– Det gjør like vondt hver gang

Mandag 24. februar var det tre år siden Russland startet sin fullskala invasjon av Ukraina. Ifølge de siste tallene fra FN har minst 12 654 sivile mennesker mistet livet og nesten 30 000 har blitt såret. I tillegg har minst ti millioner mennesker blitt drevet på flukt. FN omtaler det som den største fordrivelseskrisen i Europa siden andre verdenskrig.

29 år gamle Mykola Sherstnov er en av dem som har blitt drevet på flukt fra hjemlandet. Journalen møtte ham først i september 2024. Da fortalte Sherstnov om sin nye tilværelse i det ukrainske bofellesskapet på Grünerløkka, etter å først ha bodd på et asylmottak i Åndalsnes.

Du kan lese saken her.

Et halvt år senere forteller Sherstnov at han fortsatt bor på hybelen i Markveien, men at han er ett steg nærmere å kunne flytte i egen bolig.

En ny hverdag

– Jeg har fått meg deltidsjobb på et hotell ved siden av skolen. Der trives jeg veldig godt! Nå som jeg tjener egne penger, håper jeg å kunne flytte ut av bofellesskapet snart. Jeg gleder meg til å finne en leilighet som føles mer som et hjem, sier han.

Forrige gang Sherstnov snakket med Journalen, fortalte han at overgangen fra Åndalsnes til Grünerløkka hadde vært stor. Det var uvant med mye mennesker, bråk og liv utenfor soveromsvinduet, spesielt i helgene. Men:

– Etter min første vinter i Oslo har jeg innsett at det er bra å bo i sentrum. Du kan ikke stole på kollektivtrafikken i snøværet. Da er det kjekt å kunne gå hvor som helst, og ikke være avhengig av en buss som aldri kommer, sier han.

Sherstnov trives med andre ord på Grünerløkka. Han føler seg godt tatt imot av lokalsamfunnet, snakker stadig bedre norsk og har skapt seg en ny hverdag. Men å følge krigen i hjemlandet fra utsiden har vært tøft, og de siste månedene har vært spesielt tunge, forteller han.

– Hele det siste halvåret har vært preget av dårlige nyheter. Men etter at Donald Trump overtok som president i USA, har det tatt helt av, sier Sherstnov.

Under valgkampen var et av løftene til Trump å få en rask slutt på krigen i Ukraina. Fredag 28. februar besøkte Volodymyr Zelenskyj Det hvite hus for det som skulle være starten på forhandlinger om en våpenhvileavtale.

Men møtet endte brått etter tydelig dårlig stemning mellom partene, og Trump hevdet at den ukrainske presidenten «ikke var klar for fred». I tiden etterpå har Trump satt all militærhjelp til Ukraina på pause, ifølge Aftenposten.

– Vi kan ikke gi opp

– Samtidig varmer det å se hvordan Europa har kommet sammen og er forente om støtten til Ukraina. Men jeg er veldig bekymret for hvordan det skal gå med hjemlandet mitt, familien min og vennene mine som fortsatt er der, sier Sherstnov.

Han forteller at det er vanskelig ikke å få med seg alle oppdateringene fra hjemlandet, men at han bevisst forsøker å unngå en del av dem.

– I begynnelsen fulgte jeg med på absolutt alt av nyheter, minutt for minutt, fra alle mulige medier. Nå prøver jeg å skjerme meg selv litt mer, fordi det går så inn på meg hver gang jeg hører noe nytt, sier Sherstnov.

– Jeg kan ikke si at jeg har fått tykkere hud med tiden. Det gjør like vondt hver gang jeg hører, leser om eller ser bilder fra krigen.

Hjembyen hans sør i Ukraina er nå okkupert av Russland. Sherstnov håper å kunne reise tilbake dit han vokste opp en gang i fremtiden, men tror ikke at han kommer til å flytte hjem igjen.

– Jeg vet at Ukraina aldri vil slutte å kjempe, men landet kommer nok aldri til å bli det samme igjen. Så mange mennesker har dødd, så mange byer er ødelagt. Det er et enormt traume for hele folket, og det kommer til å vare i mange generasjoner, sier han.

– Jeg prøver å holde hodet kaldt og forholde meg til fakta når det gjelder krigen. Men jeg er samtidig veldig opptatt av å bevare håpet. Vi kan ikke gi opp.