Nytt bunn-nivå for iransk pressefrihet

Nye tall for 2021 viser at Den islamske republikken Iran faller nok en plass på pressefrihetsindeksen gitt av Reportere uten grenser (RSF). Landet ligger på en 174. plass - magre seks plasser fra bunnen - og har med dette falt ti plasser siden 2018. 

Tidligere journalist i Iran og medieforsker, Banafsheh Ranji, vant i 2020 Kongens gullmedalje for sin forskning på iranske journalister. Hun har jobbet på Universitetet i Oslo fra 2016 til 2020 og er nå forsker. I en e-post til Journalen skriver hun at journalister er blant gruppene i Iran som møter størst motstand fra myndighetene. 

– De siste årene har en rekke sosiale, politiske og økonomiske forhold forårsaket store omveltinger, og det er særlig i perioder med uro at myndighetene tar kontroll over pressen for å skjule informasjon fra innbyggerne, skriver hun.

Lettere å rapportere enn tidligere

– Det brøt ut store protester mot slutten av 2019 etter at sanksjoner gjorde at myndighetene økte prisene på drivstoff. Myndighetene stengte da internettet over hele landet i flere dager, skriver hun. 

Hun understreker at Irans flal på pressefrihetsindeksen også kan skyldes faktorer som at andre land har rykket opp, samt en større tilgang til kommunikasjonskanaler generelt.  

– Den dårlige situasjonen i Iran ikke er noe nytt. I forhold til tidligere perioder er det nå flere muligheter for andre utenfor Iran til å få tilgang til informasjon og rapportere videre, skriver Ranji.

Omtrent medie-enevelde

Irans kringkastingsselskap, Den islamske republiks kringkaster, står for store deler av TV- og radiokanalene i Iran. De kringkaster flere nasjonale og regionale TV-kanaler, i tillegg til flere internasjonale kanaler på ulike språk - deriblant engelskspråklige PressTV og arabiskspråklige al-Alam. Kringkastingsselskapet eier også en av landets største aviser, Jam-e Jam. 

Grunnloven i Iran stadfester at direktøren må være valgt av landets øverste leder, Ali Khamenei. Utnevnelsen av kringskastingsdirektøre skjer hvert femte år, og er en prosess som følges nøye av den lovgivende makten, presidenten og det iranske parlamentet.

Det er forbundet straffeansvar med å publisere artikler som krenker religionen, ledende religiøse ledere og den offentlige moral, eller som fornærmer navngitte personer. I tillegg til de politiske restriksjonene og en overhengende trussel om arrestasjoner og fengsling, forteller også Ranji om lave lønninger og manglende, selvregulerte fagforeninger: 

– De juridiske myndighetene stengte organisasjonen for iranske journalister i 2009, og så langt har de ikke tillatt journalistforbundet å gjenåpne.

Versting-land

Reportere uten grenser beskriver Iran som et av de verste landene til å trakassere journalister, og prognosene viser lite tegn til forbedring i årene fremover. 

På en epost til Journalen skriver en representant fra Reportere uten grenser at myndighetenes sensur av koronanyheter har påvirket indeksen negativt det siste året.

Les mer om dekningen av koronapandemien her.

Journalen har ikke lyktes med å komme i kontakt med Den iranske ambassade i Norge.