Eliten styrer libanesiske medier
Politiske og religiøse grupper støtter mediene økonomisk for å sikre egne interesser. Det fører til selvsensur blant journalister.
Medielandskapet i Libanon har siden borgerkrigen i 1975 vært mangfoldig, der mediene dekker ulike temaer med forskjellige vinklinger. Slik har landet bevart en grad av ytringsfrihet.
– Årsaken til mangfoldet er at Libanon er sammensatt av mange ulike religiøse grupper, sier Kjetil Selvik, som er seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).
Taif-avtalen, som ble inngått i 1989, skal sikre et system med både kristent og muslimsk styre av landet. Uten denne avtalen ville man risikert en mer ensidig journalistikk, forklarer Selvik.
Partiene eier nyhetskanalane
Det er i stedet økonomien som i stor grad bremser den frie og uavhenige journalistikken i Libanon.
– Staten finansierer ikke journalistikken. Derfor er det eliter som spytter inn pengene, sier Selvik.
Seks av åtte radiostasjoner er eid av politiske partier som også eier TV-kanaler og aviser, ifølge Reportere uten grenser. Det politiske partiet og militantgruppen Hizbollah eier for eksempel TV-stasjonen Al-Manar.
Les også: Optimisme etter at Hizbollahs mistet makten
– Det er ingen formell sensur i landets medier, der alt blir lest og kontrollert, men dersom journalistene skriver negativt om eiernes interesser, vil de miste pengestøtten, sier Jacob Høigilt, som er førsteamanuensis i midtøstenstudier ved Universitetet i Oslo (UiO).
Journalistene velger derfor i stor grad å sensurere seg selv.
De siste årene har nemlig mektige personer brukt rettsvesenet til å forfølge journalister som skriver ting de ikke liker. Ærekrenkelse av offentlige tjenestepersoner er ulovlig.
– Nesten hva som helst kan konstrueres til å være personangrep eller trakassering av myndighetspersoner, utdyper UiO-forskeren.
Les også: Kvinnelige journalister i Libanon blir trakassert
Tror ikke på umiddelbar endring
Ettersom de politiske partiene har så stor innvirkning på medielandskapet, kan vårens valgresultat føre til endringer. Det er fordi journalistikken er så tett knyttet opp mot det de mektige grupperingene ønsker å formidle.
Likevel sier NUPI-forsker Selvik at det er for tidlig å uttale seg om konsekvensene av valgresultatet.
– Problemet med journalistikken i Libanon handler først og fremst om økonomi, og det vil ikke bli løst over natten, sier Selvik.
Etter at regjeringen i Libanon i 2019 annonserte nye sparetiltak, førte det til en voldsom protest blant befolkningen i landet. Demonstrantene protesterte mot den økonomiske krisen i landet, og mot den korrupte politiske eliten. Protestene førte til at det ble opprettet flere nye kanaler som delte informasjon om demonstrasjonene.
– Det har vokst fram kritisk og uavhengig journalistikk etter protesten i 2019, sier Selvik.
Han legger til at antallet uavhengige og kritiske journalister også har økt de siste årene.
