikkerhet fordi mottaket skal legges ned til sommeren.

– Det er ventetiden for å få avgjort søknaden sin. Det er ventetid i forhold til om de skal reise hjem igjen eller ikke. Det er ventetid i forhold til om de skal bosettes, når og hvor. Og nå er de jo i en spesiell situasjon i og med at mottaket skal legges ned. Mange som sitter her de aner jo ikke hvor de skal, og er engstelig for å miste det de har, sier Aasen. 

Frivillig arbeid som medisin

Daniel forteller at han ikke er en innesluttet person lenger. Han engasjerer seg i flere frivillige organisasjoner. Det mener han har vært med på å gjøre ham frisk.

– Når jeg begynte med frivillig arbeid, og hørte alle de forskjellige historiene fra folk, så sa jeg til meg selv; “De trenger hjelp, så glem dine problemer og hjelp dem”. I dag jobber jeg med mange organisasjoner, og det er jeg glad for. Helt ærlig, så er jeg stolt av hva jeg gjør, sier Daniel.