De dårligste resultatene på mange år

Utenfor allmennlegevakten i Storgata 40 står det urolige mennesker og venter.

Det er ganske stille, de som prater sammen prater lavt for å ikke forstyrre andre.

Flere har tent seg en sigarett og røyker, til tross for alle “røyking forbudt” skiltene.

De prøver å roe nervene.

Gjennom vinduet kan man så vidt se et venterom gjennom havet av mennesker der inne.

På parkeringsplassen er det kaos mellom biler, taxier og ambulanser.

Det er ikke én ledig parkeringsplass igjen.

Det triller inn en blå bil.

Den kjører tre runder rundt for å se etter parkering, før den stopper foran inngangen.

Ut kommer en mor med en gråtende unge på armen.

– Jeg får bare gå inn og trekke en kølapp, så får du prøve å finne et sted å parkere!

Hun haster inn dørene på legevakten.

Tall fra Oslo kommune viser at ventetiden på legevakten har blitt lengre.

Resultatene fra 2022 er de dårligste på mange år.

Når en pasient ankommer legevakten blir det vurdert hvor fort den skal få behanding ut ifra symptomene han eller hun har.

Ut ifra fragekodene rød, oransje, gul, grønn og blå blir de satt i et køsystem. Dette kalles triagering.

Oslo legevaikt bruker Mancheter Triage System (MTS).

Resultater fra 2022

Ifølge Oslo kommunes egen Årsberetning for Helsetaten i 2022, ser tallene slik ut.

Legevakten klarte kun målet for én av gruppene: rød. Her ble alle pasientene tatt inn til lege innen ti minutter, dette oppfyller kravet.

Dette betyr at ventetiden for pasienter som ikke blir merket som rød er for lang.

• Rød: 100 prosent av pasientene kom inn til lege innenfor tiden de skulle. Dette er den enste gruppen som treffer måltallet.
• Oransje: kun 34 prosent av pasientene kom inn til tiden. Måltallet er 90 prosent.
• Gul: 43 prosent ble tatt inn til lege innenfor tiden. Her var målet også 90 prosent.
• Grønn: 66 prosent av pasientene kom inn til lege på tiden, dette er ikke langt unna måltallet som lå på 70 prosent.

Tallene har stupt ned de siste årene

Når man ser på utviklingen over de siste fem årene har Oslo blitt verre og verre.

Alle gruppene ligger nå på sitt laveste punkt.

De dårligste tallene er for den nest alvorligste gruppa, oransje.

Dette er en grupper hvor pasientene er beskrevet som “haster veldig”.

At ventetiden har blitt lengre er et problem Oslo kommune selv er klare over.

I tillegg til ventid på legevakten, har også ventetid på telefon økt.

I 2022 ble kun 56 prosent av alle inngående samtaler til legevakten besvart.

Nesten halvparten av de som ringer inn får ikke svar.

Selv begrunner det dette med at mange av innringerne legger på i løpet av de første to minuttene, omtrent 22 prosent.

Ifølge Akuttmedisinforskriften §13 skal 80 prosent av telefoner til legevakten besvares innen to minutter.

Siden 2018 har talle stupt nedover.

I 2022 ble kun 25 prosent av anropene besvart innenfor målet.

Et avvik på 55 prosent.

Dette bryter kravet i forskrifen.

Anrop til legevakten har økt kraftig de siste årene.

Iførle kommunikasjonssjef for Helseetaten, Christian Ekker Larsen, besvarer legevaktsentralen omtrent 600 anrop hver eneste dag.

I 2022 hadde de en gjennomsnittlig svartid på 6,3 minutter.

Situasjonen på legevakten har ikke alltid vært slik som den er nå.

Kjellfrid Sunde, også kjent som “Mor Legevakt” har jobbet på legevakten i Oslo i over 50 år.

Hun heller seg en kopp kaffe og setter seg ned ved kjøkkenbordet.

Spredd rundt på bordet ligger det bilder fra de siste 50 årene på legevakten i Oslo.

Bildene viser hvordan uniformene så ut før i tiden og at de pleide å røyke inne på pauserommet.

Det var en annen tid.

– Etter 50 år vil jeg jo kalle meg en erfaren sykepleier.

Nå er hun pensjonist, men elsker å mimre tilbake til tiden på legevakten.

Mens kjellfrid jobbet på legevakten, ble ventetiden for pasienter bare lenger og lenger.

Den største forskjellen fra da og nå er at legevakten, i 2011, tok i bruk triage-systemet.

– Triage-systemet fungerer, men alt tar mye lengre tid enn før.

Hun tenker seg om:

– Det er derfor ventetiden øker.

Målet er å gjøre en triage så fort som mulig, slik at pasientene kommer seg videre i systemet.

Flere av de uerfarne sykepleierne bruker ofte lengre tid på å gjennomføre en triage.

– Det hadde fungert bedre om man hadde tilstrekkelig bemanning på jobb.

Hvem har ansvaret?

I Norge er det kommunen som har ansvar for å tilby legevaktordning til befolkningen.

Noen steder skal én legevakt dekke flere kommuner, men allmennlegevakten i Oslo har kun ansvar for sine innbyggere.

Legevakten skal tilby øyeblikkelig nødhjelp for de som trenger det.

De skal følge Akuttmedisinforskriften og nå blir de også vurdert ut ifra flere kvalitetsindikatorer.

Annehvert år gjennomfører Norwegian Research Centre (NORCE) en undersøkelse på alle legevaktene i landet.

Målet med undersøkelsen er å oppdatere legevaktregisteret, og å måle kvaliteten på legevaktene.

Dette blir de målt ut ifra:

I følge rapporten fra NORCE om 2022, og den tilhørende oversikten fra Helsedirektoratet, oppfyller legevakten i Oslo kun to av punktene.

Oslo svarer “nei” på spørsmål om de har fullført ROS-analyse. Dette er viktig å gjennomføre da det vil gjøre legevakten bedre rustet til å takle alle slags hendelser.

På spørsmål om samtrening med ambulanse svarer også Oslo “nei”. Både når det kommer til leger og annet helsepersonell. Dette er et viktig punkt da det er essensielt at leger og helsepersonell kan samarbeide knirkefritt med ambulansen.

Når det kommer til tilgang på tolketjeneste, og om de har et triagering-system, så svarer Oslo “ja”.

Oslo gjør det dårligere enn gjennomsnittet til resten av landet.

Tilsvar fra legevakten

Journalen har henvendt seg til Helseetaten for å få et intervju med lederen på legevakten.

Det fikk vi ikke.

Isteden fikk vi et dokument fra kommunikasjonssjefen som forklarer noe av situasjonen på legevakten idag.

Fra legevakten:

Tiltak: