"Briar" med country boner og bart

– Dunk, dunk, dunk, dunk!

Fire harde trommeslag vekker ølsippende publikummere til live. Det bygges opp til en lystig country-melodi.

Noen av de oppmøtte jubler og klapper i takt til melodien. Dagens opptreden er nemlig i god gammeldags country-stil, med en promiskuøs twist i vente.

Like etter inntar en dansende dame ikledd cowboyhatt, skinnjakke med nagler og bart scenen og mimer over musikken:

– I fucked Dolly Parton, I fucked Loretta Lynn, I fucked Barbara Mandrill and I fucked all of her kin.

To damer i publikummet møter blikkene til hverandre og rister på hodet med et forskrekket utrykk. Den provoserende teksten er ikke for alle. Det går likevel ikke mange sekunder før de bryter ut i en fnise-bonanza uten like. 

– My country boner, it wont go down, it wont go down, it wont go down.

“Briar” stapper plutselig hånden ned i buksa og drar så opp et langt tau som fortsetter og fortsetter. Flere av publikummerne rives med av den frekke teksten og lokalet fylles av latter, jubel og glis fra øre til øre.

Damen som opptrer er Åshild Livsdatter Brinchmann Løvvig. På scenen er hun kjent som “Briar The VaudeVillain”.

“Briar” bak sceneteppet

– Hei! Får du kommet deg inn? Døren er litt vrien … Funker det nå? Jeg kommer ned og åpner jeg! Lyder en stemme gjennom høyttaleren på ringeklokken.

Et halvt minutt passerer før et smil lyser opp den mørke inngangen til en boligblokk i Helgesens Gate på Grunerløkka. Smilet tilhører Åshild - damen som skjuler seg bak karakteren “Briar The VaudeVillain”.

Hun viser vei opp to etasjer i trappeoppgangen, og inviterer inn i tomanns-kollektivet hvor hun har bodd det siste året. Det lille rommet hvor Åshild holder til ligger innerst i leiligheten.

Show-gudinnen Liza Minelli, skrekkfilm-klassikeren “Eraserhead” og dansedramaet “Frances Ha” pryder veggene i form av store plakater. 

På toppen av en overfylt bokhylle er det vanskelig å ikke legge merke til et isoporhode som har blitt dekorert med en langhåret svart parykk og en løsbart. 

– Skal vi se…

Åshild leter rundt i en av de to gigantiske sminkekoffertene plassert foran seg på gulvet. Vampyrtenner, fargelinser og ansiktsglitter er bare noe av inventaret. Hun fisker frem en av flere løsbarter, som hun med et smil viser stolt frem.

– Jeg kjøper disse fra en fast selger på Etsy, bare fordi hun er så flink!

Et glis formes om munnen hennes når hun forteller om den nære og kjære barten.

“Briar” kommer til live

Åshild er drag king og har holdt på med dette i flere år. Drag kings er som oftest kvinner som opptrer i herreklær og sminker ansiktet med mannlige trekk. Opptredenen består av bakgrunnsmusikk, dansing, lipsyncing og har ofte en handling eller dramaturgi. Hun er en av få drag kings i Norge. 

– Jeg tenkte at drag bare var for menn, forteller Åshild.

Hun skal nå i gang med en tidskrevende og flittig prosess - nemlig sminkerutinen.

Før Åshild begynte med drag hadde hun drevet med dansestilen burlesk gjennom Oslo school of burlesque. Burlesk betegner noe latterlig og grovkomisk, særlig på scenen. 

– Jeg hadde gjort burlesk på scenen en håndfull ganger før jeg begynte med drag. Det var likevel mindre nervepirrende første gang i drag, fordi jeg gikk i fullskjegg og bart, mimrer Åshild.

– Hvor henter du inspirasjonen fra?

– Jeg får ofte ideer fra musikk. At jeg hører en låt og merker at det er en personlighet der som kan brukes på scenen, og begynner å se for meg et slags handlingsforløp i hodet.

Hun kan også fortelle at estetikken og personligheten i karakterene hun spiller på scenen er inspirert av band, filmer og bøker. Alt fra Disney-filmer til gamle hollywood-filmer.

– Det er ofte ekstreme typer jeg tar inspirasjon fra, drag skal jo være litt ekstremt!

Åshild er utdannet skuespiller fra før og skal nå skrive masteren sin i lingvistikk.

