Frp: – Regjeringen forsterker problemene i kriminalomsorgen

Mens vikarbruken i norske fengsler øker og voldsbruken er høy, gjør regjeringen en lønnet utdanning ulønnet. Frp mener det er et dårlig tiltak.

Jon Helgheim i Frp

Jon Helgheim (Frp) leder Stortingets justiskomité og mener regjeringen ikke forstår alvoret i bemanningskrisen i norske fengsler. 

– Jeg er redd det faktisk kan gjøre vondt verre, sier Jon Helgheim (Frp), leder av justiskomiteen på Stortinget.

I 2027 blir fengselsbetjentutdanningen gjort om til en treårig, ulønnet bachelor. 

I dag er aspirantutdanningen lønnet. Ved omleggingen til en 3-årig bachelor avsluttes ordningen med lønn under studietiden. Helgheim mener timingen er katastrofal.

– Det er for lite oppmerksomhet på de utfordringene de står i. Alle piler peker mot at det er en underfinansiering av kriminalomsorgen, som får store ringvirkninger negativt og til slutt går løs på sikkerheten til de ansatte, sier han.

Journalen har skrevet om at vikarbruken i norske fengsler kan gå på bekostning av sikkerheten. Analyser Journalen har gjort viser hvordan antall voldsavvik går opp i ferieperiodene, nettopp når bemanningen er mest presset og andelen vikarer er størst.

Les hele saken her:

Bemanningskrise i norske fengsler

Fjerner lønnet utdanning midt i en krise

Helgheim frykter også at en lengre utdanning vil gjøre kandidatene mer attraktive for andre arbeidsgivere enn kriminalomsorgen.

– De med en sånn utdanning kan tjene mer i en annen bransje. Og da mister du dem fort igjen, sier han, og trekker parallellen til politiet, hvor lønnsgapet allerede driver betjenter ut av kriminalomsorgen.

Frp vil heller åpne for at folk med erfaring fra for eksempel psykiatri kan rekrutteres inn via et tilpasset løp.

Regjeringen: – Mer utdanning er svaret

Statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet, Gunn Karin Gjul (Ap), erkjenner at kompetanseutfordringene er reelle, men mener mer utdanning er løsningen.

– Vi ser at en noe mer omfattende utdanning vil gjøre de ansatte bedre rustet til å håndtere dagens sammensatte utfordringer, som psykiske lidelser og komplekse behov blant de innsatte, sier hun.

Gjul peker på positive erfaringer med lignende endringer, slik som med tollutdanningen. Den ble en av landets mest populære utdanninger etter at den ble omgjort fra etatsutdanning til bachelorgrad i 2021.

– Ansatte melder selv om kompetansemangel og at de får oppgaver og ansvar de ikke har kompetanse til å ivareta. Dette er ofte en årsak til at de ansatte velger å forlate yrket. Økt kompetanse skal gjøre dem bedre rustet til å stå godt i arbeidet over tid, understreker hun.

– Regjeringen tar bemanningssituasjonen på alvor

Gjul understreker at regjeringen tar bemanningssituasjonen på alvor, og viser til at budsjettene til kriminalomsorgen har økt hvert år siden 2021. I statsbudsjettet for 2026 ga de 180 millioner kroner til en opptrappingsplan for å øke bemanningen.

– Det er avgjørende at kriminalomsorgen har tilstrekkelig bemanning for å følge opp de domfelte på en god måte, forebygge konflikter, sikre trygghet og gi innsatte det tilbudet de har krav på, sier hun.