Voldsalarmen som ikke blinker

Dette er et utdrag fra noen av beskrivelsene Journalen har fått innsyn i angående HMS-avvik i norsk grunnskole. Kommentarene er fra elever helt ned i 5-årsalderen. 

– Man ser en skole der respekten for lærere har blitt mindre og mindre, sier lærer i Osloskolen, Anne Marte Nesdal Sandnes. 

Hun har jobbet som lærer de siste tolv årene, og skal angivelig ha blitt utsatt for vold og trusler i arbeidshverdagen sin. De samme opplevelsene meldes daglig inn som avvik fra andre lærere rundt om i landet. 

Dokumentene Journalen har fått innsyn i viser at lærere melder inn situasjoner som omhandler alt fra vold, seksuell trakassering, sjikane og dødstrusler. 

Ordbruken er en av tingene Sandnes peker på som belastende i arbeidshverdagen.

– Grensen for hva som er akseptabelt blant elevene å si og gjøre har blitt flyttet veldig langt i negativ retning, fastslår Sandnes. 

Store variasjoner i bruken av avvikssystemet

Journalen har forsøkt å kartlegge avviksmeldinger knyttet til vold og trusler på grunnskolen i alle kommuner i Norge. Av 356 kommuner er det 159 som har svart på innsysbegjæringen. Det var veldig ulikt detaljenivå på dokumentene som Journalen mottok. Skolene følger imedlertidig ikke det samme avvikssystemet landet rundt som kan føre til et variert antall avviksmeldinger.

Funnene viser at det er stor variasjon i bruken av avvikssystemet. 

Journalen ga forsker Børge Skåland tilgang til tallene. Han tror tallene kan være misvisende i forhold til de faktiske forholdene, og peker på at manglende støtte til lærerne minsker sjansen for å melde avvik. Det betyr at det potensielt kan være store mørketall i forhold til avviksmeldinger. Journalen har vært i kontakt med andre kilder som hevder at tallene er langt mørkere enn funnene viser.

– Det er viktig å sende inn avvik for all del, men det er veldig demotiverende hvis det ikke skjer noen ting etter at læreren har sendt inn avviket, sier Skåland.

Hver dag rapporteres det inn avvik fra lærere i grunnskolen, som følge av opplevelser knyttet til vold og trusler i arbeidshverdagen. Journalen har filtrert ut avvikene som tydelig fremstiller avviket som en vold eller trusselhendelse. Det vil si at avvik som for eksempel har tittelen “elevskade” ikke har blitt ført opp fordi læreren ikke har ført det opp som en voldshendelse i systemet.

Selv mener Sandnes at hun ikke har fått noe opplæring i hvordan man fører HMS-avvik.

– For det første tror jeg mange ikke vet hvor man skal rapportere i det hele tatt. Ingen har vist oss hvor vi skal føre disse avvikene. Når vi først skal inn der for å føre avvik, er det vanskelige spørsmål vi ikke forstår. Jeg må innrømme at jeg kunne ført mange flere avviksmeldinger, men vi har ofte ikke tid til det, sier hun.

– Har du fått opplæring i å skrive HMS-meldinger? 

– Nei. Ingenting på studiene, og ingenting på alle skolene jeg har jobbet på, presiserer hun.

Dag Martin Vikheim fra Utdanningsetaten kan fortelle at det finnes et eget avvikssystem knyttet spesifikt til vold og trusler.

–  HR-systemet er noe mange opplever som tungvint, sier Vikheim.

Journalen ser at noen kommuner med omtrent like store innbyggertall har veldig ulike avvikstall.

– Jeg tenker at det ikke er så rart at det er store forskjeller. Dette temaet har fått et større fokus nå enn noen gang, og man har ikke snakket godt gjennom på alle skoler hva som defineres som vold, og hva som skal meldes. Det er noe man må bli enig om på de forskjellige skolene, og da må man ha det oppe til diskusjon. Det tar tid, og den tiden har man ofte ikke i tilleg til at man har ikke prioritert å jobbe med det.

Praksissjokket

Det er delte meninger om hvorvidt lærere er godt nok lært opp til å håndtere truende situasjoner i klasserommet, og om lærerstudenter får grundig nok innføring i temaet på lærerstudiet.

