Kvinnelig journalist drept i Kabul

Den kjente TV-journalisten var på vei til jobb i det afghanske parlamentet da hun ble skutt av to menn på motorsykkel 11. mai i år. To dødelige kuler traff henne i brystet, ifølge RadioFreeEurope. 

Drapet har vekket stor internasjonal oppsikt. Flere menneskerettsaktivister mener myndighetene gjorde for lite for å beskytte Mangal, som mottok flere trusler i forkant av drapet.

Najiba Ayubi, journalist og leder for den afghanske avdelingen av International Association of Women in Radio and Television, sier at drapet preget kvinnelige journalister i Afghanistan: 

– Alle journalister, særlig kvinner, var veldig bekymret. Vi følte oss ikke trygge, sier hun.

Ayubi visste godt hvem Mangal var, og jobbet i samme miljø som henne i flere år. Hun forklarer at afghanske kvinner som står frem og kjemper for frihet og likestilling har mange fiender:

– Når vi går ut av huset, frykter vi at vi ikke kommer hjem igjen, sier hun.

– Nedslående statistikk 

For Afghanistans journalister var 2018 det dødeligste året siden Taliban-regimet falt i 2001. I alt ble 16 journalister drept i en serie bombeangrep i 2018

– Fjorårets statistikk over drepte journalister i Afghanistan er nedslående. På denne tiden i fjor ble ni journalister drept bare på en dag, og disse ble målrettet angrepet for å gjøre jobben sin, forklarer Marte Høiby, stipendiat ved OsloMet. 

Hun har forsket på journalisters sikkerhet i områder med krig og konflikt, og mener den siste tidens drap i Afghanistan er et svært alvorlig tegn på at pressefriheten er i ferd med å innskrenkes ytterligere.

– I Afghanistan, som i flere andre land der det er et visst konfliktnivå, møter journalister press fra flere hold samtidig, og dette gjør dem ekstra sårbare. De presses til å velge side, og det blir vanskelig å gjøre en god jobb som journalist, utdyper hun.

Freedom House gir Afghanistan en score på 60 av 100, der 100 indikerer lavest pressefrihet. Korrupte politiske tjenestemenn utgjør en permanent trussel mot journalister, media og pressefrihet i Afghanistan, og kvinner er spesielt sårbare i områdene hvor den fundamentalistiske propagandaen er sterk. 

Sammensatte årsaker

Ifølge Høiby kan det være vanskelig å fastlå om kvinnelige journalister blir angrepet fordi de er journalister, fordi de er kvinner eller fordi de er kvinner som jobber som journalister.

– Mange steder i verden er likestilling et farlig tema. Noen steder er journalistyrket, og særlig kritisk politisk eller undersøkende journalistikk, ansett som en upassende jobb for kvinner. Kvinner som trosser disse ideene, lever farlig, forklarer Høiby. 

Hun legger til at drapet på Mangal er omstridt, og at det er usikkert om det kan knyttes til hennes rolle som journalist.

– Noen spekulerer i om drapet kan henge sammen med en familiekonflikt, og setter det på den måten i et kvinnesaksperspektiv, fortsetter Marte Høiby.

For to år siden valgte nemlig Mangal å skille seg fra ektemannen etter påstander om vold i hjemmet, og flere tror denne konflikten kan ha sammenheng med drapet.

– Redde for å ytre seg i media

Najiba Ayubi mener drapet på Mangal trolig har tilknytning til forhistorien med eksmannen, og at drapet angivelig ikke skal ha skjedd på bakgrunn av jobben hennes.

Hun mener likevel at kvinner som står frem i offentligheten har mange fiender, og er mer utsatt for trafficking eller voldtekt. 

– De kvinnene som er synlige i samfunnet, og de som tør å snakke åpent, er svært utsatt. Mange kvinner er derfor redde for å ytre seg i media, sier Ayubi.

Faren til Mangal har uttalt til BBC at han håper drapet på Mangal vil få myndighetene til å begynne å beskytte kvinner som vil jobbe utenfor hjemmet, og som har en viktig stemme i samfunnet.