– Helt absurd lang kø

Leipziger Buchmesse, bokmessen i Leipzig, er en årlig tradisjon i Tyskland, og i år var Norge plukket ut som gjesteland. Bokmessen varte i fire dager, fra 27. til 30. mars.

Siden Norge var årets gjesteland, var det flere norske forfattere enn vanlig som fikk presentere bøkene sine på messen. Totalt fikk 50 norske forfattere ta turen til Leipzig.

Overveldet

Linn Strømsborg er en av forfatterene som fikk presentere den nyeste boken sin, Faen, faen, faen, for tyske leseentusiaster. Da Journalen ringer, sitter forfatteren på toget fra Tyskland til Danmark. Etter noen hektiske dager er hun er på vei hjem igjen til Norge.

– Hallo? Hører du meg? Det er kanskje litt bråkete her, spraker det litt utydelig fra mobilen.

Hun er en av de norske forfatterene som allerede er et kjent navn for mange tyske lesere. Grunnen til dette er romanen fra 2019, Aldri, aldri, aldri, som solgte bra i Tyskland.

Hun har tidligere hatt boksigneringer, men er overveldet av oppmøtet på bokmessen i Leipzig. Ordet koko er blant adjektivene Strømsborg bruker for å beskrive sin opplevelse av Tysklands nest største bokmesse.

– Det var helt absurd lang kø da jeg skulle signere bøker! Jeg har aldri opplevd noe lignede i Norge, men kanskje det er effekten av å være en internasjonal forfatter. Det er jo det jeg er for de tyske leserne, noe som er rart og gøy, slår Strømsborg fast.

Utsolgt

I løpet av langhelgen har hun hatt to høytlesninger og signeringer, noe som beskrives som litt skummelt.

– Jeg er alltid veldig nervøs før sånne høytlesninger, men heldigvis hadde jeg med meg oversetteren for boken min, Karoline Hippe. Hun var veldig betryggende, og nervene forsvant så fort vi satte i gang med lesingen. Jeg endte opp med å kose meg, og den halvtimen vi hadde på scenen, gikk utrolig fort, ler Strømsborg gjennom telefonen.

På bokmessen møtte Strømsborg både nye og gamle lesere, og solgte ut alle eksemplarene i bokmessas egen bokhandel.

– Jeg hadde en time hvor jeg bare signerte bøker. Da fikk jeg snakket litt med leserne som ønsket å kjøpe og lese boken min. Noen av dem kjente til meg, og andre gjorde ikke. Dessverre skulle jeg ønske jeg fikk snakket mer med hver enkelt, men det var ikke tid til mye mer enn signering, en liten hilsen og en selfie innimellom.

Siden det var 50 forfattere som skulle få plass i det norske programmet, var det et stramt tidsprogram. Likevel var det ingen forsinkelser, og alle forfatterne var på plass når de skulle, ifølge Strømsborg.

Kjente og ukjente navn

I tillegg til Strømsborg fikk andre forfattere også presentere bøkene sine på den norske scenen i Tyskland.

Maja Lunde og Karl Ove Knausgård er svært populære blant tyske lesere, og deltok som æresgjester på messen. Til VG forklarer Lunde at bokmessen i Leipzig i 2017 satte fart på hennes litterære suksess i Tyskland.

– Det var denne bokmessen som var oppstarten på at Bienes historie tok sånn av. Det var her hele eventyret startet, sier Lunde til VG.

I tillegg til anerkjente og etablerte forfattere fikk også relativt ukjente forfattere prøve seg foran det tyske publikummet. Felles for alle forfatterene er at de allerede har aktuelle bøker som er oversatt til tysk. Målet med dette var å vise bredden i norsk litteratur, ifølge Margit Walsø, leder for Senter for norsk litteratur i utlandet (NORLA).

Et variert utvalg av litteratur er også noe Felix Wisotzki, presseansvarlig for den bokmessen i Leipzig, trekker frem som en høy prioritet hos arrangørene.

– Vi ønsker å skape en scene for alle former for litteratur. Alt fra høylitteratur til sakprosa, kriminalromaner, lett fiksjon, tegneserier og faglitteratur blir presentert på bokmessen, skriver Wisotzki i en e-post til Journalen.