– Jeg tror jeg liker drag bedre enn bare burlesk fordi det er mer karakterarbeid for meg, og det synes jeg er gøy med tanke på skuespillerbakgrunnen. Finne på karakterer, lage bakgrunnshistorier og transformere meg så mye som mulig til noe annet enn meg selv.

Hun kan også avsløre at hun ønsker å inkorporere skuespillerbakgrunnen i lingvistikk-masteren.

– Jeg skal prøve å finne ut om dramaundervisning hjelper på språklæring. Det er jo kult hvis jeg klarer å bevise det, hvis ikke blir det jo en kjempekjedelig konklusjon, sier Åshild og avslutter med en liten latter.

 

– Oops!

En av de utallige sminkekostene Åshild har lagt frem faller i bakken. 

– Hvis det er en dag hvor jeg opptrer i drag, går nesten hele dagen til det, presiserer hun.

Sminkerutinen tar vanligvis opptil tre timer. En transformasjon hvor hun sminker på seg maskuline trekk for å fremstå som en mann. Etter en blek krem har blitt påført i ansiktet går hun løs på brynene.

– Hvor lærte du å sminke deg?

– Jeg har brukt mye internett, men jeg er jo selvlært. Det har ikke vært noen som kunne… åj, nå ble det skikkelig skjevt… lære meg mannesminke. Jeg er selvlært.

Åshild stusser over de nå mørke og intense brynene. En quick fix med ansiktsservietter retter raskt opp i problemet, og øyenskyggen står for tur.

– Møter du fordommer som dragkunstner?

– ­Ikke jeg personlig. Men nå er jeg en person som er veldig flink til å ignorere slikt, enten med vilje eller ikke. Hvis folk stiller meg spørsmål, enten de er skeptiske eller ikke, så ser jeg på det som en positiv ting uansett fordi de spør, forklarer Åshild.

Hun mener at det å være skeptisk rundt dragkunsten er helt greit, og hun har ingen vonde opplevelser med fordommer eller stygge kommentarer.

– De aller fleste reagerer med «Wow, det visste jeg ikke var en greie, nå har jeg oppdaga noe nytt!» Det synes jeg er veldig stas, at jeg kan bidra til å gjøre hverdagen til noen litt ekstra spennende. Noen synes kanskje det bare er tull, men det er jo lov det også! Ikke alle må tenke at drag er kunst og dritviktig liksom. Så lenge jeg kan få holde på med det jeg har lyst til, forteller Åshild.

Når to verdener kolliderer

På scenen spiller Åshild karakterer som alle går under samme navn – «Briar The VaudeVillain». Hun presiserer at hver forestilling blir som en egen personlighet, det er slik hun liker å jobbe.

– Tar du med litt av Åshild i karakterene du spiller?

– Jeg prøver å ikke gjøre det, men det er umulig. Som Åshild så gjør jeg ikke så mye ut av meg, men jeg har fått kommentarer fra andre om at jeg endrer meg veldig med sminke og kostyme. Det er jo et kjempestort komplement! Målet er jo å ikke være gjenkjennbar. Jo mindre Åshild, jo bedre.

Mens «Briar» kommer til live ved hjelp av tonnevis med sminke, har Åshild ingen problem med å snakke samtidig.

– Når jeg snakker i mikrofon på scenen og skal prøve meg på humor, så bruker jeg ofte referanser fra mitt eget private liv og det er noe jeg enda sliter litt med å akseptere. At det er to verdener som møtes. Når jeg er på scenen forsvinner Åshild i noen minutter, forteller hun.

– Hva føler du når du står på scenen?

– Hmmm…

Åshild tygger på spørsmålet i noen sekunder samtidig som sminkekosten glir lett over pannen.

– Jeg blir jo litt høy på meg selv. De beste gangene er når jeg forsvinner litt, og går «in the zone». Jeg glemmer litt hva jeg holder på med og tror på den situasjonen jeg er i. Det gøyeste på scenen er de som jubler og liker det de ser, det blir som en drivkraft, forteller hun.

– Jeg er jo noe nå!

– Har du noen drømmer?

– Evig student hadde jo vært fint! Fleiper Åshild.

I den ene hånden har hun sminkekosten, i den andre speilet. Nå gjelder det å holde tungen rett i munnen. Sminkekosten former hun ansiktet med ved hjelp av raske bevegelser og for hvert minutt blir forvandlingen større.

Åshild forklarer at hun ikke ønsker å drive med drag fulltid.

