Mener overskriftene styres fra palasset

– President Saied har sparket journalister, og flere mediehus har ansatt partiske sjefer og bekjente av presidenten, istedenfor journalister med utdanning.

Det sier Toufik Yacoub, tidligere sjef for Institut de Presse et des Science de l’Information (IPSI) som driver medie- og journalistutdanning på universitetet i Manouba, Tunisia. I dag jobber han med å dokumentere overgrep mot journalister under diktaturet før revolusjonen i 2011, og ser også på diskriminering av dagens journalister.

En av de mest omtalte sakene der president Saied har sparket en presseansatt, var da han i  juli 2021 sørget for at sjefen i den statlige TV-kanalen Wataniya fikk sparken.  Det skjedde rett etter at presidenten stengte nasjonalforsamlingen og sparket statsministeren.

Den tunisiske journalistorganisasjonen Syndicat National des Journalists Tunisiens (SNJT), bekrefter det Yacoub forteller. På sine nettsider skriver de at tunisisk TV og media i dag står i en krise som følge av rekruttering i den statseide pressen og den høye arbeidsledigheten blant journalister.

Presidenten ekskluderer journalister

Ifølge Yacoub har presidenten sitt eget journalistiske team, og har utestengt andre journalister fra palasset og pressekonferanser. Dette har også skjedd tidligere under Said.

Journalist Essia Atrous, som jobber for den privateide avisen Al Assabah, har samme erfaring. Ifølge henne er det nesten ingen journalister som kommer i kontakt med presidenten.

– Utenom noen få utvalgte fra den statseide pressen, vil han ikke ha noe med journalister å gjøre, sier Essia Atrous.

Les også: Nektar å snakka med journalistar

Yacoub legger til at ved de få pressekonferansene med internasjonalt presse, får journalistene på forhånd beskjed om at presidenten ikke tar imot spørsmål. 

– Saied sier han ønsker å snakke med folket direkte, ikke via media. Han vil ikke ha noen mellompart med i bildet, forklarer Yacoub.

Han mener det viser at presidenten forsøker å styre media og pressen.

Det kan være grunnen til at mye av informasjonen som når folk, kommer fra presidentens egen Twitter-konto og offisielle nettside.

Likevel har president Saied understreket at pressefriheten står sterkt i Tunisia. Tunisie Numerique rapporterer at han har uttalt at det “ikke er et spørsmål om å begrense pressefriheten”.

Pressen er todelt

I Tunisia er det stor forskjell på privateid og statseid presse. Med presidenten og økonomisk støtte på sin side har de statseide mediene store fordeler fremfor den private pressen.Utenom noen få Tv-kanaler, radiostasjoner og aviser, er de fleste mediene privateide.

Ifølge Reportere uten grensern (RSF) må de private mediehusene forholde seg til støtte og samarbeid med bedrifter og privatpersoner, ettersom de ikke har statsstøtte. Det gjør dem økonomisk sårbare.

Yacoub sier at journalister i den private pressen frykter presidenten vil prøve å forverre den økonomiske situasjonen til mediehusene.

– Det går et rykte blant journalistene at presidenten prøver å utfordre den private pressen med å overtale politiske partier, privatpersoner og bedrifter til ikke å støtte dem, sier Yacoub. 

Unngår problematiserte temaer

Samtidig har støtten fra mektige, private selskaper tidligere ført til selvsensur i den private pressen. På spørsmål om det, sier Atrous at de privateide mediene har mye frihet, og ingen pålagt sensur.

Men av hensyn til situasjonen i landet og arbeidsgiveren sin er hun likevel forsiktig.

– Jeg unngår problematiske temaer, spesielt personlige saker mot presidenten. Det er nødvendig for avisen min. Men jeg er ikke redd for å reagere mot politikken, forteller Atrous.

Wifek Gouja, digital redaktør for det private mediehuset Neesma, kjenner seg ikke igjen i det de to andre sier. Nessma er eid av Nabil Karoui som var presidentkandidat i valget Said vant.

– Jeg føler verken tvang eller forventning til selvsensurering, svarer hun kort.

Mens Yacoub er redd for hva fremtiden vil bringe for tunisiske journalister, mener Gouja at grunnloven vil beskytte dem.

– Jeg er ikke bekymret for fremtiden i det hele tatt, sier hun.

Journalen har gjentatte ganger tatt kontakt med den tunisiske ambassaden for en kommentar, men de har valgt å ikke stille i saken.