På kollisjonskurs med Vesten
Atomavtalen mellom Iran og USA har de siste årene vært mye omtalt. Men konflikten mellom landene er ikke ny.
Iran
Hovedstad: Teheran
Innbyggere: 84 659 711 (2021)
Grenser til: Irak, Tyrkia, Armenia, Aserbajdsjan, Turkmenistan, Afghanistan og Pakistan
Språk: Persisk
Religion: Islam
Styreform: Teokratisk republikk
Kilde: https://snl.no/Iran
Siden før andre verdenskrig har Iran hatt et anspent forhold til Vesten. I nyere tid har denne konflikten hovedsaklig dreid seg om Irans atomprogram.
Dette førte til en atomavtale mellom Iran og flere vestlige land i 2015. I 2018 trakk derimot daværende president Donald Trump USA ut av denne avtalen, noe som førte til enda hardere fronter mellom landene.
Sanksjonene
Iran har en historie med sanksjoner fra vestlige land siden revolusjonen i 1979. Olje- og handelssanksjoner ble innført blant annet for støtte til terrorgrupper, brudd på menneskerettigheter og ikke minst anrikning av uran. Andre land i Midtøsten, som Israel og Saudi-Arabia, er særlig bekymret for muligheten for at Iran skal utvikle atomvåpen.
I 2003 ble det kjent at Iran hadde to atomkraftverk som ikke var rapportert til Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA). Det førte til frykt for en fremtidig atomkrise. I håp om å stanse det iranske atomprogrammet innførte FNs sikkerhetsråd sine første sanksjoner mot landet i 2006, og forsøkte å presse Iran til å inngå en avtale.
Etter at sanksjonene i 2006 så ut til å ha liten virkning innførte EU og USA en rekke nye økonomiske sanksjoner i 2011. Daværende generalsekretær i FN, Ban Ki-Moon, sa i 2012 at sanksjonene førte til inflasjon, økte levekostnader, en oppgang i arbeidsledighet og mangel på nødvendige ressurser, inkludert medisin, for det iranske folket.
Etterkrigstidens upopulære leder
Fra 1953 ble Iran ledet av sjah Muhammad Reza Pahlavi, etter et kupp gjennomført med støtte fra USA. Han tok stadig mer makt i landet, gjennomførte flere reformer og anerkjente Israel. Det siste skapte sterke reaksjoner i den arabiske og muslimske verden.
Opposisjonen mot sjahen ble tidlig slått hardt ned, men vokste utover 60- og 70-tallet. Studenter og forretningsfolk, med støtte fra religiøst ortodokse muslimer, ropte stadig høyere om reform.
Opposisjonen samlet seg rundt innflytelsesrike ayatollah Khomeini, som levde i eksil fra 1963. Sommeren 1978 brøt store demonstrasjoner ut i landet. Det ble stadig vanskeligere for sjahen å holde på makten.
Denne konflikten er blitt kjent som den islamske revolusjonen.
En ny orden
I 1979 returnerte ayatollah Khomeini fra eksil i Frankrike. Protester og streik hadde gjort det umulig for sjahen å kontrollere landet sitt. Dette ga Khomeini muligheten til å gripe makten, og Iran ble omgjort til en islamsk republikk.
All industrien i Iran ble nasjonalisert, samtidig som landet brøt de store kontraktene det hadde med utenlandske selskaper. Iran bestemte seg også for ikke å betale utenlandsgjelden landet hadde fått under sjahen.
Under revolusjonen surnet forholdet til USA, blant annet fordi iranske studenter okkuperte USAs ambassade i Teheran og holdt rundt 50 gisler mellom 1979 og 1981. Dette forholdet har siden ikke blitt stort bedre.
Presteskapets styrende hånd
I tiden etter revolusjonen utvidet Khomeinis etterfølger, Ali Khamenei, den øverste lederens og det religiøse lederskapets makt ved å revidere grunnloven fra 1979.
Selv om Iran har en folkevalgt forsamling, så ligger den reelle makten hos den øverste lederen og de geistlige. De geistlige blir ikke valgt, men utpekt, og er delt inn i forskjellige råd som kan overstyre de demokratisk valgtes beslutninger.
De iranske myndighetene kontrollerer et strengt sjiamuslimsk regime, hvor religions- og trosfrihet systematisk undertrykkes. Det er ulovlig for barn av muslimske foreldre å konvertere til en annen religion, eller å bli ateist, og bare sjiamuslimer slipper til i politiske roller.
Sunnimuslimer, religiøse innen andre religioner, og ateister diskrimineres og kan risikere å bli straffeforfulgt for sin tro.
Rouhani og atomavtalen
I 2013 ble Hassan Rouhani valgt til president. Etter en konfronterende utenrikspolitikk ledet av hans forgjenger, tok den nyvalgte presidenten en fullstendig helomvending. Han gikk til valg på å forbedre Irans diplomatiske bånd til Vesten, og gjenoppta internasjonale atomforhandlinger.
Dette ble tydelig etter Rouhanis telefonsamtale med Barack Obama, den første direkte samtalen mellom en iransk og en amerikansk leder siden 1979.
I juli 2015 kom den endelige avtalen mellom Iran og en gruppe stater kjent som P5+1 (USA, Kina, Russland, Frankrike, Tyskland, Storbritannia). Avtalen ble kjent som Joint Comprehensive Plan of Action, eller JCPOA, og fjernet noen av sanksjonene som Iran var påført.
I gjengjeld måtte Iran gå med på restriksjoner om hvor mye anriket uran de kunne produsere og lagre, i tillegg til å gi observatører fra IAEA fri tilgang til å undersøke om de overholdt disse kravene.
Tilbake til forhandlingsbordet
President Joe Biden var tidlig ute med å si at han ønsket USA tilbake inn i atomavtalen med Iran, og etter flere forhandlingsrunder kan det virke som om partene er nære med å gjenopplive avtalen, dog med noen modifikasjoner.
Washington Post rapporterer at diplomatene har gått bort fra den originale planen om gradvis nedtrapping av Irans restriksjoner, og heller var fokusert på å komme til enighet om en liste med krav for hver side.
Få detaljer om hvilke endringer det forhandles om er kjent. Irans diplomat Abbas Araqchi har tidligere uttrykt at de ikke føler at alle deres krav blir lyttet til.
Lite til folk flest
Ifølge the World Factbook er Iran en av de største produksjonene av olje og gass i verden, og landet er avhengig av å eksportere disse varene.
Etter at atomavtalen ble undertegnet i 2015, har Irans inntekter sakte, men sikkert, økt. Ifølge tall fra World Bank økte inntekten med nesten 70 milliarder dollar per år mellom 2015 og 2018.
Denne veksten ser derimot ikke ut til å ha påvirket befolkningen stort. Inntekten generelt i landet har i samme periode gått ned.
Før koronapandemien ble befolkningen under fattigdomsgrensen målt til 14 prosent. Det er derimot forventet at pandemien, inflasjon og dyrere levekår kan dytte dette tallet opp 20 prosentpoeng.
Rik kulturell bakgrunn
Tross dagens konflikter har Iran en rik kulturell bakgrunn. Landet er en av de eldste kulturnasjonene i verden, som leder tilbake til Perserrikets storhetstid flere hundre år før vår tidsregning.
Mellom år 950 og 1500 hadde Iran, da Persia, en litterær oppblomstring. Flere av de store dikterne fra denne tiden var fra Persia.
Dagens iranske kultur er tett vevd sammen med sjiamuslimsk tro. Dette har i moderne tid gitt landet flotte moskeer. Det har derimot gjort det vanskeligere for den persiske litterære kulturen å leve fritt.
