Fikk stemmeseddelen dagen etter valget: – Det er veldig synd

Søndag 23. februar var det forbundsdagsvalg i Tyskland.

Mandag 24. februar dukket stemmeseddelen opp i postkassen til tyske Frauke Oesmann. 

Oesmann er tysk statsborger og har bodd i Norge siden 2008. Hun registrerte seg for å stemme i nyvalget i god tid før fristen, men opplevde å få stemmeseddelen i postkassen dagen etter valget.

I forkant leste hun i tyske medier at det i dette valget kom til å bli knapp tid på å få sendt stemmesedlene utenlands, og at flere tyskere i utlandet kunne komme til å bli rammet av dette.

– Jeg hadde det i bakhodet hele tiden og tenkte: "Hva om jeg er en av dem som får den for sent?" At man ikke får delta, er skadelig for demokratiet, og det er veldig synd at det ble som det ble, sier Oesmann til Journalen.

Ingen informasjon

Franziska Meisel er en annen av de mange tyskerne i Norge som har hatt lignende problemer. Denne gangen fikk hun stemmeseddelen ti dager før valget. Dette skal likevel ikke ha vært tilfelle ved tidligere valg.

– Ved forrige valg kom stemmeseddelen min for sent i posten, forteller Meisel. 

Meiser forteller samtidig at hun kjenner flere som ikke fikk stemt i år, og at de, som Oesmann, satt og ventet på stemmeseddelen som ikke kom. 

Hun opplyser i tillegg at selv om hun fikk stemmeseddelen i god nok tid til å få sendt den tilbake, har hun ikke fått noen bekreftelse på om stemmen hennes har kommet frem i tide. Det er derfor vanskelig å vite om stemmen hennes faktisk har telt i valget.

– Det er mulig å betale for sporing av stemmen, men dette er veldig dyrt og noe man selv må betale for, sier Meiser.

Stemte til høy pris

En av dem som betalte ekstra for å sørge for at stemmen nådde frem til Tyskland innen valgdagen, var Kai Hanno Schwind. Han er også tysk statsborger som bor i Oslo, og han har uttalt seg om utfordringene rundt valget i podkasten "Tyskerne".

– Jeg betalte ekstra for å forsikre meg at mine dokumenter kom frem, skriver Schwind til Journalen.

I podkasten opplyser han at dette kostet ham opptil 1400 norske kroner.

Han skriver videre til Journalen at han har fått flere henvendelser fra tyske lyttere i Norge som er bekymret for at deres stemme ikke ble registrert til valget.

Schwind mener problemet ligger i at 60-dagersfristen mellom oppløsning av forbundsdagen og nyvalget er grunnlovfestet. Han forteller at eksperter og rådgivere har fastslått at forsinkelsene ikke er regjeringen sin feil, men heller post- og budtjenester rundt verden.  

The Federal Returning Officer i Tyskland bekrefter til Journalen på e-post at de har mottatt mange henvendelser fra tyskere i utlandet angående forsinkede stemmesedler. De mener i likhet med Schwind at problemet ligger i grunnloven, og at de ikke har ansvaret for postforsinkelser rundt i verden. De skriver videre at en valgreform ikke kan vurderes av dem, men av det tyske parlamentet.

60-dagersfristen

I desember 2024 kollapset den tyske regjeringen, og kansler Olaf Scholz fikk mistillit. Dette resulterte i et nyvalg. Etter den tyske grunnloven skal nyvalg holdes innen 60 dager etter at regjeringen er oppløst. Dette kalles for 60-dagersfristen.

I løpet av disse dagene måtte partiene sette sammen valgkretskandidater og delstatslister. Stemmesedlene kunne først skrives ut etter at det var klart hvem som skulle stille til valg. I mange tilfeller kunne stemmesedlene først sendes til postvelgerne fra 10. februar, det vil si bare 13 dager før valget.

60-dagersfristen skal ifølge den tyske avisen Taz sikre at Tyskland får en ny og stabil regjering så raskt som mulig etter regjeringskollaps.

Frustrasjon over posten

I Tyskland får man stemmeseddelen tilsendt i posten og må sende den tilbake med posten. Ifølge Franziska Meisel kan man levere stemmeseddelen sin til den tyske ambassaden, som deretter sender den videre med konsulærpost.

Også hun og Frauke Oesmann mener at skylden ikke nødvendigivs ligger hos myndighetene, men hos postsystemet. De mener derfor en løsning hadde vært et digitalisert valgsystem.

Oesmann mener det ville ha vært bedre om man kunne ha levert stemmeseddelen til ambassaden, og at de så kunne ha digitalisert stemmen for dem.

– Det burde digitaliseres når postsystemet er så ustabilt at man ikke vet om stemmen din kommer frem i tide eller ikke, mener Oesmann.

Frauke Oesmann har også, som flere andre tyskere i utlandet, sendt inn en klage på at hun fikk stemmeseddelen for sent.

– Jeg ønsker ikke at valget skal bli annullert, men jeg ønsker en endring og bedre betingelser til neste valg, forteller Oesmann.

Stemmerett fra utlandet?

Likevel er det ikke alle som er enig i at tyskere i utlandet faktisk skal få delta tyske forbundsdagsvalg.

Den tyske avisen Allgemeine Zeitung har omtalt saken, og i kommentarfeltet er flere kritiske til at tyskere i utlandet har stemmerett når de ikke er bosatt i Tyskland.

– Hvorfor skal tyskere i utlandet få stemme når de ikke selv bor i Tyskland?

– Valgdeltagelse er et demokratisk prinsipp. Og selv om jeg ikke har bodd i Tyskland på lang tid, så anser jeg meg selv fremdeles som en tysk kvinne, sier Franziska Meisel.

Meisel mener også at framveksten av høyreekstremisme i hjemlandet er skremmende, og hun mener dette kan ha påvirket flere til å ville delta i valget.

Ytre høyre-partiet AfD fikk 20,8 prosent av stemmene i nyvalget i februar.

Meisel forteller videre at hun som utlending misliker å se fremveksten av ytre høyre-radikale fordi det det ikke passer med det internasjonale livet hun har.

Frauke Oesmann forteller at hun hadde et ekstra sterkt ønske om å delta i akkurat dette valget nettopp på grunn av framveksten av høyreekstremisme i Tyskland de siste årene.

– Siden høyresiden ble så sterk, føles hele situasjonen ekstra kjip. Jeg hadde et spesielt ønske om å delta denne gangen, avslutter Oesmann.