Ermis Matebe (22) kom til Norge fra Etiopia for syv år siden sammen med familien. Foto: Martine Forbord-Larsen

Flukten fra Etiopia

Mange politisk aktive etiopiere må flykte fra landet for å beskytte seg selv og familien. Ermias Matebe kom til Norge fordi myndighetene ville fengsle faren.
Søndag, 14 mai, 2017 - 15:15

Ermias Matebe (22) kom til Norge fra Etiopia for syv år siden. Han og familien måtte flykte på grunn av farens politiske aktivitet i Etiopia. 

— Myndighetene vil fengsle faren min. Det er farlig for ham å dra tilbake. De har lister over folk de ser på som terrorister, forteller Matebe.

Listene er ifølge Matebe en samling av alle som ansees som terrorister i følge terrorloven som ble innført i 2009

Mange politisk aktive og journalister som ytrer seg i Etiopia blir straffet. Dette ser vi blant annet på antall fengslede journalister, som i dag er 16 stykker. 

Faren til Ermias flyktet først til Eritrea og var med i en opprørsgruppe der. På grunn av svært vanskelige velferdsforhold og fattigdom i Eritrea, flyktet han videre til Norge, hvor han fikk asyl. I Etiopia skrev faren artikler under pseudonym, fordi det var farlig for han å ytre seg under eget navn. I dag skriver han fortsatt artikler og sender dem til Etiopia, men nå kan han bruke sitt eget navn.

Folkegrupper får forskjellsbehandling

Matebe forteller at det både er økonomiske og samfunnsmessige forskjeller mellom Norge og Etiopia. Han forteller også at han ser på livskvaliteten som bedre her, både med tanke på boforhold og mattilgang. I tillegg er utdanningsmulighetene bedre i Norge.

— Ungdommer studerer, men mister muligheter til å jobbe fordi de er av andre folkegrupper enn folkegruppen som styrer landet nå. Tigraier får støtte, men ikke oromoer og amharer, sier Matebe.

I Etiopia finnes det mer enn 80 etniske folkegrupper. Styret i landet består av et flertall av Tigraier. Derfor kan det i noen tilfeller være vanskelig for andre folkegrupper å få de samme godene


- Jeg liker ikke politikk. I Etiopia gjør politikken at det blir forskjellsbehandling mellom folkegruppene, sier Ermias Matebe. Foto: Martine Forbord-Larsen

Han mener også at Etiopia er et land som sier de er en føderasjon med demokrati og demokratiske valg, men at dette kun er symbolsk.

— De bare symboliserer demokrati som en styremåte for å få støtte fra andre land. Politikk har snudd livene våre opp-ned, forteller Matebe.

Fra landsby til Asker

Emiras vokste opp med familien sin i en liten landsby i Etiopia, men på grunn av farens yrke pendlet de mye mellom Addis Abeba og landsbylivet. Faren flyket først til Norge på grunn av sin sikkerthet, mens resten av familien kom etter ved hjelp av familiegjenforening. De måtte blant annet reise igjennom Kenya, og Matebe husker reisen som lang.

— Jeg har mange kusiner og fettere igjen i Etiopia. I tillegg har jeg også noen søsken igjen der. Jeg savner dem, sier Matebe.

Se Ermias Matebe forklare historien bak dagen og om feiringen i Etiopia her: