Boikott av Qatar-VM: nærmer seg en beslutning

De siste månedene har mange tatt til orde for at Norges Fotballforbund bør boikotte VM i fotball som skal holdes i Qatar i 2022. 

Bakgrunnen er Qatars behandling av fremmedarbeidere, brudd på menneskerettigheter og høye dødsfall på og utenfor arbeidsplassen.

The Guardian har i sin sjokkerende rapport fra tidligere i år, slått fast at mer enn 6500 arbeidere har dødd i Qatar.

Hva kommer NFF til å gjøre, er det mange som lurer på nå. 18. mai presenterte NFF-utvalget sin rapport med anbefalinger om hva som bør gjøres. 

Les mer om NFF-utvalget her.

Men det er altså ikke før det ekstraordinære fotballtinget 20. juni avgjørelsen om norge skal boikotte VM eller ikke, blir tatt.

Dette mener norske klubber 

På grunn av forholdene for arbeiderne i Qatar er det flere norske klubber som har protestert. Tromsø var første klubben ute. 

– Vi mener at hvis Norge kvalifiserer seg gjennom den kommende kvalifiseringen, bør vi takke nei til å reise til Qatar. Det skriver Tromsø IL i en pressemelding på sin hjemmeside.

Journalen har kartlagt hva eliteserieklubbene mener om Qatar-VM. 

Vi har kontaktet samtlige eliteserieklubber, og laget en oversikt over hvem som er mot boikott, hvem som er for, og hvem som stiller seg avventende. 

Vålerenga er en av klubbene som har gått ut og sagt at de støtter boikott, men daglig leder Erik Espeseth sier dette til Journalen:

– Vi har besluttet at vi ønsker å la debatten ligge frem til Mollekleiv-rapporten foreligger.

Espeseth presiserer at klubbens standpunkt er “klubben skal enten selv fremme forslag til fotballtinget om at Norge skal avstå fra å delta i mesterskapet, eller støtte tilsvarende forslag fra andre klubber”.

Klikk  HER for å se tidslinje over tildelingen av Qatar-VM i tidslinjen som strekker seg tilbake til 2009. 

NFF-utvalget presenterte sin rapport 18. mai.

– Flertallet på tolv medlemmer mener ikke boikott er det mest effektive virkemiddelet for å skape varige endringer i Qatar, sa utvalgsleder Sven Mollekleiv på live-sendingen da rapporten ble lagt fram.

Av 14 medlemmer i utvalget stemte 12 mot boikott.

Les rapporten her.

Supporternes måte å kommunisere på

Talsmann i Klanen, Vålerengas supportergruppe, Erling Rostvåg forteller om et tett samarbeid mellom klubb og fans. De er for boikott, noe de har vært tydelige på offentlig.

– Vålerengas behandling av saken er min behandling av saken. Vi stilte dette opp som forslag på årsmøtet. Det er en enighet mellom klubb og fans, som jobber tett, sier Rostvåg.

Rostvåg mener at en boikott vil få konsekvenser for toppene i NFF.

– Jeg tror FIFA vil tvinge NFF til å delta likevel. Det er nok folk i NFF som aldri vil få jobb i FIFA, ettersom de i toppsjiktet er ofte gode venner. NFF vil nok også få seg en økonomisk trøkk, så tilbud som foredrag for klubbene vil nok bli begrenset en periode. På en positiv side vil dette styrke fellesskapsfølelsen i norsk fotball. Man har fått til noe sammen. Det kan være positivt og kan knytte norsk fotball, sier talsmannen i Klanen.

Rostvåg peker på at mye av skaden har allerede skjedd, og at et VM i Qatar uansett vil gå av stabelen i 2022. Likevel mener Rostvåg at markeringene har gjort det meget ubehagelig for sponsorer og generelt hele næringskjeden rundt arrangementet.

– Sannsynligvis vil FIFA være forsiktige med hvem de tildeler et mesterskap til fremover, sier Rostvåg.

Før seriekampen mellom Brann og Vålerenga hang Brann-fansen opp bannere på tribunen hvor det stod “Fra Eliteserien og breddefotball til korrupsjon og dødsfall” og “Brann mot Qatar 2022”. Rostvåg mener slike markeringer er den beste måten for supporterne å kommunisere på.

– Jeg har vært med på mange slike markeringer opp gjennom årene, så jeg kan vel ikke mene noe annet enn at det er positivt, ler Rostvåg.

– Det er et viktig budskap, og protestene er harmløse. Jeg gleder meg til å gjøre det samme. Slike markeringer er supporternes tydeligste måte å snakke på, for det er ikke alltid VG ringer og vil høre hva fansen har å si, sier Erling Rostvåg.

