Hevder drap ble brukt som munnkurv

– Det er hevet over enhver tvil at Franco er drept fordi hun var en menneskerettsaktivist som tok opp sakene til fattige kvinner i favelaen, enslige mødre, LHBT-personer og andre unntaksgrupper, sier Patricia Kaatee, politisk rådgiver i Amnesty International Norge.

En sen marskveld i 2018 ble 13 skudd løsnet mot menneskerettighetsaktivist og politiker Marielle Franco og hennes sjåfør. Tre av kulene traff Franco i hodet, og begge to døde av skadene. Ifølge Amnesty er det mye som tyder på at drapet var planlagt og at myndighetene kan ha vært involvert i drapsplanleggingen. Store deler av etterforskningen holdes hemmelig for omverdenen.

Kvinner, LHBT-personer (samlebetegnelse for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner, journ. anm.) og andre minoriteter er spesielt utsatte grupper i Brasil, og flere tilfeller av vold og overgrep mot disse gruppene har forekommet. Drapet på Marielle Franco har fått stor oppmerksomhet i landet.

Reportere uten grenser skriver at Globo, Brasils største TV-kanal, har fått forbud mot å dekke mer av etterforskningen rundt drapet. 

– Drept på grunn av sitt politiske engasjement

Marielle Franco vokste opp i en av de fattigste favelaene i Rio, der hun bodde store deler av sitt liv. Hun definerte seg som biseksuell, og var som eneste svarte kvinne medlem i bystyret i Rio de Janero. Franco hadde et stort engasjement for rettighetene til fargede og fattige kvinner, enslige mødre og seksuelle kjønnsminoriteter i Brasil.

Ifølge Kaatee skyldtes Francos sterke engasjementet hennes egne erfaringer med diskriminering.

To menn ble pågrepet for drapet i mars 2019, men Kaatee og Amnesty International er sikre på at drapet ble beordret av noen andre. De to mennene hadde ifølge Kaatee ingen grunn til å drepe Franco.

– Det Franco gjorde var å utfordre eksisterende makthavere og maktforhold. Disse leiemorderne på sykkel hadde ingen individuelle grunner til å ta livet av Marielle Franco. Det er noen som er langt mer innflytelsesrik som står bak, sier Kaatee.

– Skammelig at Bolsonaro er president

Joanna Burigo er en brasiliansk kvinneaktivist som skriver regelmessig for det brasilianske nyhetsmagasinet Carta Capital. Hun beskriver Brasil som et sexistisk samfunn som nærmest alltid har vært utfordrende å leve i, spesielt for kvinner, og at situasjonen er blitt verre etter at president Jair Bolsonaro kom til makten. Burigo viser til uttalelser presidenten skal ha kommet med, som at han heller ønsker en død sønn enn en homofil sønn.

– Han er alt i alt sexistisk, homofobisk og rasistisk. Jeg synes det er skammelig at en person med slike ideer har blitt president i landet vårt, sier Burigo.

Brasil er nå på fjerdeplass over land med høyest andel drap på kvinner begrunnet med at ofrene er kvinner.

– Lesbiske kvinner sees på som forrædere mot det de omtaler som en naturlig kjønnsorden, sier Burigo.

Patricia Kaatee bekrefter at LHBT-personer forfølges i Brasil, og at såkalte korrigerende voldtekter, som skal kurere lesbiske kvinner for homofili, har økt dramatisk under Bolsonaros regime.

– Det er ikke tvil om at den aggresive retorikken den nye presidenten bruker overfor LHBT-personer fører til økt hat-kriminalitet, sier Kaatee.

Forsvarer myndighetene

Leder for presseavdelingen ved den brasilianske ambassaden, Daniel Afonso da Silva, mener drapet på Marielle Franco ble brukt som en unnskyldning for at en annen brasiliansk homofil politiker, Jean Wyllys, skulle få anledning til å flytte utenlands fordi han fryktet å bli drept på samme måte som Marielle Franco ble.

Da Silva sier han forstår politikerens tenkemåte, men som folkevalgt synes han Wyllys har utnyttet situasjonen og vist et feilaktig bilde av hvordan Brasil behandler homofile.

– Det sender en beskjed om at myndighetene i Brasil ikke vier nok oppmerksomhet til slike saker, noe som virkelig ikke er sant, sier da Silva. 

På spørsmål om hvorfor Globo er fratatt retten til å skrive om Marielle Francos etterforskning, svarer da Silva at han ikke tror dette er tilfellet.

– Jeg leser brasilianske nyheter hver dag. Jeg kan ikke huske å ha lest noe om dette, svarer han.