Bekymret for grovere partnervold under pandemien

Denne artikkelen har blitt redigert siden den først ble publisert. Endringene innebærer en kommentar fra Justisminister Monica Mæland. 

Nedstengingen av samfunnet har ført til mer tid i hjemmet for de fleste. For enkelte har det betydd å være stengt inne med en voldelig partner. 

Det er godt dokumentert at store samfunnskriser kan bidra til økt vold i nære relasjoner. 

I følge Krisesentersekretariatet gikk antall henvendelser ned i mars og april i fjor, men det er ingen grunn til å tro at volden har avtatt. Nedstengingen kan ha ført til at flere voldsutsatte har ventet lenger med å oppsøke hjelp, og ifølge Krisesentersekretariatet viser de siste kartleggingene at antall henvendelser nå har økt. 

– Krisesentrenes erfaring er at de voldsutsatte selv har opplevd at hjelpetiltakene ikke har vært tilgjengelige, sier Tiril Vold Hansen, kommunikasjonsansvarlig i Krisesentersekretariatet. 

Hun peker blant annet på myndighetenes oppfordring til å ikke unødvendig belaste hjelpeapparatene som en årsak til det.

Politiet har på sin side ikke sett noe særlig økning i antall anmeldelser. Tvert imot opplevde de en nedgang i mars, april og mai 2020, men siden den gang har antallet anmeldelser lagt jevnt på et normalt nivå.

Leder for forebyggingsenheten mot vold i Oslo Politidistrikt, Hanne Finanger, tror at det blant annet kan skyldes at det har blitt vanskeligere å avdekke voldssaker. 

– Man har få fysiske oppmøter nå. Helsesøster, psykolog eller familievernkontor ville vanligvis vært blant arenaene hvor man kan avdekke volden, sier Finanger.

Grovere vold

I følge Finanger anmeldes nå de fleste voldstilfellene av politiet. Det var ikke tilfellet før pandemien, og Oslo-politiet tror derfor at de har fanget opp andre type forhold enn tidligere, og de er bekymret for at det er store mørketall blant den type saker de vanligvis får inn.

Flere krisesentre og Oslo-politiet ser nå også antydningen til en annen alvorlig tendens, nemlig at volden har blitt grovere:

Tiril Vold Hansen fra Krisesentersekretariatet tror at sakene blir grovere blant annet fordi flere venter lengre med å ta kontakt som følge av pandemien. 

Ingen ekstra midler

Som følge av koronapandemien er mennesker over hele verden blitt tvunget til å tilbringe mer tid hjemme, og det varsles om økt vold i nære relasjoner i flere land. I Frankrike, Sverige og Australia har myndighetene satt av ekstra midler til håndteringen av vold i hjemmet, men det har ikke den norske regjeringen gjort. 

Det er Vararepresentant på Stortinget for Rødt, Seher Aydar, kritisk til. 

– Det var ingen penger som ble satt av til handlingsplan mot vold i nære relasjoner i statsbudsjettet for 2021, sier hun. 

Krisesentrene har opplevd økte kostnader på grunn av smitteverntiltakene, knyttet til bemanning, smittevernrutiner og tilrettelegging av digitale løsninger. 

Selv om de tidlig fikk status som samfunnskritisk funksjon, har de altså så langt ikke blitt inkludert i noen krisepakke. Hansen forteller at krisesentrene derfor har vært avhengige av midler fra kommunen for å dekke ekstra kostnader. Det varierer derfor i hvilken grad de ulike krisesentrene har opplevd å ha nok midler under pandemien. 

– Men det er viktig å understreke at ingen beboere eller akutte brukere har blitt avvist på grunn av koronasituasjonen, sier Hansen. 

Finanger beskriver det på sin side som en utfordring for politiet å opprettholde samarbeidet med arbeidsgiverer, leger, psykologer og barnevernet under pandemien. 

Oppfordring til regjeringen

Tiril Vold Hansen fra Krisesentersekretariatet mener at myndighetenes informasjon til voldsutsatte under pandemien har vært for dårlig. Sentrene har holdt åpent i hele perioden, men Hansen mener at dette har vært for dårlig kommunisert nasjonalt. I tillegg savner hun en krise- og beredskapsplan på voldsfeltet, slik at man kan være bedre forberedt neste gang en krise kommer. 

Hanne Finanger fra Oslo-politiet mener at regjeringen har brukt sin posisjon og rolle til å skape oppmerksomhet rundt temaet på en god måte, men er enig i at informasjonen om hvordan finne hjelp kunne ha vært tydeligere, og lettere tilgjengelig.

Hun savner også konkrete tiltak som én nasjonal alarmtelefon, bedre samarbeid mellom de involverte aktørene, felles nasjonal digital plattform og informasjonskampanjer. 

Både Finanger og Hansen understreker at ekstra midler fra myndighetene hadde vært etterlengtet. 

I følge Finanger ville det styrket krisesentrene, og det ville vært et tydelig signal om prioritering for saksområdet. Hansen mener at krisesentrene bør inkluderes i en krisepakke slik at ekstra kostnader knyttet til koronapandemien dekkes.

Forsker I ved NKVTS Margunn Bjørnholt mener også at vold i nære relasjoner bør prioriteres høyere enn det blir i dag. Samtidig peker hun på at man bør være forsiktig med å framstille krisen som en direkte årsak til økt vold. 

– Man burde være vel så opptatt av hvordan institusjonene våre er rustet til å ivareta voldsutsatte i en krise og om de fungerer slik som de skal, sier Bjørnholt.

Justisminister Monica Mæland skriver i en epost til Journalen at hun har forsikret seg om at politiet har prioritert arbeid med vold i nære relasjoner gjennom hele pandemien. I tillegg viser hun til at regjeringen har iverksatt flere tiltak for å avdekke, hindre og hjelpe dem som blir utsatt for vold. Det innebærer blant annet informasjon på nettsider, informasjonskampanjer, og en chattetjeneste til VO-linjen.

Trenger du hjelp selv, eller har du mistanke om at noen andre opplever vold i hjemmet? Kontakt ditt lokale krisesenter eller politiet. Du kan også ringe Voldsoffer-linjen på 116 006.