AfD: – Alt det våre motstandere sier om oss, er kommunistiske løgner

Ved årets regjeringsvalg i Tyskland fikk ytre høyre-partiet Alternative für Deutschland (AfD) 20 prosent av stemmene. De er dermed det nest største partiet i landet. Partiet omtales som høyrepopulistisk og nasjonalkonservativt, med innvandring som sin viktigste kampsak.

AfD-politiker Ronald Gläser ble i februar 2025 valgt inn i Forbundsdagen.

– Alt det våre motstandere sier om oss, er kommunistiske løgner, sier han til Journalen.

– AfD er et parti for frihet og rettferdighet, og for markedsøkonomi. Dette er de viktigste tingene.

Minner om 1930-tallet

Siden partiet ble stiftet i 2013, har de økt oppslutningen fra 4,7 prosent til 20 prosent av stemmene ved årets Forbundsvalg. Dette uten å gå bort fra sine radikale meninger.

Forfatter og historiker Astrid Sverresdotter Dypvik har skrevet flere bøker om Tyskland og tysk historie. Hun viser bekymring for utviklingen.

– Eksperter har i flere år avvist at et høyreradikalt parti får over 10% oppslutning i Tyskland. Nå har de klart å doble den estimerte maksgrensen, forklarer Dypvik.

Dypvik tror AfD har vunnet mange velgere ved å gjøre strengere innvandringspolitikk til sin kampsak i årets valg, til tross for at partiet blir mer og mer radikalisert.

Ferske tall fra innenriksdepartementene i tyske delstater viser en økning i høyreekstreme straffbare handlinger ved tyske skoler, melder nettavisen Zeit.

I mars poserte fire niendeklassinger fra Görlitz for et bilde med en såkalt white power-hilsen. Tommel og pekefinger dannet en sirkel, mens de tre andre fingrene pekte ned – en gest som er et kjennetegn blant nynazister.

Dette gjorde de på en skoletur foran Auschwitz-Birkenau.

Og dette er ett av mange nylige tilfeller.

Denne trenden gjør seg også gjeldende utenfor skolemurene. Tyskland opplever en økning av politisk motivert kriminalitet – hovedsakelig høyreekstrem – samtidig som den politiske oppslutningen på den ytre høyresiden øker. Innenriksministeren sier at det er «et dårlig tegn for den politiske kulturen».

Omfavner omstridt begrep

I fjor var en av topp-politikerene fra AfD på et møte med flere tyske høyreekstremister for å diskutere spørsmålet: «Hva er remigrasjon?».

Begrepet remigrasjon betyr i utgangspunktet at en person reiser tilbake til hjemlandet sitt – enten frivillig eller tvunget. Men i nyere tid har begrepet fått en politisk ladet betydning, og brukes som et uttrykk for masseutvisning av innvandrere og etterkommere.

Da dette kom ut i mediene, ble det en stor skandale, og møtet ble oppfattet som en hemmelig plan for massedeportasjon. Ordet remigrasjon ble sett på som så radikalt at politikeren ble sparket fra partiet. I år var «Remigrasjon for Tyskland» slagordet til AfD under valgkampen.

– Selv om AfD fikk mye kritikk første gang begrepet remigrasjon ble introdusert, førte dette til at de utvidet grensene i innvandringsdebatten. Dette gjorde nok at sjokket ikke ble like stort da de brukte det i slagordet sitt, sier Dypvik.

Hun viser til Trump som et eksempel på hvordan man etter hvert slutter å bli overrasket over atferden hans, fordi det allerede finnes en forventning om at han vil opptre på en bestemt måte. Den samme effekten har AfD hatt når det gjelder sin innvandringspolitikk.

Jenny Laube er et aktivt medlem i det sosialliberale partiet Bündnis 90/Die Grünen. Hun er skeptisk over AfDs demokratiske verdier.

– Selv om et parti er demokratisk stemt frem, betyr ikke at de er demokrater, sier Laube.

Hun mener at det ytre høyre-partiet utfordrer fundamentet til demokratiet, og kjemper for et autoritært system. Laube trekker paralleller mellom Hitlers nasjonalsosialistiske parti (NSDAP) og AfD.

Vil ha strengere innvandring

Ronald Gläser sier at partiet ikke er imot all innvandring, men ønsker en regulering.

– De som kommer til Tyskland uten de nødvendige papirene, må vi sende tilbake.

– Det betyr ikke at hver utlending må forlate Tyskland – dette er en idiotisk idé som våre motstandere muligens vil argumentere for, sier han.

Gläser sier videre at de ikke vil tolerere å slippe inn kriminelle, ekstremister eller personer som er avhengig av velferdsytelser livet ut. Partiet ønsker i stedet immigrasjon som er til fordel for Tyskland, ifølge AfD-politikeren.

Dypvik tror det er sammensatt hvorfor oppslutningen har økt. Hun trekker frem spesielt to grunner.

– Mange stemmer nok på AfD i protest mot de andre partiene. Likevel har partiet vært flinke til å utvikle seg og klarer å tilpasse seg problematiske situasjoner i Tyskland. Eksempelvis er Tysklands åpne innvandringspolitikk noe mange tyskere begynner å bli uenig med, sier Dypvik.

"Brannmuren" består

Til tross for den store oppslutningen får de ingen reell innflytelse i Forbundsdagen, grunnet det såkalte brannmurprinsippet. I praksis betyr brannmuren at ingen av de andre partiene skal samarbeide med eller stemme det samme som AfD i saker hvor de vipper resultatet.

Dypvik mener utestengelsen fortsatt består fordi andre verdenskrig sitter sterkt i minnet til mange tyskere.

– Utestengelsen handler om politisk kultur og hvordan partiene samarbeider. I bunn og grunn baserer bannmuren seg på moralske grunner. I tillegg hersker det tvil om partiet er demokratisk, sier Dypvik.

Hun viser til Adolf Hitler – i likhet Jenny Laube – og hvordan han kom til makten gjennom demokratiske valg, og gjorde om Tyskland til et diktatur.