En kattunge som er født av en forvillet katt. Foto: Inger Helen Stenevik

De tause ofrene

Myndighetenes satsning på dyrepoliti virket storslått da den kom. Men syv år etter er det fortsatt langt flere dyrekrimsaker som henlegges enn som oppklares.


Dette var synet som møtte jegeren julen 2020. Foto: Privat. 

Julen 2020 får organisasjonen Hjemløse Katter et varsel om tre døde katter som henger i et tre ved en tursti på Enebakkneset i Viken. Det er en jeger som har kommet over det groteske funnet. 

Organisasjonens leder, Kjersti Teig, reiser opp til stedet – her er hun godt kjent, men noe slikt har hun aldri sett før.

En av kattene henger slapt over en gren. Innvoller, pels og kroppsdeler fra de andre kattene ligger under treet. Ved siden av dem ligger det haglpatroner. Teig trodde den ene katten var slått ihjel, men obduksjonsrapporten viser at haken var full av blyhagl.

Etter mange timers venting på politiet, blir Teig selv nødt til å samle restene av katten og patronene for å frakte til veterinæren. 

– Det er ikke riktig at jeg som privatperson selv må samle bevis, uttalte hun til Indre Akershus Blad i januar 2021. 

Flere anmelder hendelsen, men til tross for at Norge har eget dyrepoliti, kommer aldri politiet ut til åstedet. 

Pilotprosjekt dyrekrim

Allerede i 2011 får nabolandet Sverige eget dyrepoliti. I 2013 uttaler likevel Politidirektoratet (POD) at det verken er behov for, eller planer om, å opprette en egen enhet for kriminalitet mot dyr her til lands.

Likevel får Norge innført dyrepoliti allerede to år etter uttalelsen. I revidert nasjonalbudsjett for 2015 tildeler regjeringen Sør-Trøndelag politidistrikt to millioner kroner for å opprette landets første dyrekrimenhet, i form av “Pilotprosjekt dyrekrim”.

Dette etter at daværende landsbruksminister Sylvi Listhaug (FrP) og justisminister Anders Anundsen (FrP) hadde jobbet for å få innført en dyrepolitiordning i landet.

– Det er ingen hemmelighet at Frp er opptatt av at vi skal få til en form for dyrepolitiordning. Jeg og justisministeren har derfor innledet et tett samarbeid for å se på hvordan vi skal gjennomføre et slikt arbeid, sa Listhaug til Nationen den gang.

I årene som følger trapper Norge opp kampen mot dyrekriminalitet. I perioden 2015-2021 blir det bevilget millioner av kroner for at alle landets politidistrikter skal opprette egne dyrekrimenheter.


I 2015 fikk Norge sitt første dyrepoliti i Sør-Trøndelag politidistrikt. Foto: Ann-Kristin Hanssen.

Politidirektoratet (POD) sin rolle er å gjennomføre regjeringens politikk gjennom tildelinger og oppdrag. I oppdrag fra regjeringen sørget POD derfor for å opprette dyrekrimenheter over hele landet i perioden 2015-2021.

Mye tyder dermed på en nyoppstått, politisk vilje til å fremme dyrevelferd, og slå ned på dyremishandling. I dag viser det seg likevel svært krevende å få svar på hvordan landets dyrekrimenheter blir organisert, finansiert og kontrollert. 

Frie tøyler

Men etter hva Journalen har brakt på det rene, stilles det tilsynelatende få, konkrete krav fra myndighetene til hvordan dyrekrimenhetene skal organiseres. Dette til tross for at politidistriktene hvert år mottar millionbeløp som skal gå til arbeid mot dyrevelferdskriminalitet.

Gjennom tildelingsbrev får POD midler fra Justisdepartementet til å opprette dyrekrimenheter i samtlige av landets politidistrikter. I en e-post opplyser departementet at de ikke gir andre føringer knyttet til budsjettbevilgningen enn det som står i tildelingsbrevene. 

