Kommentar Fotballen har mistet kontakten med virkeligheten

Korrupsjonsskandaler. Spillere med superlønninger som blir tatt for skattejuks. Dokumentlekkasjer som viser hvordan klubber gir blaffen i regelverket. Agenter som casher inn. Og autoritære stater som bruker sport som hvitvasking av eget mage.

Fotball er ikke lenger bare en sport. Det er blitt en industri der milliardene flommer. Og det er mange som skal ha sin del av kaken. De siste årene er eksemplene på skittent spill i kulissene blitt stadig flere.

De som til syvende og sist betaler for den spinnville milliardfesten, er de som ser på. Det er inntekter fra TV, sponsorer og billettsalg som gjør at de største fotballklubbene har en årlig omsetning på flere milliarder, og at de best betalte spillerne tjener flere millioner kroner. I uken.

De som til syvende og sist betaler for den spinnville milliardfesten, er de som ser på.

Det er et show som har mistet kontakt med virkeligheten. Tilbake på jorden står mange supportere som i stadig større grad føler avstand fremfor nærhet.

I St. Pauli, en bydel i den tyske storbyen Hamburg, holder et spesielt fotballag til. FC St. Pauli spiller på det nest øverste nivået i tysk fotball, men er likevel kjent over store deler av verden.

Det er fordi klubben har en uttalt målsetting som går utover det å vinne fotballkamper. Det handler om verdier som antidiskriminering, antirasisme og frihet, men også om å være en motkraft til kommersialiseringen som gjennomsyrer fotballverdenen. Klubbverdiene skal ikke måtte vike for kommersielle hensyn.

Et besøk til St. Pauli er en påminnelse om hva fotballen har mistet. Det ble en befriende kontrast til utviklingen i sporten for øvrig.

Men denne kontrasten kommer til syne også internt i St. Pauli. For selv om supporterne tar avstand fra den ville pengebruken, ønsker de også å vinne fotballkamper. En seier vil alltid utløse flere positive følelser enn et tap. Og sportslig suksess koster penger. De beste spillerne tjener som regel best.

De færreste St. Pauli-supporterne ønsker at klubben skal fjerne seg fra toppfotballen. Dermed vil det være et paradoks der de må leve med. Hvor mye penger er greit å bruke uten at de går på akkord med egne verdier? Hvor mye kommersialisering er for mye?

Dette er en dragkamp som illustrerer hvor vanskelig, kanskje endog uløselig, denne problemstillingen er for fotballen.

I Hamburg har også nyhetsmagasinet Der Spiegel sitt hovedkvarter. Det var de som sto i spissen for publiseringen av Football Leaks. Det er en dokumentlekkasje som foreløpig er blitt publisert i to runder, senest gjennom høsten i fjor.

Selv om selvsagt ikke alt er skandaløst i dokumentmengdene, er det svært tydelig at det behøves en opprydning i hvordan deler av internasjonal fotball driftes.

Her ligger fortellinger om hvordan agenter egentlig opererer, om konsekvensene av storkapitalens inntog, om hemmelige dealer på bakrommet, om geopolitiske sammenhenger, om omgåelse av løfter og regelverk.

Eksempelvis fremkommer det hvordan svindyre advokater og forretningsmenn hyres inn for å hjelpe fotballklubbene med å omgå regelverk som er til for å regulere pengebruk. Eller hvordan advokater setter opp intrikate skatteselskapssystemer slik at fotballstjerner unngår å betale like mye i skatt.

I forlengelsen av dette er det naturlig å spørre seg om fotballen har et moralsk ansvar. I hvert fall når vi vet at mye av pengene i sporten genereres nettopp fordi fotballstjerner er forbilder.

Dette er et ansvar som i forsvinnende liten grad skjøttes i dag. Dessverre tyder lite på at noe vil endre seg om fotballklubbene får lov til å fortsette som før.

De som til syvende og sist har makten til å bestemme det, er alle supporterne som er glad i sporten. Om mange nok av dem sier fra, er et helt annet spørsmål.