Timbuktu aktuell med selvbiografi

Jason Diakité, bedre kjent som Timbuktu, er en av Skandinavias største og mest folkekjære artister. Han er blant annet kjent for hitlåtene ”Alla vill til himmelen” og ”Det löser sig”, og har vunnet den svenske musikkprisen Grammis hele syv ganger.

Nå prøver han seg som forfatter med boka "En dråpe midnatt". I dag inviterer han til samtale om boka, sammen med den prisbelønte kurdisk-svenske journalisten Mustafa Can kl. 19.00 på Litteraturhuset.

Diakité vokste opp i Lund i Sør Sverige med amerikanske foreldre, og var en av få ikke-hvite barn i byen. I boka skildres livet som identitetssøkende person i en familie med hvit mamma og sort pappa. Leserne får bli med Diakité på en reise gjennom ghettoen i Harlem, New York, der faren hans vokste opp, og videre til bomullsplantasjer i sør der forfedrene jobbet som slaver.

— Det man kanskje kaller for ”det andre USA” men som faktisk tilhører USA, det fattige, falleferdige, håpløse Amerika møtte meg, sier Diakité i et radiointervju til SR P1 kultur.

Mellom to kulturer

Noe som har vært gjennomgående i Diakité sitt liv er å aldri være hvit nok for Sverige, eller sort nok for det afroamerikanske samfunnet.

I ett sitat fra boken skriver ham:

— Jeg var aldri amerikansk, aldri svensk, aldri hvit, men heller aldri svart. Jeg var ingenmannslandet i verden.

I Diakité sin musikkarriere har det politiske budskapet løpt som en rød tråd, han har blant annet fått en pris av stiftelsen 5i12, som jobber mot rasisme og for menneskerettigheter. Han holdt også en antirasistisk tale med tårer i øyene i Sveriges parlament mens han holdt opp sitt svenske pass.

— Jeg krever å bli dømt ut fra mine handlinger og min personlighet. Og jeg krever å bli sett som en del av dette samfunnet, i bytte gir jeg deg livet mitt, Sverige.

Bokas tematikk aktuell

Siden Donald Trump ble valgt til Amerikas nye president har diskusjonen om rasisme pågått alle til alle døgnets timer. Noe som kan gjøre boka "En dråpe midnatt" enda mer aktuell. 

I boka skildrer Diakité det som kalles post-memory, i forskingsverden. Hvordan 1800-talets slaverier fortsatt påvirker afroamerikaner rundt i verden, og hvordan sorgen fra flere generasjon av slekten, og særlig faren til Diakité, er en del av arven hans.