I tildelingsbrevene stilles det imidlertid ingen ytterligere krav til POD, enn at enhetene opprettes:


Det gis ingen konkrete føringer for organiseringen. Foto: Skjermdump fra tildelingsbrev fra Justisdepartementet til Politidirektoratet.

I PODs oppdragsbrev til politidistriktene som skulle opprette dyrekrimenheter i 2021, ble det også formulert en “intensjon” for dyrekrimenhetene. 

“Intensjonen er at politidistriktene skal styrke sin kapasitet og kompetanse innenfor dyrevelferd. Det er et mål at de etablerte funksjonene skal arbeide mest mulig enhetlig. Distriktet gis ingen føringer for organisering av funksjonen, men det anbefales å se hen til erfaringene fra de distriktene som har etablert funksjon.” 

Justisdepartementet opplyser i tillegg at “politimesteren har ansvaret for å disponere ressursene i tråd med de føringene som er gitt, herunder føringer om innsats mot miljøkriminalitet inkl dyrevelferdskriminalitet.”

Men hva er disse føringene?

I 2017 ble det formulert mål for samarbeidet mellom politi og Mattilsyn. Politet og Mattilsynet fikk da klarere retningslinjer for å samarbeide bedre om forebygging og avdekking av dyrevelferdskriminalitet.

PODs miljøinstruks publisert i 2020 beskriver hvordan politiet skal jobbe med miljøkriminalitet overordnet, men likevel ikke konkret hvordan dyrekrimenhetene skal være organisert.

Miljøkriminalitet

  • Miljøkriminalitet er et vidt begrep. Det finnes over 45 straffebestemmelser som helt eller delvis har til formål å verne miljøet.

  • Miljøkriminalitet innebærer blant annet kriminalitet innenfor natur, akvakultur, forurensning, kunst- og kulturminner, arbeidsmiljø og dyrevelferd.

  • Miljøkriminalitet representerer en belastning på miljøet, som kommer i tillegg til påkjenningen fra lovlig virksomhet.

Kilde: Politiet.no og Politidirektoratets miljøinstruks

Forskjeller mellom distriktene

Når politidistriktene har tilsynelatende frie tøyler, står de fritt til å organisere dyrekrimenhetene som de vil. Det viser situasjonen i Vest politidistrikt, hvor påtalejurist i dyrekrimenheten, Inger Helen Stenevik, sitter alene i Florø.


Dyrevelferdsloven skal fremme god dyrevelferd og respekt for dyr. Foto: Inger Helen Stenevik

Hun forklarer at enheten i utgangspunktet bestod av henne og to etterforskere, og at etterforskerne jobbet delvis med dyrekriminalitet og delvis med miljøkriminalitet. I mai 2020 sluttet én av dem. 

– Da han ikke ble erstatta fikk vi en veldig tydelig underkapasitet på etterforskningssiden, sier hun.

Den andre etterforskeren flyttet til Bergen i februar 2021, i dag jobber hun delvis med dyrevelferdskriminalitet i distriktet.
 
– Hun kommer nesten månedlig til Florø og jobber sammen med meg inntil en uke av gangen. Vi er helt avhengig av å sitte sammen og jobbe med saker, sier Stenevik.
 
Selv om hun bare får jobbe sammen med dyrekrimetterforskeren omtrent én uke i måneden, mener hun at de nå har funnet en hybridløsning som fungerer greit, der flere av dyrevelferdssakene blir etterforsket av lokale politikontor. Dermed mener Stenevik likevel at ikke flere saker blir satt på vent på grunn av manglende kapasitet.

I Øst politidistrikt er situasjonen annerledes.

Ann Elisabeth Svanberg, miljøkrimkoordinator i Øst,  forklarer at de ikke har etterforskere som utelukkende jobber med dyrevelferd, men at to etterforskere på miljøkrimavdelingen har fagansvar for dyrevelferdskriminalitet. Disse to etterforsker de fleste av sakene, men de benytter alle etterforskere innen miljøkrim til dette feltet når det er behov.

