Straffes for dekning av covid-19

Ifølge Reportere uten grensers (RSF) pressefrihetsindeks er Russland i dag rangert som nummer 149 av totalt 180 land. 

Organisasjonen omtaler sensuren av kritisk journalistikk og publiseringer av individuelle ytringer som årsaker til den lave plasseringen. 

Nye lover begrenser ytringer

Ane Tusvik Bonde, seniorrådgiver hos Human Rights House Foundation og jurymedlem av Fritt Ord og Zeit-Stiftungs pressepris Free Media Awards, sier at russiske myndigheter ofte sensurerer saker og ikke ønsker kritikk av ting myndighetene gjør.

Hun trekker fram den nåværende situasjonen med smittevernhåndteringen under koronapandemien som et eksempel på dette. 

6. mai i år mistet for eksempel tv-journalisten Aleksei Kruchinin og kameramannen Sergei Panasyu presseakkrediteringen sin etter å ha rapportert om det økende utbruddet av koronaviruset i landet. Dette skrev Den internasjonale journalistføderasjonen (IFJ) 11. mai.

– Myndighetene er opptatt av å kontrollere hva som blir skrevet og vil ikke ha kritikk i mediene. Det har for eksempel blitt laget en ny lov under pandemien som gjør det forbudt å spre falske nyheter, sier Tusvik Bonde til Journalen.

Den nye loven kan straffe journalister med store bøter, og man kan få opptil to til fem års fengsel for spredning av falsk informasjon om koronasituasjonen.

Nye lover skaper begrensninger

Tusvik Bonde sier at uønsket kritikk fører til at viktige temaer i samfunnet, som i dette eksempelet smittevernregler, ikke blir diskutert.

– Mange folk slutter å ha tillit til myndighetene. Noen steder fører dette til protester mot de strenge tiltakene, andre steder til at smittevernreglene ikke blir fulgt. I tillegg kan denne mistilliten skape frykt, sier hun.

De siste årene er det blitt laget 25 nye lover som har gjort at ytringsfriheten er blitt begrenset. 

– Saker kan bli fjernet fordi myndighetene ser på pressedekningen som en fare for rikets sikkerhet, sier Tusvik Bonde.

Journalist truet på livet 

I forbindelse med koronautbruddet oppfordres det i Russland til å holde seg innedørs, men i den russiske republikken Tsjetsjenia hersker det andre tilstander. Der har lederen Ramzan Kadyrov innført portforbud, og gatene patruljeres av politimenn utstyrt med batong.

Kun fastboende får slippe innenfor Tsjetsjenias grenser.

De svært autoritære tiltakene fra de tsjetsjenske myndighetene ble kritisert av journalisten Jelena Milasjina i den uavhengige avisen Novaja Gazeta 12. april i år.

Kun et døgn senere truet lederen Kadyrov Milasjina på livet. Selve trusselen ble karakterisert som et emosjonelt utbrudd av russiske myndigheter, men artikkelen måtte likevel fjernes etter at det russiske medietilsynet Roskomnadzor hevdet den spredte feilinformasjon og var en trussel mot offentlig sikkerhet.

Saken ble omtalt i Aftenposten 11. mai.

Flere tilfeller av truede journalister

Milasjina er ikke den eneste journalisten som er blitt beskyldt for å spre misvisende informasjon. Også to andre journalister er under etterforskning og risikerer straff for å ha avdekket liten kapasitet og mangel på verneutstyr ved noen russiske sykehus i regionene. 

Selv om det internt i Russland hersker en selvsensur som hindrer journalister i å rapportere kritisk om koronautbruddet, antall smittede og dødsfall så langt, er det blitt lekket et internt dokument fra EU som tar for seg hvordan russiske statseide medier har bedrevet skremselspropaganda og spredd falske nyheter om koronaviruset.

Nyhetene som ble publisert via Internett på henholdsvis engelsk, spansk, italiensk, fransk og tysk, beskrives av Russland som en større kampanje basert på misinformasjon, som har til hensikt å spre forvirring i europeiske land.

Flere drap siden 2000

Medieomtale av koronapandemien er bare et ferskt eksempel på hvilken kontroll myndighetene ønsker å ha over informasjonen som blir publisert, og hvordan dette påvirker journalistenes mulighet til å kritisere dem.

Dersom man velger å kritisere myndighetene kan dette få store konsekvenser, men det er tre år siden de forrige drapene på journalister i Russland ble registrert. Siden år 2000 er til sammen 24 russiske journalister drept, ifølge CPJ. Syv er fremdeles savnet.

Et av de mest kjente drapene fra denne perioden er drapet på journalisten og menneskerettighetsforkjemperen Anna Politkovskaja. Hun ble funnet skutt og drept på Vladimir Putins fødselsdag 7. oktober 2006. 

Amnesty skriver at Politkovskaja rapporterte kritisk om det russiske militærets brutale overgrep i Tsjetsjenia og om menneskerettighetssituasjonen der for avisen Novaja Gazeta fra 1999.

