Finansieres av statsreklame
Østerrikske medier er avhengige av å selge reklame til statlige organer. Det utfordrer medienes selvråderett, mener eksperter.
Den østerrikske pressestøtta utgjør ti millioner euro, om lag 80 millioner kroner, per år. Til sammenlikning støttes norsk presse med 360 millioner i året.
For å overleve selger østerrikske medier spalte- og reklameplass til statlige organer. Ifølge nyhetskanalen Metropole, havner brorparten av budsjettet hos tabloidpressen.
I 2020 gikk 67 millioner euro til dagsavisene. 33,6 millioner av disse kom fra reklamer i aviser på nett og papir, mer enn dobbelt så mye som i 2019. Dette sier Medienhaus Wien i en rapport fra 2021.
Partisk presse
Den tidligere østerrikske lederen i Reportere uten grenser (RSF), Rubina Möhring, uttrykte bekymring over det svekkede mediemangfoldet. Hun mente det får direkte konsekvenser for befolkningens mulighet til å delta i det østerrikske demokratiet.
– Det kan se ut til at den politiske makteliten disponerer disse midlene ukritisk. Å spytte penger i tabloidaviser med sensasjonelle titler og lite substans er ikke i samfunnets beste interesse. Og det er vi som betaler for det, sier Möhring til Metropole. Möhring døde i mars i år.
– De siste tre årtiene har mediefinansieringen gitt for mye til de store mediene, og dermed hindret mediemangfoldet i å vokse, sier Friedrich Hausjell, leder i RSF Østerrike til Journalen.
Skjevfordelingen bidrar til å presse de mindre, uavhengige aktørene ut av markedet, mener han. Som følge av det har Østerrike sett et enormt frafall av mindre lokal- og regionalaviser de siste tiårene.
Eksperter er bekymret
Reportere uten grenser (RSF) er bekymret for utviklingen i finansieringsmodellen til østerrisk presse. De mener den svekker pressens uavhengighet og legger til rette for omfattende korrupsjon.
Korrupsjonsproblemet ble spesielt tydelig da tidligere rikskansler Sebastian Kurz måtte gå av etter anklager om å ha kjøpt positiv omtale i tabloidpressen i fjor.
Christiana Jankovics, journalist i ORF, sier til Journalen at utenom offentlig informasjon betaler staten i stor grad for positiv omtale av politikere, planer de har og jobben de gjør.
– For eksempel skrives det om en politiker som besøker et gamlehjem med et bilde av blide eldre damer, men det skrives ingenting om problemene i eldreomsorgen, sier hun.
Hun sier videre at sakene som kjøpes av staten kan ligne mer på PR enn journalistikk.
Økende skjevfordeling
Fra 2019 til 2020 økte summen staten kjøpte reklameplass for med hele 70 prosent. Hovedårsaken til utviklingenet var det økte behovet for folkeopplysning under koronapandemien.
Kun elleve prosent av mediene som mottok penger gikk under det som blir kalt kvalitetsmedier, mens over halvparten gikk til tabloidmedier.
– Støtte fra myndighetene er spesielt viktig for kvalitetssterke aviser. Det er bare syv til femten prosent som leser disse, og det er ikke nok til å overleve på salg eller annonseinntekter, sier Jankovics.
Gregor Kucera er journalist i Wiener Zeitung, Verdens eldste gjenlevende avis. Han beskriver at avisen har levd med en overhengende trussel om konkurs i flere år.
– Selv om vi er statseide er vi helt selvstendige, fordi vi er så små. Ingen reklame, fordi ingen vil bruke penger på annonser hos oss, sier Kucera til Journalen.
Det har ikke bare vært de største avisene som har nytt godt av støtten. Et eksempel som trekkes fram i Metropole er et magasin om vin som fikk en økning på 438 prosent i statsreklame i 2020 (250 782 euro). Det til tross for at de kun har et opplag på 142000 i et spesifikt område.
Digitalisering
Digitaliseringen av mediene de siste årene har svekket medienes inntektsmuligheter. Reklameinntekter som tidligere gikk til pressen, går nå til sosiale medier som fungerer som distributører.
– Resultatet blir at redaktørstyrte medier er underbemannet, og det blir flere og flere PR-ansatte på politikerne og næringslivets side, sier Hausjell.
Den 24.mars i år vedtok et bredt flertall i riksdagen at det skal bevilges 20 millioner euro hvert år fremover for å hjelpe pressen med overgangen til digitale medier. "Hensikten er å styrke kvaliteten, mediemangfoldet og Østerrike som mediested," står det på det østerrikske parlamentets nettside.
Digitaliseringen av mediene byr også på utfordringer. Ikke-privateide medier i Østerrike får ikke lov til å publisere saker utenfor sine egne kanaler, for eksempel i sosiale medier.
– Det gjør at unge mennesker ikke oppsøker disse nyhetsmediene og at lesertallet ikke har mulighet til å vokse, sier Jankovics.
