Et rikt land i fritt fall
Venezuela var blant verdens største oljenasjoner. Nå er landet splittet og midt i en demokratisk krise.
– Demokratiet i Venezuela er knapt levende, om det er i live i det hele tatt, sa FNs høykommissær for menneskerettigheter Zeid Ra'ad Al Hussein fra talerstolen i FN.
Under ledelse av president Nicolás Maduro har det de siste årene foregått blodige demonstrasjoner, og ifølge FN er 125 drept og 5300 er pågrepet.
En rapport fra FNs menneskerettighetskontor forteller at regjeringen i Venezuela har innført en undertrykkende politikk som skaper frykt i befolkningen. Det står videre at myndighetene systematisk slår brutalt ned på politisk motstand og demonstrasjoner. Dette begrenser befolkningens rettigheter.
Dømt uten bevis
Opposisjonsleder Leopold López ble dømt til 13 års fengsel i et militærfengsel for sin rolle under de voldelige demonstrasjonene som utfoldet seg i Caracas i februar 2014. Det er ingen fysiske bevis som knytter ham til disse voldelige hendelsene, melder Human Rights Watch.
Flere andre opposisjonsmedlemmer er satt i husarrest eller varetekt mens de venter på domsavsigelse.
Må stå i kø for å få mat
Helt siden 2014 har tilgangen til medisinske forsyninger og mat blitt knappere. Et usikkert oljemarked har forverret den økonomiske situasjonen, samtidig samtidig som rettighetene til helsehjelp og mat blir undergravet av regjeringen og det korrupte rettssystemet.
– Det vi driver med her i Venezuela er å overleve, sa en kvinne i en fattig bydel i hovedstaden Caracas til Arnt Stefansen. Han er statsviter og journalist, og han omtaler saken i en artikkel han har skrevet for Norsk Utenrikspolitisk institutt (NUPI).
Den nevnte kvinnen bruker 35 timer i kø i uka for å få tak i grunnleggende matvarer. Selv på sykehusene er det mangel på de mest nødvendige legemidlene, som for eksempel antibiotika.
– Jeg har vært nederst i samfunnet i flere år, men jeg har i hvert fall greid å overleve. Nå frykter jeg at dette året kan bli det siste, sa Osmilde Quintana til NRK i Januar. Han lever av andres søppel i hovedstaden Caracas.
Se animasjonen under for innbyggertall og stater:
Chávez får makten
I 1999 ble offiseren Hugo Chávez Frìas president i Venezuela, syv år etter at et mislykket kuppforsøk hadde sendt ham i fengsel.
De første årene førte den sosialistiske politikken til Chávez-regjeringen flere innbyggere ut av fattigdom, noe som gjorde den ferske presidenten populær.
Politikken hans gikk ut på å overføre mest mulig ressurser til de fattigste i landet. Det ble innført omfangsrike sosiale programmer, såkalte missiones, med subsidiering av mat og programmer for helse, utdanning og boligutbygging.
Hele omveltningen som ble satt i gang av Chávez går under navnet den bolivarianske revolusjonen.
Sprengte budsjetter og splittet befolkning
Selv om Chávez fikk et stadig større grep om makten og folket, ble det samtidig klarere at politikken han drev med ikke var økonomisk bærekraftig.
Chávez' såkalte sosialisme for det 21.århundre sprengte alle utgiftsrammer, og styresettet som ble innført minnet om det man hadde sett i gamle østblokkland.
Chávez’ politikk sjokkerte dessuten store deler av overklassen. Flere av dem hadde støttet ham før valget, men da de forsto at han mente alvor med sine radikale valgløfter, vendte overklassen seg mot regjeringen.
Befolkningen ble ytterligere splittet, og siden har det vært flere voldelige demonstrasjoner og protestmarsjer.
Etter at regjeringen skjøt mot en rekke demonstranter, ble Chávez arrestert, og opposisjonen gjennomførte et mislykket kuppforsøk.
Da Chávez døde av kreft i 2013 tok hans foretrukne arvtaker, visepresident Nicolás Maduro, over.
Tjente seg rike på det sorte gullet
Tidligere var Venezuela ansett for å være et rikt land.
Allerede i 1911 ble det oppdaget olje i Maracaibosjøen. Frem til dette hadde landets økonomi hvilt på en svak jordbruksproduksjon og gruvedrift.
Britiske og nederlandske interesser, som Royal Dutch Shell, begynte å eksporterte råolje i 1917, og senere kom også amerikanske Standard Oil til landet. I 1928 var Venezuela verdens nest største oljeeksportør etter USA.
Oljeinntektene utgjør fortsatt 95 prosent av Venezuelas eksportinntekter, og da oljeprisen falt, rammet dette landet hardt.
Det internasjonale pengefondet (IMF) anslår at inflasjonen i Venezuela vil nå 13 000 prosent i løpet av 2018.
I Norge ligger til sammenligning inflasjonen på rundt 1,6 prosent.
For sultne til å jobbe
I følge det internasjonale pengefondet har Venezuelas økonomi falt med 50 prosent på bare noen år.
Det er ikke bare den fallende oljeprisen som er årsaken til den vaklende økonomien.
I dag rammes 61 prosent av befolkningen av sult. Oljearbeiderne er rett og slett for sultne til å jobbe. Dette viser undersøkelser som er utført av tre universiteter i Venezuela.
Nekter å gi fra seg makten
I 2015 vant opposisjonen valget med to tredeler av stemmene, og flere hadde håp om en demokratisk endring i landet.
President Maduro var derimot ikke villig til å gi fra seg makten, og han begynte å avvikle demokratiet.
På gatene ble demonstrasjoner for demokrati, mot fallende levekår og mangel på varer møtt med enda kraftigere voldsbruk. Regjeringen blokkerte folkeavstemninger mot Maduro og kansellerte regionalvalget i 2016.
Venezuela skal ha et nytt valg i 2018. Landet har vanligvis valg mot slutten av året, men nå har Maduro bedt om å få satt datoen så tidlig som mulig fordi han vil komme opposisjonen i forkjøpet.
Opposisjonen er svært splittet, og det vil ta tid å mobilisere for å kunne ta opp kampen mot Maduro. Hans støttespillere kontrollerer nemlig både den folkevalge forsamlingen, valgmaskineriet og domstolene.
Lille-Venezia
Dagens Venezuela er dermed et ganske annet enn det Kristoffer Colombus møtte på sin tredje tur til "den nye verden" for mer enn 500 år siden.
Det var spanjolen Alonso de Ojeda og italienske Amerigo Vespucci som ga Venezuela navnet landet bærer i dag. Da de kom til Lago de Maracaibo, så de urfolk som bodde i såkalte palafitos; hytter bygget på påler i vannet.
Dermed ga de landet navnet Venezuela, som betyr «lille-Venezia» .
I 1522 ble landet kolonisert av spanjolene, men etter nærmere 300 år ble de en av de første oversjøiske koloniene som ble selvstendige.
I 1811 ble Venezuela inkludert i den føderale republikken Gran Colombia, og i 1830 erklærte Venezuela seg som et eget land.
