Fikk misbrukt sin identitet

En ettermiddag for rundt ett år siden ringer telefonen på et kontor i Slemdalsveien i Oslo. Bjørnar Haugerud sitter på jobb sammen med kameraten Eirik. Telefonen er fra politiet. Haugerud er under etterforskning, fordi han så langt er det eneste sporet politiet har i saken de jobber med, sier politibetjenten fra Os lensmannsdistrikt. 

– De spør meg om jeg har vært i Os i det siste, men jeg har ikke hatt noe med Os å gjøre hele mitt liv, forteller han til Journalen. 

Stjal personnummer og identitet

Politibetjenten fra Os i Hordaland sier at en mann i Os har blitt svindlet, og anmeldt forholdet. Navnet hans har blitt brukt til å søke en rekke kredittlån i ulike banker, både i og utenfor Norge. Kontonummeret som ble benyttet var Haugeruds personnummer. Mistanken var at Haugerud hadde lånt kreditt i Os-mannens navn, og brukt sitt eget personnummer som kontonummer i svindelforsøket. 

– Politiet måtte snu alle stener, men det er jo opplagt at jeg ikke setter personnummeret mitt som kontonummer for å få overført pengene, sier han til Journalen, når vi treffer han på en kafé i Oslo. 

Politiet så det som nødvendig å etterforske alle spor i saken, men Haugerud ble sjekket ut etter kort tid. Saken ble senere henlangt, da politiet manglet videre spor. 

Hacket

I etterforskningsarbeidet spurte politiet om Haugerud tidligere hadde søkt kredittlån. For flere år siden hadde han søkt om et lite forbrukslån, og det er her skaden kan ha skjedd. 

– Det jeg tror skjedde var at et virus, coockie eller noen form for tracking hadde hentet ut informasjonen jeg brukte i forbindelse med søknaden om dette lånet, sier Haugerud. 

Det var derfor mulig å anta at banken Haugerud benyttet i forbindelse med lånet, selv var blitt hacket. 

– Var det en hacker, må han ha dummet seg skikkelig ut med kontroll V og kontroll C, forteller en lattermild Haugerud. 

Han kan i dag se humoristisk på episoden, men innrømmer at han ble redd der og da. 

– Har du vært mer påpasselig i etterkant når det kommer til personvern?

– Jeg reinnstallerte Chrome husker jeg, og slettet alle coockies og trackere. Men det har ikke endret hvordan jeg oppfører meg på nett i særlig grad. Jeg har ikke søkt om noen flere kredittkort i hvert fall, sier Haugerud og smiler. 

Digital fallgruve

Digitale tjenester og produkter gjør hverdagen enklere for mange. Digital dagligvarehandel, kleskjøp over app på telefonen og apper for forsendelser til utlandet, er kun noen eksempler på nyutviklede digitale løsninger.

Men med disse kommer også stadig flere aktører inn på digitalmarkedet. Aktørene har med tiden fått en økt tilgang til personopplysninger. Både personnummer, telefonnummer og atferdsmønstre, som for eksempel hvilke butikker du handler i, kan i dag kartlegges og lagres. 

I Datatilsynets årsmelding fra 2016 konkluderer tilsynet med at «det i dag knapt finnes en grense for hva som kan samles inn av opplysninger om oss.» Har vi i dag grunn til å være bekymret for at våre egne personopplysninger kan bli misbrukt?

Journalen gikk ut for å høre hva folk mener om personvern og misbruk, se det her:

Digitale spor

I et lydstudio i Pilestredet møter vi Kjell-Ola Kleiven, daglig leder i Risk Information Group (RIG). RIG leverer risikoanalyser i Norden, som jobber særlig med saker innen ID-svindel og teknologi. Kleiven er også blogger, og har lenge skrevet om hvordan den digitale verden kan sette både privatpersoners, arbeidstakere og bedrifters sikkerhet i fare.

– Samfunnet har blitt slik at vi legger igjen digitale spor overalt. Vi legger igjen spor på servere som lagres, som det igjen blir mulighet for å få tilgang til gjennom hacking, sier Kleiven til Journalen. 

Han har sett en økt interesse blant folk når det kommer til å lese om svindelsaker og økonomisk kriminalitet.

– Folk liker gjerne å lese om slike saker, men selv kan vi stå i fare for å bli svindlet eller få misbrukt personopplysninger, forklarer Kleiven.

Naive nordmenn

Kleiven mener det finnes flere områder der enkeltpersoner kan ta grep om egen datasikkerhet, og at nordmenn i dag har en naiv holdning til egen personvernsikkerhet. 

– Nordmenn er verdens mest naive folkeslag. Bestiller du et nytt pass får du det i posten. Den enkleste måten å svindle folk på er å gå i andres postkasser, forklarer Kleiven. 

Falske identiteter og misbruk av andres personopplysninger er stadig mer vanlig i 2017, ifølge Kleiven, som lenge har jobbet med kartlegging innenfor området. Han ser en tydelig økning i saker hvor hacking og misbruk av persondata har stått sentralt. Våre digitale spor er kilden til flere av disse sakene, mener Kleiven.

– I praksis betyr det at alt vi stoler på kan hackes. 

Ble du nysgjerrig på å høre mer om dette? Hør hele intervjuet nederst i saken. 

Hvordan kan du bedre sikre deg?

Kleiven har flere råd til hvordan enkeltpersoner kan beskytte seg mot misbruk. Særlig når det gjelder passordbruk er det mange som kan bli flinkere, og hindre at opplysninger lett kan hentes ut. 

– Hvis jeg ser på Facebook at katten din heter Fido, og at fødselsdatoen din er 21. september, så er det ganske nærliggende å begynne der, sier Kleiven. 

Han påpeker også at at det er lurt å lese gjennom brukervilkår, hvis du for eksempel laster ned Tinder eller andre apper. 

– Folk orker ikke å lese alle tekstene på alt de installerer. Du bryr deg ikke der og da om det krever tilgang til mikrofonen på telefonen din, men det kan hende at det som da skjer, er at appen blir hacket og brukt til å ta opp samtalene dine.