– Det hadde vært dritfett om jeg kunne kombinere noe lingvistikk-aktig, om det så er å jobbe i språkrådet, kombinert med drag. Men jeg aner ikke hvordan det skal være mulig. Jeg vet ikke enda akkurat hva jeg vil bli. Altså, jeg er jo noe nå! Så lenge jeg kan holde på med noe kreativt, så er jeg fornøyd, forsikrer Åshild.

Hun hopper stadig vekk opp fra stolen og tripper rundt i rommet på leting etter de forskjellige verktøyene som trengs for å skape «Briar». Karakteren har ikke nok med en sminkerutine, kostymet skal også være på plass. Kostymene lager hun sjelden fra bunnen av selv.

– Jeg prøver å kjøpe mest brukt og fikser det opp selv, forklarer Åshild mens hun stolt viser frem plaggene på klesstativet.

Det er vanskelig å ikke legge merke til ett av de mange spenstige plaggene – en lilla blazer som er dekket i glinsende paljetter. En av de svarte blazerne har hun dekorert med ulike gule strykemerker, på ett av de er «VaudeVillain» brodert i svart font.

Hun drar også frem kolleksjonen av mokkasiner, det ene paret er arvet etter faren.

Emo-jenta på jakt etter identiteten sin

– Jeg undersøkte veldig mye som barn. Jeg var nok litt sjenert og veldig flink pike, jeg har alltid gjort det jeg har blitt bedt om, forteller Åshild og kaster et nostalgisk blikk ut vinduet.

Åshild vokste opp i en kreativ familie hvor hun hadde rom for å uttrykke seg.

Moren hennes, Liv Sandvik, forteller kjærlig om Åshilds smittende latter og evne til å utforske nye ting som barn. Dramatikk og å spille karakterer har vært en stor del av livet hennes helt siden hun var en liten jente. Ifølge moren har hun alltid vært engasjert i alle mulige aktiviteter, hun elsket å lære nye ting.

På slutten av barneskolen endrer Åshild seg og utforsker nye farvann.

– Jeg ble litt goth-aktig, og enkelte mente at det var litt rart.

Åshild flytter blikket ned i fanget og pirker på en sta flekk som har festet seg på buksa. 

– Jeg nøler alltid til folk når jeg sier til folk at jeg ble mobba, men jeg ble jo det. Det var flere på skolen som direkte ikke likte meg. For eksempel når jeg havna i gruppe med de så sa de «Nei, ikke med Åshild da!»

Hun slipper ut en latter da hun etterligner klassekameratene som helst ville unngå henne, og ser tilbake på den tunge tiden med humor. 

– Gikk det innpå deg som tenåring?

– Nå likte jo ikke jeg de heller. Vi var enige, sånn sett. Jeg hadde det ikke superfett på ungdomsskolen, men jeg kunne definitivt hatt det verre, forsikrer Åshild.

Ungdomsskolen ble en tid hvor Åshild utforsket forskjellige stiler og ble revet mellom ulike miljøer på leting etter sin identitet.

– Jeg var emo-jente, skoleflink nerd og hestejente på en og samme tid. Men det er vanskelig å være emo-jente og samtidig ha det ganske bra, du kan liksom ikke relatere til hjertesmerte-sangene!

På videregående ventet en ny tid for Åshild – nemlig kjærligheten. Her møtte hun sitt første kjæreste som skulle bli en del av livet hennes i lang tid. I 2020 tok forholdet slutt etter hele seks år.

– Det var noe av det tøffeste som hadde skjedd meg.

Hun fører en sminkeblyant inn i en spisser og skrur iherdig rundt. Hun kremter før hun fortsetter å fortelle.

– Jeg klarte ikke å fungere en stund. Det var en type sorg hvor man ikke klarer å smile og le ordentlig på en god stund.

Kjærlighetssorgen fylte dagene hennes, og hjertesmerte-sangene tenårings-Åshild ikke relaterte til skulle nå bli aktuelle.

– Jeg kom meg heldigvis over det til slutt og nå har vi kontakt igjen og er venner, forteller hun med en lettet stemme.

I april 2022 møtte hun sin nåværende kjæreste som hun snart skal bli samboer med.

Tre timer sminking er forbi. Åshild møter sitt eget blikk i speilet og studerer sminken grundig. En fornøyd Åshild skal nå sette prikken over i-en, nemlig barten.

“Briar” er komplett og klar til å jage drivkraften som Åshild er ute etter for å fortsette å holde på med det hun elsker - dragkunsten.