Polariserte medier bidrar til mindre pressefrihet

I en fersk rapport fra Freedom House får USA 23 poeng, noe som er to poeng mer enn året før - en negativ utvikling for pressefriheten i landet.

I begrunnelsen viser Freedom House, en uavhengig organisasjon som rangerer nasjoners pressefrihet, til tre hovedpunkter. Et av dem er en den økende politiske polariseringen i de amerikanske mediene, som forverret seg under fjorårets valgkamp. 

I USA finnes det nyhetsorganisasjoner som har en politisk tendens, selv om de ikke får økonomiske bidrag fra noen politiske partier.

To eksempler er MSNBC, som blir regnet som en liberal nyhetsorganisasjon, og Fox News, som blir regnet som en konservativ nyhetsorganisasjon. 

– Må skille nyheter fra meninger

Politisk reporter i New York Times, Alexander Burns, mener at den økende polariseringen i USA krever at journalister i politisk nøytrale medier hever standarden på sitt eget journalistiske arbeid. 

– For folk som jobber for nyhetsorganisasjoner som ikke er ideologisk drevet eller drevet av politiske synspunkt, er det en reell utfordring å kommunisere med leserne og formidle informasjon. Vi er i et miljø der folk som ikke liker det de hører fra deg veldig lett kan vende til en nyhetsorganisasjon som forteller dem hva de ønsker å høre, forklarer Burns. 

Lynn Walsh er president i Society of Professional Journalists, journalist og sjef for en gruppe undersøkende journalister ved TV-stasjonen NBC San Diego. Hun mener at noe av problemet er at journalister må bli flinkere til å markere skillet mellom journalistisk arbeid og meninger. 

– Jeg tror generelt at vi som journalister ikke nødvendigvis gjør en god nok jobb med informasjonen vi skriver, publiserer og deler. Vi jobber ikke godt nok med å skille mellom hva som er nyheter og hva som er meninger, sier Walsh. 

Etiske regler uten konsekvenser

Society of Professional Journalists har et sett med etiske regler de oppfordrer alle journalister til å ha et forhold til. 

I motsetning til den norske Vær Varsom-Plakaten får det ingen konsekvenser dersom man bryter de etiske reglene i USA. 

Presidenten for SPJ mener likevel at de etiske retningslinjene står sterkt blant hele pressen i USA.

– Jeg tror at de fleste journalister bruker reglene som et utgangspunkt, eventuelt bruker en egendefinert utgave av reglene. Hvis vi snakker om journalister som rapporterer og deler nyheter, ikke meninger, tror jeg reglene står sterkt, og at det er noe folk tar veldig seriøst, sier Walsh. 

Burns mener derimot at det går et klart skille når det gjelder hvordan journalister forholder seg til de etiske reglene utifra hvilke nyhetsorganisasjoner de jobber for.

– Jeg tror helt klart at medier som har en politisk retning har lavere standarder for hva slags informasjon som presenteres som virkelig viktige nyheter. I noen tilfeller også lavere standarder for nøyaktighet, sier Burns. 

Burns mener slike nyhetsorganisasjoner har vært veldig flinke til å provosere folk og til å få klikk på nettsidene sine. 

– De har fanget oppmerksomhet ved å designe innhold, og i noen tilfeller forvrenge informasjon for å få folk til å hisse seg opp, få bred sirkulasjon og høye trafikknumre, sier Burns.  

Mener situasjonen er bekymringsfull

Katherine Fink er professor i media og journalistikk ved Pace University i New York. Hun synes det er bekymringsfullt at nyhetsorganisasjoner lener seg på en side av den politiske skalaen for å snevre inn målgruppen sin. 

– Jeg tror det er en stor bekymring, og det synes folk i mediebransjen også. Før pleide nyhetsorganisasjoner å føle en forpliktelse til å appellere til et stort publikum, nå er tendensen å ha en mer spesifikk målgruppe, sier professor Fink. 

Hun mener at alle anerkjenner at det nå er en tendens til å søke opp og lese nyheter som støtter deres eksisterende oppfatninger, men at det ikke er noen som har kommet opp med gode ideer om hva man skal gjøre med problemet. 

Større problemer

Audrey Camp har bodd i Norge i seks år og er leder for foreningen Democrats Abroad. Hun får hovedsakelig nyheter gjennom amerikanske medier og vil ikke legge all skyld på pressen for den polariserende trenden blant mediene.

– For meg er ikke det største problemet mediene, men at vi har en mentalitet i USA som oppmuntrer folk til å stadig se etter forsterkninger av sine egne synspunkter, sier Camp.

Camp innrømmer at hun til tider gjør det selv, men at hun prøver å holde det til et minimum.  

– Alle har rett til en mening, men det er ikke det samme som at alle er like intelligente og like kvalifiserte til å ta beslutninger, sier Camp.

Professor Fink mener at visse nyhetsorganisasjoner har en liten politisk tendens ikke er det store problemet. Hun mener at kjernen til medienes rolle i polariseringen ligger i hvordan de er bygget opp økonomisk. 

–  Jeg har sett studier som viser at Norge og andre nord-europeiske land har mer finansiering til media generelt. I USA er det veldig reklamebasert og veldig privatisert, sier Fink. 

Hun mener at kombinasjonen av mye privat finansiering og måten nyheter konsumeres på i dag har bidratt til politisk polarisering i mediene.   

–  Alt er på nettet, alt er kjapt, og nyhetsorganisasjoner konkurrerer veldig hardt for publikum. Så jeg tror det er en stor faktor, sier Fink. 

Se videointervju med Førsteamanuensis Bente Kalsnes som forklarer forskjellene mellom norske og amerikanske medier