Pressefriheten i Tunisia trues
Etter den arabiske våren økte pressefriheten i Tunisia. Nå beveger landet seg i motsatt retning, men det stopper ikke tunisiske journalister.
Antall drepte og fengslede journalister i Tunisia
Døde journalister hittil i 2022: 0
Døde journalister i 2021: 0
Fengslede journalister hittil i 2022: 0
Fengslede journalister i 2021: 0
På bare ett år har Tunisia falt fra plass nummer 73 til 94 på pressefrihetsindeksen.
Årlig legger Reportere uten grenser (RSF) frem en pressefrihetsindeks. Den måler medienes uavhengighet, sikkerhet for journalister og graden av pressefrihet i 180 land i verden. Jo nærmere plassering 0 på indeksen, jo bedre.
– Det var en veldig fri presse etter revolusjonen i 2011. Det var den fremste i den arabiske verdenen.
Slik beskriver Reidun Breivik Andersen den tidligere pressesituasjonen i Tunisia. Hun har jobbet ved den norske ambassaden og det norske konsulatet i Tunisia i mange år.
Tunisia opplevde en fremgang på områdene pressefrihet og informasjonsflyt som følge av grunnloven som ble vedtatt i 2014.
Nå er situasjonen for pressefrihet en helt annen.
Stadig vanskeligere å være journalist
Situasjonen i Tunisia har tilspisset seg etter at president Kais Saied i 2021 oppløste grunnloven samtidig som han suspenderte parlamentet.
Siden har det kommet til flere innskrenkinger av lover og regler som gjelder organisering av både organisasjoner og presselover som gjelder for spredning av falske nyheter.
Reportere uten grenser (RSF) skriver på sin nettside at miljøet stadig blir vanskeligere for journalister og medier i hele Nord-Afrika. Tunisia har vært blant de best plasserte blant sine naboland på indeksen, men i år plasseres landet lavere.
Det skjer blant annet på grunn av en økning i hatefulle ytringer mot media fra høyrevridde parlamentarikere.
– Det er en rask utvikling i feil retning, sier Andersen.
Demonstrerer mot dårlige arbeidsforhold
Selv om situasjonen er uforutsigbar for journalister, stopper det dem ikke fra å ytre seg.
Senest fredag var det en demonstrasjon for pressefrihet på Al-Qasbah-plassen foran regjeringsbygget.
Medier og journalister i dag opplever at kravene og rettighetene deres ikke imøtekommes. Det gjør det vanskelig å jobbe i pressen.
Fengsles om de ikke oppgir kildene sine
– Det blir slått ned på pressefriheten i Tunisia. Til og med journalister som jobber i de kanalene som var ganske for regime opplever det, sier Andersen.
Hun sier at journalister nå blir tvunget til å oppgi kildene sine og at de blir fengslet dersom de ikke gjør det. De blir også fengslet for å ha spredd falske nyheter.
– Før eksisterte det flere TV-kanaler og aviser i landet. Det var ulike typer nettaviser og papiraviser, og et stort engasjement for at presse er viktig.
Pressefrihetsindeksen
Pressefrihetsindeksen er basert på syv ulike kriterier:
- Mangfoldet av presse i landet
- Medieuavhengighet
- Hvor åpent samfunnet er generelt
- Om lovverket fungerer undertrykkende eller restriktivt
- Gjennomsiktighet
- Infrastrukturen i produksjon
- Vold og overgrep mot journalister
Kilde: FN
I tillegg er det kommet innskrenkinger om hvordan frivillige organisasjoner kan jobbe for å opprettholde fri presse. Det er ikke mulig for slike organisasjonene å motta økonomisk støtte fra utlandet lenger. Nå kan de kun støttes via tunisiske donorer og det begrenser aktiviteten deres.
Viktigere enn noensinne å jobbe profesjonelt
Frilansjournalist fra Tunisia, Mabrouka Khedir, sier at det eksisterer en genuin bekymring for den nye situasjonen.
– Man er selvsagt redd for den nye situasjonen, for man vet ikke hvordan utviklingen blir.
Hun understreker at det er viktigere enn noensinne at journalister jobber på et særlig profesjonelt vis.
– Dersom man gjør jobben sin på en god journalistisk måte, opplever man ingen motbør. Men dersom man er for kritisk eller skriver på en måte som ikke oppleves som troverdig, vil presidenten kunne si at pressen ikke er til å stole på og at pressen bare sprer falske nyheter, sier Khedir.
Hun mener det finnes medier som ikke bruker muligheten godt nok til å forsvare pressefriheten.
– For å forsvare pressen må man utvise kløkt og klokskap i det man gjør som journalist, sier Khedir.
Hun understreker at hun selv som journalist aldri har opplevd å bli truet og at hun fortsatt har den samme friheten til å kunne bevege seg fritt. Den biten er som før. Hun mener hun fortsatt har mulighet til å skrive om hva hun vil.
– Jeg er en kritisk person som kritiserer. Vi bruker ofte sosiale medier for å nå ut, men det gjelder også her å bruke kløkt, avslutter hun.
Journalen har gjentatte ganger vært i kontakt med den tunisiske ambassaden i Oslo for å få en uttalelse om at pressefrihetens kår i Tunisia er blitt forverret ifølge Reportere uten grenser. Ambassaden har valgt å ikke kommentere.
Flere historier om pressefrihetskårene kan leses i de relaterte sakene.
Følgende palestinske journalister jobbet også med saker om pressefrihet i Tunisia:
Eman A. R. Ashour, Bassam R. I. Owda, Sojood A. J. Qadous, Yasmin H. M. Qasim og tolken Abla H. F. Halabi.
Les mer om samarbeidet mellom norske og palestinske studenter her.