– Alle er ansatt som miljøetterforskere, hvor av to har et særlig ansvar for dyrevelferd. Vi har fått tilbakemelding på at det er nødvendig med variasjon (for de ansatte, journ.anm.), og det forsøker vi å tilstrebe ved å fordele sakstilfanget, forklarer hun.

Etterforskere ble flyttet på

Da det i 2018 hopet seg opp med voldtektssaker i Øst politidistrikt, ble etterforskerne i dyrekrimenheten flyttet over til å jobbe med dette i en periode. Det vakte den gang reaksjoner fra FrP.

Det bekrefter Svanberg, som var én av de to etterforskerne som ble flyttet på den gang.

– I 2018 var det store restanser på voldtektssaker på vår enhet, og flere enheter måtte avgi ressurser og bidra inn mot dette. Dette var en kort periode på 2-3 mnd, sier hun.

Tor Anders Persen, politiinspektør i Øst, mener at knappe ressurser i politiet gjør at de må ha mulighet til å omprioritere ressurser ved behov.

– Politiets tildelte midler er knappe og skal dekke politiets samlede oppgaveløsning. Det hadde gjort norsk politi ganske handlingslammet om de bare kunne brukes på én ting, sier han.

– Dette er en henvendelse dere må rette til Økokrim

At offentlige etater må disponere midlene sine best mulig, er opplagt. Det store spørsmålet er om midlene til dyrepoliti er øremerket, om de er det hvert år, og om det betyr at bruken av disse midlene til andre formål er i strid med hensikten.

I to uker forsøker Journalen å få et tydelig svar på om midlene er øremerket eller ikke, og om de da kan omdisponeres til andre politiformål.

Svaret vi får fra POD, er at dette ikke er deres ansvarsområde.

“Jeg har undersøkt og fått svar fra våre fagfolk her at dette er en henvendelse dere må rette til Økokrim”, opplyser kommunikasjonsavdelingen i en e-post. 

Ved flere tidligere henvendelser har Økokrim oppgitt at det er POD vi må kontakte. Journalen tar likevel kontakt med Økokrim en siste gang, med beskjed om at POD har henvist oss til dem. Svaret vi mottar er som følger: 

“Som jeg tidligere har oppgitt til dere (se vedlegg) så er det POD som kan og skal besvare spørsmålene nedenfor. Økokrim har fagansvar, men er ikke ansvarlig for styring av organiseringen eller midler til distriktene.”


Etter flere ukers ventetid svarer Politidirektoratet på henvendelsen vår. Foto: Skjermdump fra e-post fra POD 

Få dager før publisering får vi et endelig svar fra POD. Vi får bekreftet at midlene politidistriktene mottar er øremerket, men at det er opp til hvert enkelt politidistrikt å nå målene som er satt, og å rapportere på det. 

Flere spørsmål forblir likevel ubesvarte. Journalen er ikke de eneste som har slitt med å få spørsmål besvart av POD. 

I februar 2022 rettet Birgitte Fineid, veterinærfaglig rådgiver i Dyrebeskyttelsen, en henvendelse til POD. Hun ønsket innsyn i hvor mange stillinger de ulike dyrekrimenhetene hadde, om stillingene var besatt, og om de ansatte utelukkende jobbet med dyrekrimsaker. 

Svaret hun fikk var at POD ikke hadde kunnskap om dette: 


Politidirektoratets svar til Dyrebeskyttelsen ved innsynsbegjæring om situasjonen for landets dyrekrimenheter. Foto: Skjermdump fra svar på innsynsbegjæring

POD er forelagt opplysningene og kritikken, men hadde ikke anledning til å svare.

Antallet dyrekrimsaker øker

Statistikk fra politiets straffesaksregister viser at antallet dyrekrimsaker øker.

Brudd på dyrevelferdsloven kodes alle innunder samme registreringskode i politiets straffesaksregister: “5999 Dyrevelferdsloven diverse”. Journalen har fått tilgang på alle registrerte saker med denne koden fra perioden 2015 til 2021.

Statistikken viser en kontinuerlig økning i antallet anmeldelser innenfor registreringskode 5999. I løpet av perioden 2019 til 2021 øker antallet anmeldelser kraftig. 


