Frykter for kildevernets fremtid

– Det har etablert seg en mer og mer aggressiv holdning mot journalister i USA, og under den nåværende regjeringen vil det nesten garantert bli verre, sier forfatter Mark Bowden.

Han jobber også som journalist for The Atlantic og Vanity Fair, og nå mener han at han ser en utvikling som gjør ham bekymret for kildevernets fremtid i USA.

I februar gikk Donald Trump sterkt ut mot bruken av anonyme kilder. Han uttalte blant annet at han ikke syntes det burde være lovlig. 

– De burde ikke få lov til å bruke en kilde med mindre de også har med navnet deres. La navnet være med, sa Trump til publikum, ifølge Fortune.

– Hvis en kilde sier; "Donald Trump er en forferdelig person", la dem si det til meg direkte, fortsatte presidenten.

Dette skapte sterke reaksjoner blant journalister.

– Det kan virke som Trump misforstår hva journalistikkens rolle egentlig er, sier Bowden.

Fikk bot for å beskytte kilde

I 2003 opplevde Bowden selv å bli innkalt for å vitne mot en kilde han hadde intervjuet i forbindelse med flere artikler i Philadelphia Inquirer. Av prinsipielle årsaker nektet han å gjøre dette, og han ble straffet med en bot på 40.000 dollar som avisen betalte for ham.

– Det er ingen landsdekkende lov som beskytter journalisters rett til å ikke avsløre kilders identitet. Noen stater har fastslått egne individuelle lover som kalles "shield-laws", sier Bowden.

Journalisten tror heller ikke det er noen sjanse for å få en landsdekkende lov om kildevern de neste fire årene.

– Det kommer nok ikke til å skje under den nye regjeringen til Trump. Jeg tror faktisk heller det går andre veien, og at de statene som allerede har lovfestet kildevern kan oppleve at de blir enda vanskeligere å gjøre kilder anonyme, fortsetter Bowden. 

– Går utover journalistikkens kvalitet 

– Jeg synes holdningen til regjeringen, inkludert rettssystemet og politet, blir mer og mer fiendtlig innstilt mot alle ytringer som er ansett som kritiske mot det nåværende styret, sier Bowden.

Han mener at den overhengende frykten for å bli straffet for å beskytte kilder, kan ha alvorlige konsekvenser for pressefriheten og hvilke saker journalister velger å følge opp.

– Når rettssystemet har makt til å tvinge journalister inn i retten for å vitne mot kilder har det en direkte påvirkning på den journalistikken man velger å lage. Det koster penger for avisene å ansette advokater til å forsvare journalistene deres, og da kan det fort bli dyrt å lage kritisk journalistikk, sier Bowden.

PEN America: – Begrenset hvor mye Trump kan endre

Gabe Rottman, Washington-direktør for PEN America, en forening for journalister og forfattere som jobber for å bevare presse- og ytringsfriheten rundt om i verden, er enig med Bowden.

– Journalister møter store utfordringer når det kommer til utvidelsen av myndighetenes sikkerhetsovervåkning, som kan bli brukt til å identifisere kilder, sier Rottman, som påpeker at journalister møter enda større utfordringer med å beskytte kilders identitet enn tidligere på grunn av moderne teknologi.

Likevel mener han det er viktig å påpeke at det er begrenset hvor drastiske endringer som kan skje under den nye regjeringen, til tross for at presidentens utsagn kan virke urovekkende. 

– Siden det ikke finnes noen landsdekkende lov om kildevern, vil det heller ikke være lett for Trump å avskaffe det i de statene som faktisk har det, sier Rottman. 

Han frykter likevel at lover om nasjonal sikkhertsovervåkning kan misbrukes.

– Det er en risiko for at de vil bruke dette for å prøve å avdekke identiteten til kilder som har bidratt til negativ publisitet. Det ville vært svært alvorlig, sier Rottman.

Pressefriheten kan bli satt på prøve

Organisasjonen Freedom House, som jobber for frihet og menneskerettigheter, mener også at det er alvorlig at presidenten fronter en slik holdning.

– Bruken av anonyme kilder er veldig viktig i undersøkende journalistikk. Mange saker hvor det har vært oppdaget kritikkverdige forhold hos regjeringen eller i bedrifter, som for eksempel i Watergate-saken, ville ikke blitt avdekket uten bruken av anonyme kilder, sier Jennifer Dunham. Hun er direktør for forskning og står bak den årlige rapporten "Freedom of the Press" hos Freedom House. 

Dunham sier videre at det ikke finnes noe bevis for at den nåværende situasjonen i USA har påvirket journalisters evne til å beskytte kildene sine, og at det heller ikke er blitt gjort noen aktive grep fra regjeringens side for å begrense denne delen av pressefriheten.

Likevel tror hun at Trumps uttalelser, og den nye regjeringens holdning mot media, kan bli en utfordring de neste årene.

– Med tanke på hvordan regjeringen har valgt å ordlegge seg, kan det være at institusjoner som skal beskytte pressefriheten vil bli satt på prøve de neste fire årene. Likevel har amerikansk lov historisk sett stått i mot alle trusler mot prinsippene til pressefriheten, sier Dunham. 

– Anonymiserer kanskje litt for mye

Tilbake i Philadelphia påpeker Mark Bowden også at noen amerikanske journalister kan være tilbøyelige til å anonymisere litt for fort.

65-åringen underviser selv i journalistikk ved University of Delaware, og oppfordrer til gjennomsiktig kildebruk.

– Jeg tror det er viktig at journalister jobber mer for å få kilder til å ville gå ut med navn, rett og slett fordi det gjør sakene mye mer troverdige og pålitelige. Likevel er det også veldig ofte gode grunner til å beskytte kildens identitet. Det å ha muligheten til å gå til en journalist med viktig informasjon, og vite at man blir beskyttet om nødvendig, er utrolig viktig for et fritt samfunn, avslutter Bowden.