– Journalistikken i Colombia lider

– Vi som journalister må sensurere oss selv, sier amerikanske Richard McColl. Han er frilansjournalist i Colombia, og har lenge jobbet i uavhengig internasjonal presse der. 

McColl ser store utfordringer knyttet til pressefrihet i Colombia. Blant annet er han bekymret for journalister som opplever trusler, som sensurer seg selv og at pressen generelt er nøye kontrollert av eierne. 

Hans bekymring er ikke uten grunn. Reportere uten grenser har nemlig ranket landet på plass 129. på sin pressefrihetsindeks. Den laveste plassen et land kan få er 180. I 2018 rykket Colombia opp én plass fra 130 til 129.

Colombia fortsetter å være et av de farligste landene for journalister, skriver Reportere uten grenser. Organisasjonen peker på flere årsaker som dødstrusler og vold mot journalister og at fredsavtalen fra 2016 ikke er implementert 

President Duque ble valgt i 2018, og han har ennå ikke signalisert at han vil bedre pressefriheten, skriver Reportere uten grenser.  

Journalister i fare

Siden 1992 har 51 journalister blitt drept. Dette viser tall fra Committee to protect journalists (CPJ). Flere av historiene er like: gjerningsmannnen kommer kjørende på motorsykkel, fyrer av skudd mot journalisten og forsvinner sporløst. Drapene rammer hardest lokale journalister, hvor det er knappe ressurser for å følge opp de ansvarlige. 

- Journalister som avslører kriminell aktivitet kan lett komme i fare, sierr kollegaen til den nylig drepte dokumentaristen Mauricio Lezama i en kommentar til Journalen. Lezama ble drept på samme måte - to menn på motorsykkel skjøt ham på åpen gate, skriver BBC. 

Kollegaen, Robert Bustamente Cardenas, føler på en fryktkultur som truer den frie pressen. Å drive med undersøkende og kritisk journalistikk, hvor sannheten om konflikter avsløres, kan sette journalisters liv i fare.

Samfunnsaktivister stilner

Siden 2016 har minst 500 aktivister og samfunnsledere mistet livet, og flere enn 210 000 mennesker er fordrevet fra sine hjem. Geriljagruppene i Colombia har altså ikke lagt ned våpnene, til tross for fredsavtalen, skriver New York Times. 

Fredsavtalen i 2016 skulle stoppe krigen mellom geriljagruppen Farc og myndighetene. Farc fikk bli et politisk parti i bytte mot å legge ned våpnene. Fredsprosessen har vært lang og usikker, og er fortsatt viktig for å sikre et tryggere sivilsamfunn i Colombia, skriver Forente Nasjoner.

Les mer om fredsprosessen her:
- Fredsavtalen utsettes for angrep.

– Urolige tider 

Ifølge pressefrihetsorganisasjonen Freedom House er pressen i Colombia delvis fri.

– Det er definitivt urolige tider for journalister, skriver McColl til Journalen.

– New York Times journalisten Nicholas Casey skrev sak om økning av antall drap utført av væpnet millitær. Han måtte forlate landet på grunn av trusler, sier McColl.

Han mener at om Casey hadde vært en lokal colombiansk journalist, hadde livet hans vært i større fare, og nyhetene hadde aldri blitt dekket. 

Kommandøren for den nasjonale hæren i Colombia, Nicacio Martínes Espinel, svarer på Twitter at Casey blir møtt med full støtte og fulgt med total åpenhet. 

Risiko i mediebransjen

Lezamas kollega, Cardenas, er konsulent i filmbransjen. Han mener at det er risikabelt å jobbe i yrket.

– Enhver person i dette yrket står i fare, uansett om man jobber med et kunstnerisk og kulturelt uttrykk eller med å avsløre sannheter om konflikter. Dessverre er det sånn, skriver han i en melding til Journalen.

I medielandskapet er makten fordelt på få hender. Colombia har ingen lov som regulerer eierskap i pressen.

– Mangelen på spesifikke og tilstrekkelige juridiske rammer for medieeiere, legger til rette for vilkårlig bruk av offentlige midler og skader ytringsfriheten, mener den inter-amerikanske kommisjonen for menneskerettigheter. 

Selvsensur 

I tillegg til eierkonsentrasjonen, er selvsensur enda et problem som truer pressefriheten. Avisen El Tiempo skriver at volden i landet har gjort at mange medier, spesielt i krigsbelastede områder, er svært forsiktige med hva de publiserer. Trusler fra væpnede grupper skremmer mediene fra å skrive om alvorlige saker.

Daniel Riviera er en av mange colombianske journalister som holder tilbake informasjon. Riviera forteller om trusselen han fikk av en kvinne da han var på oppdrag i landsbyen Buritica:

– Hun sa at jeg skulle bli erklært som et militært mål.

Den amerikanske journalisten Richard McColl skriver i en mail til Journalen om hvordan det er vanskelig å skrive kritisk og undersøkende journalistikk. 

– Journalistikken lider og vil fortsette å lide fremover, sier McColl.