"Lesemesse"

Videre mener Wisotzki at norsk litteratur er svært populært i Tyskland. Denne påstanden bekreftes da Journalen ringer til Margit Walsø etter dag to av den tyske messen. Det er Walsø og resten av NORLA som har stått for dialogen mellom Norge og arrangørene av bokmessen. Mot slutten av en innholdsrik dag i Leipzig svarer hun fra den norske standen.

– De norske forfatterne er stjerner her, og litteraturgleden er til å ta og føle på! Vi er omringet av både gamle og unge lesere som ønsker å bli inspirert og lar seg begeistre, sier Walsø.

Hun har allerede vært mange dager i Tyskland for å hjelpe med organisering og logistikk. Fra Tyskland forteller Walsø om en lang prosess i forkant av bokmessen.

– Før vi fikk den offisielle invitasjonen til å være årets gjesteland, måtte vi gjennom en omfattende prosess som starter mange måneder i forveien. Vi i NORLA ser på denne bokmessen som en unik mulighet for å presentere norsk litteratur og norske forfattere for et internasjonalt publikum, sier Walsø gjennom telefonen.

I bakgrunnen høres lav summing fra andre samtaler. Den norske standen er plassert midt i smørøyet av lesemessen, og Walsø forklarer at det har vært dager med mange besøkende på den norske standen. Hun bruker ordet lesemesse fordi programmet i Leipzig er rettet mot lesere, og deres forhold til forfatterne. Ikke bransjefolk og rettighetskjøpere.

Oversetterne er viktige

Hver dag har norske forfattere hatt høytlesning hvor de har presentert bøkene sine, med signeringer etter høytlesningen. Ved signeringene fikk leserne mulighet til å snakke med forfatterne.

Høytlesningen foregikk på en scene ved standen, og oversetterne av de ulike bøkene var med forfatterne på scenen. Her ble forfatterne stilt spørsmål, før det ble gjennomført høytlesning både på tysk og norsk. Oversetterne stod for den tyske høytlesningen, mens forfatterne leste på norsk. Til tross for svært lav forståelse av norsk ønsker leserne å høre et norsk utdrag for å høre ordlyden på originalspråket, ifølge Walsø.

Videre trekker hun frem oversetterne som viktige ambassadører for den norske litteraturen i Tyskland, spesielt på slike litterære arrangement.

– Oversettere er utrolig viktige for å nå et internasjonalt publikum. De snakker samme språk som leserne, noe som gjør at oversetterne fungerer som en bro mellom leserne og forfatterne, forklarer Walsø.

Ikke nok anerkjennelse

Mange av oversetterne som deltok på messen, har oversatt flere av bøkene som ble presentert i Leipzig. Siden de er med forfatterene på scenen, har oversetterne også et ganske hektisk program på messen.

Oversetteren Karoline Hippe forteller om både stress og glede i forbindelse med bokmessen i Leipzig. Hun er tysk og har lært seg norsk i voksen alder. Da Journalen tar kontakt over telefon, svarer hun på flytende norsk. På bokmessen har hun endelig muligheten til å se venner og kollegaer hun ellers bare ser en gang i året. Likevel synes hun det er urettferdig at oversettere ikke får nok anerkjennelse fra blant annet anmeldere.

– Det står mye om det fantastiske språket og presise beskrivelser i tyske anmeldelser, men det blir underkommunisert at det er oversettere som har valgt ut disse ordene, sier Hippe.

Oversettere bruker mye tid og energi på å sette seg inn i tekstene for å forstå boken og oversette på best mulig måte. Av forfatterne som deltar på messen, har Hippe oversatt bøkene til Linn Strømsborg, Oliver Lovrenski og Tore Renberg. Hun har derfor vært på scenen mange ganger i løpet av helgen, men trekker nettopp dette frem som den største utfordringen.

– Jeg er egentlig ganske introvert. For meg er det utfordrende å snakke fritt fremfor et publikum, noe som er en ganske stor kontrast fra min hverdag som oversetter. Til vanlig sitter jeg alene på et kontor, forteller Hippe.