Menneskene bak tallene

Da Mohammad Shahid Miah var 29 år, dro han fra hjemlandet Bangladesh for å jobbe i Qatar. Miah skulle bygge infrastruktur til mesterskapet.

For å komme seg til Qatar, hadde Miah og familien betalt en høy pris: 35 000 kroner. En gjennomsnittlig månedslønn i Bangladesh ligger på omtrent 14 000 kroner. 

Men dette var ingenting sammenlignet med prisen de endte opp med å betale.

I september i fjor var det et fryktelig regnvær som rammet Qatar. Det som bare var en ulempe for noen, fikk fatale konsekvenser for Miah. 

Regnvann ség inn i leiligheten (som arbeidsgiveren hadde sørget for) og kom i kontakt med det elektriske anlegget. På det våte gulvet lå det en kabel. Den tok livet av Miah da han tråkket på gulvet og fikk støt. 

Miah er en av mange, og The Guardian har i sin sjokkerende rapport slått fast at mer enn 6500 arbeidere har dødd i Qatar.  Der er det blant annet snakk om 5927 fremmedarbeidere fra Bangladesh, India, Nepal og Sri Lanka som har mistet livet mellom 2010 og 2020.

— Tallet fra The Guardian burde aldri vært brakt inn i debatten

Tidligere landslagsspiller og fotballekspert i TV2, Erik Thorstvedt, er kritisk til tallene fra The Guardian. 

— Dette tallet fra The Guardian burde aldri vært brakt inn i debatten. Det sier jo faktisk ingenting om arbeidsforholdene for fremmedarbeidere i Qatar, ifølge Thorstvedt. 

Thorstvedt mener at tallene viser alle fremmedarbeidere i Qatar som har dødd fra fem spesifikke land, uansett årsak, både på jobb og i fritid, i løpet av 10 år. Hvis vi sammenligner med andre dødsrater, mener Thorstvedt at 6500 døde arbeidere er et lavt tall. 

— Det blir som å boikotte Eliteserien fordi dødsraten er så høy blant norske menn, sier Thorstvedt.

Den tidligere målvakten er opptatt av at boikott-avgjørelsen ikke bør basere seg på tallene fra The Guardian.

Til sammenligning ser dødstallene fra andre store idrettsarrangementer slik ut:  

Fikk ikke lønn på syv måneder

Amnesty har jobbet med å forbedre forholdene for fremmedarbeiderne i Qatar siden 2010.  Siden den tid har det har kommet flere lovendringer i Qatar, som skal bedre forholdene for nettopp fremmedarbeiderne.

Generalsekretær i Amnesty Norge, John Peder Egenæs, forteller at arbeiderne på finalearenaen i Qatar, Lusail Stadium, ikke hadde mottatt lønn på syv måneder.

Kart over stadioene:

Dette var to og et halvt år siden qatarske myndigheter hadde innført de nye lovendringene.

— Hver gang vi leter etter feil, så finner vi det. De følger ikke sine egne lover, sier Egenæs. 

Generalsekretæren forteller om en hverdag der arbeidsgivere kunne annullere oppholdstillatelsen til arbeiderne. Da sto arbeiderne plutselig i fare for å bli arrestert for å oppholde seg i landet ulovlig. Arbeiderne kunne ikke bytte jobb uten lov, og kunne heller ikke forlate landet uten tillatelse. Arbeiderne var også nødt til å jobbe i timevis i umenneskelige forhold. 

— I dag er arbeidsforholdene bedre med tanke på at arbeiderne nå har lov til å bytte jobb, dra ut av landet og de har også opprettet et statlig fond hvor de som ikke har mottatt lønn kan søke om det. 

Men det er fortsatt stor forskjell på virkeligheten og teorien, slår Egenæs fast. 

— Kulturen og holdningen arbeidsgiverne har til arbeiderne sine, er fortsatt den samme.

Egenæs er ikke tvil om at mesterskapet kommer til å gå av stabelen uansett, men at en norsk boikott vil bli lagt merke til. 

— Jeg håper at supporterne ikke tenker at «blir det boikott så har vi gjort vårt», fordi det er å forbedre migrantsituasjonen i Qatar som er det viktige. Qatar kommer til å være livredde for at boikottingen sprer seg. Det å holde den frykten levende kan være ganske konstruktivt.

— Forbedringene som er gjort viser vilje til endring.

— Det er mye som er veldig dårlig i Qatar. Dette er vel dokumentert, men det har også skjedd forbedringer, svarer Thorstvedt på Egenæs’ beskrivelser av Qatar-forholdene. 

