– Farligere å være journalist enn å gjøre noe kriminelt

Ifølge Committee to Protect Journalists (CPJ) er det siden 1992 blitt drept 38 journalister i Russland. Bare to av sakene er oppklart. 

– Det er mer sannsynlig at du blir arrestert eller at det skjer noe med deg hvis du tør å skrive og protestere, enn hvis du faktisk dreper en journalist, sier Ane Tusvik Bonde, seniorrådgiver og Øst-Europa-ekspert hos Human Rights House Foundation. 

Hun forteller at temaene det er risikabelt å skrive om varierer ut fra hvem Russland erklærer som sine fiender. 

– I dag skal man helst ikke snakke om at russiske soldater er innblandet verken i Syria eller Ukraina. I tillegg er menneskerettighetsbrudd og korrupsjon farlig å dekke, sier Tusvik Bonde.

Hva man kan skrive om, avhenger også av hvor i Russland man er. 

– I Nord-Kaukasus kan det være for farlig å dekke temaer som vi tenker er helt vanlige for journalister å dekke, som for eksempel statistikk som avdekker sosiale problemer. Å nevne at mange har dratt til Syria og Ukraina i dene regionen, er også et ikke-tema myndighetene helst ser at man lar ligge, forklarer hun.

– Ingen rettssikkerhet

Det finnes en medielov som blant annet skal regulere hvordan pressen fungerer, samt beskytte redaksjonene fra eiernes innblanding.

Den russiske journalisten Mikhail Fishman mener derimot at lovene ikke blir overholdt. 

– Loven eksisterer bare på papir, den blir ikke overholdt i praksis, sier han.

Ifølge Tusvik Bonde er rettsikkerheten til journalister i Russland ikke-eksisterende.

– Det er typisk for russisk rettssystem at sakene  blir sendt frem og tilbake. Det skjer en etterforskning, men man kommer aldri videre til en oppklaring. Det handler lite om å ta gjerningsmennene bak drap og trusler. I stedet brukes det krefter på å ta de som er kritiske til myndighetene, sier Tusvik Bonde. 

– Jeg tenker at det er viktig å ta saken på alvor allerede når en journalist blir truet. Dette gjør mange internasjonale organisasjoner, men det er alt for lite fokus rundt det i det russiske rettssystemet, som heller ikke er uavhengig, sier hun. 

Ifølge Øst-Europa-eksperten viser myndighetene liten vilje til å reagere på drap på journalister. 

– Etter at Anna Politkovskaya ble drept, sa Putin at hennes plass burde vært på kjøkkenet. Det var hans uttalelse internasjonalt, ikke at saken skulle etterforskes. Det er ganske karakteristisk, forteller hun. 

Tør ikke bruke eget navn

Etter at Putin ble president igjen i 2000 er det blitt drept 25 journalister. Kun en av sakene er oppklart. 

Som en følge av dette forteller Tusvik Bonde at det er vanlig at journalister bruker pseudonym i visse regioner fordi det er for farlig å bruke eget navn.

– I Russland har eliten skapt en slags mafiastruktur, der de er avhengige av hverandre. Selv om ikke Putin står bak alle drap og angrep på journalister, så er han ansvarlig for et system hvor gjerningsmennene vet at de ikke blir straffet for å drepe eller angripe en journalist, sier hun. 

Tusvik Bonde forteller at det likevel er journalister som tør å fortsette å skrive. 

– Til tross for at journalister jobber under svært farlige forhold, finnes det mange gode journalister i Russland som fortsetter å skrive gravende journalistikk, selv om dette kan få konsekvenser, sier hun.

Journalen har forsøkt å komme i kontakt med den russiske ambassaden i Oslo, men de har ikke villet stille til intervju.