– Det vi ofte hører fra nyutdannede lærere er dette de kaller praksissjokket. Den oppleves ofte som brutal når man ikke har med seg verktøy i verktøykassa til å løse utfordringene fra utdanningen sin, sier Vikheim.

Tilbake på skolebenken på OsloMet sitter andreårsstudenten på lærerstudiet, Markus Øgard Dalholt og bekymrer seg over utviklingen. 

– Jeg synes lærerutdanningen er lagt opp på en dårlig måte som gjør at man ikke er godt nok rustet. Det er grunnen til at to av tre slutter innen tre år etter de er ferdigutdannet. Det er nok ikke bare yrket, men følelsen av at man ikke er klar. Derfor får man det “praksissjokket”. Du lærer ikke det du skal gjøre på jobben, men kun fag og teorier, sier han.

Dalholt tror selv at læreryrket var bedre før i tiden da læreren var mer autoritær og mer direkte mot elevene i klasserommet. Han kjenner selv til flere som har opplevd vold og trusler i klasserommet.

– På praksisskolen jeg var på, var det en lærer som hadde blitt slått ned og var sykemeldt uka før vi kom. Den skolen jeg jobber på nå, hører man også litt historier om trusler, fortsetter.

– Hvilke tanker gjør du deg?

– Det burde absolutt vært kursing både i studieløpet og i arbeidslivet på hvordan man håndterer sånne situasjoner, fastslår han.

– Man står veldig uten makt. Hvis man prøver å holde igjen eleven, så kan man risikere å bli meldt inn til statsforvalteren. Man er egentlig ganske hjelpesløs i sånne situasjoner. 

Journalen har henvendt seg til Kunnskapsdepartementet via mail, men har ikke lykkes med å få tilsvar om de mener at reglementet fungerer slik det er per dags dato.

– Du går i en limbo hvor du ikke har lov til å gjøre noe, men bør gjøre noe. 

Forsker Skåland har pratet med flere nyutdannede lærere fra OsloMet som forteller at de ikke har hatt noe om vold mot lærere på pensum. 

– Hvorfor tror du at de ikke har noe om det på pensum?

– Det tror jeg er på grunn av at det er et ubehagelig tema, og vi prøver å unngå det som er ubehagelig, sier Skåland.

Generasjonsskifte

Skåland peker på en kulturforskjell på dagens generasjon når han forteller om hva roten til problemet er.

– Den første sosialiseringsarenaen er hjemmet. Det er der man lærer det grunnleggende i forhold til respekt. Hvis den respekten ikke finnes, så forplanter den seg videre i jobb og skole, sier Skåland. 

Skåland mener at barneoppdragelsen har utviklet seg i en mindre autoritær retning. Dagens besteforeldregenerasjon var veldig autoritære i oppdragelsen, noe som har ført til at deres barn ble mindre autoritære, og ble “snillere” i oppdragelsen av sine barn. Dette påpeker Skåland har utviklet seg gradvis videre til dagens foreldre, som ofte har mangel på autoritet i barneoppdragelsen. 

Et tabubelagt tema gjennom mange år har aldri vært like mye omtalt i media som nå. Lærere på grunnskolen har i en årrekke opplevd vold, trusler og sjikane fra barn helt nede i 6-årsalderen, men det er veldig lite lærere faktisk kan gjøre for å forhindre dette.

Ifølge straffeloven paragraf 17 har ikke lærere lov til å avverge et ulovlig angrep med mindre det er for å redde liv, helse eller eiendom som ikke kan avverges på en annen rimelig måte. Det vil si at lærere er tilsynelatende hjelpeløse hvis et barn utagerer og utøver vold uten at det er fare for liv og helse.

– Det går på det forebyggende. Du har lov til å lede en person ut av klasserommet eller bort fra en situasjon. Da har du lov til å legge armen på skuldra og vennlig overtale med litt fysisk kontakt. Hvis du skal bruke tvang mot elevens vilje eller fysiske grep, må du være innenfor begrepet nødverge eller nødrett for å kunne ha lov til det, sier Vikheim.

– Vi vet at at som lærer, er sannsynligheten veldig stor for at du vil oppleve vold flere ganger. Jeg hadde ingen opplæring i hvordan jeg skulle håndtere vold, sier Sandnes.

– Det er kjemperart og jeg skjønner ikke hvorfor man i alle fall frivillig da ikke kan melde seg på et kurs, fastslår Sandnes.