Thorstvedt er opptatt av at forholdene som Egenæs beskriver tilhører fortiden, men fortsetter slik:

— Er disse endringene nok? Og i hvor stor grad blir disse nye lovene etterfulgt? Personlig mener jeg at forbedringene som er gjort, viser vilje til endring. Og at det finnes andre måter å utøve press på. Eksemplene på vellykkede boikottaksjoner i idrettsverdenen, er svært få.

— Boikott har ingen funksjon

Steinar Krogstad er nestleder i fellesforbundet. Siden 1988 har fellesforbundet vært et norsk fagforbund som organiserer arbeidstakere i flere områder, deriblant byggeindustrien og byggfag.

Krogstad sitter også i Qatar-utvalget. Han er blant de som er mot boikott.

— I delrapporten på dette, som jeg har ansvaret for, har det kommet en god del forbedringer. Ikke så langt som ønsket, men lenger enn for ventet. En boikott vil ikke ha en funksjon i det hele tatt, det har ingen betydning i forhold til arbeidstakernes rettigheter.

Krogstad mener at valget om å ty til boikott ikke er nødvendig.

— Her har jeg en rapport på bordet om grundig konsekvens av en eventuell boikott.  Med unntak av Sør-Afrika, har boikott ingen virkning. Tvert imot har det en motsatt virkning der regimet står kontra. Boikott er noe man tyr til, eller diskuterer, når strategien med dialog og påvirkning ikke har ført frem. Når dørene er slengt igjen, det er på det stadiet man diskuterer boikott.

Krogstad mener at bildet som tegnes av at ingenting er ordnet, at situasjonen er umulig å påvirke og at regimet og FIFA er giganter som ikke kan berøres, det bildet er feil og at selve forutsetningene for hele diskusjonen er feil.

— Eksempelet på Qatar viser til at press, dialog og påvirkning faktisk fungerer. Det er akkurat det dilemmaet vi sitter og jobber med der vi ser at bakgrunnen for engasjementet faller litt i fisk, når fundamentet og begrunnelsen ikke stemmer. Da gjenstår spørsmålet: går vi videre med det viktige? Hvordan jobber vi videre? Det er der vi er nå. Det er relativt grundig slått fast at boikott som effektivt virkemiddel for å påvirke arbeidernes situasjon har ingen sammenheng, sier Steinar Krogstad.

Virkemidler 

Sven Mollekleiv leder utvalget som vurderer hvilke tiltak som er nødvendig for å fremme menneskerettighetene i Qatar.

— Det jeg kan si om virkemidler er at vi løfter frem en rekke virkemidler om dialog med press og krav, sight-markeringer via spillere, leder-oppfølging. Alternativ til boikott legges frem og alternative midler for å styrke menneskerettighetene. Det må uansett gjøres mer enn det som har vært gjort i dag. Boikott er et av flere virkemidler som må drøftes. Hele hensikten med å velge virkemidler er å styrke menneskerettighene. Hvis ikke blir dette bare en markering.

Mollekleiv forteller at utvalget har jobbet med oppfordringer til ikke bare NFF, men også til FIFA. Når det gjelder konsekvenser er ikke de økonomiske konsekvensene det viktigste, ifølge den tidligere Røde Kors-presidenten.

— Men de er jo en del av realiteten, sier Mollekleiv. 

NFF kan tape 200 millioner 

— Alle typer konsekvenser må jo utredes og ligge som et grunnlag for en beslutning om eventuell boikott. Det er vanskelig å si hvor mye økonomi som skal telle i et sånt spørsmål, sier Kai-Erik Arstad, NFFs økonomidirektør til Journalen. 

Arstad anslo nylig at kostnaden av å boikotte Qatar-VM ligger på 100 millioner kroner på kort sikt og kanskje 200 millioner kroner totalt.

Det vil være snakk om tapte tv-inntekter, i tillegg til potensielle erstatningskrav fra UEFA, rettighetshaver TV2 og motstandernasjoner som ikke får fylt opp sine kampforpliktelser og går glipp av billettinntekter på sine hjemmekamper.

— Det medfører dramatiske økonomiske konsekvenser dersom Norge ikke spiller de resterende kampene av VM-kvalikken. Dette er så omfattende at dette vil få virkning for all norsk fotball, alle vil bli berørt, slår økonomidirektøren fast.

Samtidig innrømmer han at det er vanskelig å si noe mer konkret om konsekvensene. 

20. juni skal den endelige avgjørelsen falle om et VM i Qatar skal boikottes, eller ikke.