For denne dekningen mottok hun blant annet prisen Global Award for Human Rights Journalism fra Amnesty International i 2001. 

Politkovskaja kritiserte Putins regime og satte søkelyset på flere menneskerettighetsbrudd, som førte til at myndighetene ble tvunget til å etterforske disse. Hun ble utsatt for trusler og trakassering fra russiske og tsjetsjenske myndigheter, og i 2004 ble hun forsøkt forgiftet.

Først i 2014 ble fem menn funnet skyldige for drapet av Anna Politkovskaja, opplyste NRK 20. mai 2014. To av mennene ble dømt til fengsel på livstid.

#AnnaPolitkovskaya was one of the bravest journalists who ever lived and her story should make us pause if we ever try to sanitise what Putin has done. Her work was and is phenomenal.https://t.co/UknFmzPS2Z

— Musa Okwonga (@Okwonga) July 6, 2018

Vanskelig å skille aktivist og journalist

Tusvik Bonde sier at nasjonal oppmerksomhet har skapt endringer i enkelttilfeller hvor journalister er blitt straffet av myndighetene.

– I flere tilfeller har det vært slik at nok internasjonal oppmerksomhet og nasjonalt press sammen har ført til at journalister er blitt løslatt fordi anklagene mot dem var fabrikkerte. Jeg har tro på at nok oppmerksomhet kan få til endringer, sier Tusvik Bonde.

Hun er likevel klar på at dette ikke er like lett i alle saker.

– Går det prestisje i en sak fra myndighetenes side, er det likevel vanskelig å få endret utfallet av en sak. De lokale forholdene fra region til region varierer og spiller også en rolle her, sier hun.

Tusvik Bonde mener det er en forskjell på å kritisere lokale og sentrale myndigheter i Russland, og at journalister ofte blander det å være aktivist og journalist.

– I mindre lokalsamfunn er det ikke like klare roller som det er her i Norge i et demokratisk samfunn. Utenom uavhengige medier er det få muligheter til å nå frem til myndighetene. Dermed kan det være vanskelig å skille det å være aktivist fra det å være journalist, sier Tusvik Bonde.

Det er ikke uvanlig at journalister blir tillagt meningene til intervjuobjektet sitt, mottar trusler, blir angrepet og får store bøter. Likevel kan Tusvik Bonde fortelle at man i mange tilfeller har klart å samle inn midler til å betale inn bøtene.

– Folk har bidratt til kronerulling for å sikre at uavhengige nyhetsportaler kan fortsette, sier Tusvik Bonde. 

Stemples som utenlandske agenter

Russiske journalister får ikke bare problemer for å kritisere myndighetene. Også samarbeid med journalister og organisasjoner i utlandet kan være komplisert.

Dagens lovgivning krever allerede at medier som mottar økonomiske midler fra utlandet er nødt til å registrere seg som utenlandske agenter, og nå har myndighetene et ønske om å gjennomføre lovendringer som vil utvide omfanget.

Ifølge Index, the voice of free expression, godkjente dumaen allerede i slutten av 2019 endringer i loven som gjør at slik registrering også vil omfatte individuelle journalister, inkludert frilansjournalister og bloggere.

Alle som mottar betaling for tjenester eller lønn fra utlandet er nødt til å registrere dette hos justisdepartementet, ifølge The Moscow Times. Medienes og journalistenes publikasjoner må være merket med «utenlandsk agent». 

Stor andel statseide mediekanaler

I tillegg til sterk sensur av kritikk mot myndighetene er en stor andel statseide mediekanaler med på å gi myndighetene kontroll. De store statseide tv-kanalene overøser seerne med propaganda, og journalister som stiller seg kritiske til de store nyhetsmediene kan oppleve et undertrykkende press. 

En ny lov gjør at de russiske myndighetene kan blokkere internett helt eller delvis når det gjelder udefinerte «sikkerhetstrusler». Myndighetene kan dermed ha kontroll over datatrafikken i landet.

NB: Tallene er fra 2013. Kilde: NationMaster

Russland har i tillegg til disse nasjonale kanalene den internasjonale nyhetskanalen Russia Today (RT).

Russia Today kringkaster sendinger på engelsk, arabisk og spansk, og de formidler nyheter også på fransk og tysk på nett. Nyhetskanalen har hovedkvarter i Moskva og eies av Russlands nyhetsbyrå RIA Novosti.

Nye kommunikasjonsplattformer

På grunn av den strenge overvåkningen av Internett, blir russere tvunget til å ta i bruk nye plattformer for kommunikasjon.

Appen Telegram Messenger er en populær plattform der organisasjoner og medier kan spre nyheter, opprette grupper og sende informasjon direkte til telefonen.

– Telegram er en trygg plattform med mulighet til å kryptere innholdet, slik at ikke myndighetene har tilgang til informasjonen som spres, sier Tusvik Bonde.

Journalen har gjentatte ganger forsøkte å komme i kontakt med Den russiske ambassaden i Oslo for å gi dem muligheten til å kommentere kritkken av de russiske myndighetene, men de har ikke besvart våre henvendelser.