Tone Strømsnes Olsen er fagansvarlig for dyrevelferd. Foto: Privat

– Hva dette skyldes er ikke sikkert, men jeg tror at opprettelsen av funksjonene for bekjempelse av dyrevelferdskriminalitet i politidistriktene er en medvirkende årsak. Politiet arbeider bekjempende og forebyggende blant annet ved synlighet, ved å opplyse om dyrevelferd og ved å bevisstgjøre om hva som er straffbart, og dette arbeidet er styrket, sier Tone Strømsnes Olsen i Økokrim, som er nasjonalt fagansvarlig for dyrevelferdskriminalitet.

Hun tror også det er enklere for befolkningen å anmelde dyrekrimsaker i dag, enn tidligere. 

Men selv om det anmeldes mange flere saker i dag, mener ikke Olsen at det gir grunnlag for å hevde at dyrevelferdskriminaliteten i samfunnet øker. 

– At flere saker avdekkes er en av målsetningene med opprettelsen av funksjonene for bekjempelse av dyrevelferdskriminalitet, og jeg tror at nettopp politidistriktenes styrking av dette arbeidet er en medvirkende årsak til økt antall saker, sier hun videre.

Økokrims trusselvurdering for 2022, tilsier derimot at det er sannsynlig at dyrevelferdskriminaliteten vil øke. Ifølge rapporten skyldes dette at flere skaffet seg kjæledyr under pandemien. Digitaliseringen pekes også ut som en faktor, da den fremmer kontakt mellom mennesker som ønsker å begå vold, inkludert seksuelle handlinger, mot dyr. 

Oppklaringsprosenten øker, det samme gjør henleggelsesprosenten 

Statistikken viser at det i 2021 ble satt rekord i antall oppklarte dyrekrimsaker, men det ble også satt rekord i antall henlagte saker.

Det har vært en økning i antall dyrekrimsaker som behandles av politiet generelt, men antallet saker som henlegges er fortsatt betraktelig høyere enn antallet oppklarte saker.

Hendelsen med de tre skutte kattene på Enebakkneset i Viken ble anmeldt av flere. Likevel endte saken opp som én av over 250 henleggelser i 2021. 


Teig samlet inn bevisene fra åstedet. Foto: Privat. 

Den ene katten var en ett år gammel hunnkatt. Hun var ikke ID-merket, og de andre kattene var umulig å identifisere. Organisasjonen Hjemløse Katter Løken var blant dem som anmeldte hendelsen, men politiet fulgte aldri opp anmeldelsen.

– De kom aldri ut til åstedet, og vi kom ikke gjennom til politiet eller noe. Til slutt når det hadde gått noen timer måtte jeg bare ta restene av kattene med i en pose til veterinæren selv, forteller styreleder i organisasjonen, Kjersti Teig.

Det var politiinspektør i Øst politidistrikt Tor Anders Persen som henla saken. Årsaken var ukjent gjerningsperson, og politiinspektøren forteller at dette er en vanlig henleggelsesårsak.

Hendelsen ble aldri etterforsket. 

– Det er fordi man vurderte ressurssituasjonen opp mot oppklaringspotensialet, sier Persen. 

Journalen har forelagt kritikken fra Teig overfor Øst politidstrikt, men har ikke lykkes å få tilbakemelding. 


Henleggelsen Dyrevernalliansen mottok i mars 2021. Foto: Skjermdump av henleggelse fra Øst politidistrikt

Mener lovverket må endres 

Da saken fant sted var Kjersti Teig bestemt på at politiet burde gjort mer for å finne gjerningspersonen. I dag synes hun derimot det er vanskelig å vurdere hva mer politiet kunne gjort. 


Kjersti Teig mener lovverket burde endres. Foto: Privat. 

– Jeg kan på en måte forstå at denne saken ikke ble tatt tak i da lovverket sier at det er lov til å skyte sin egen katt, om eier er våpenkyndig og har våpenlisens. Dette visste vi ikke da vi kritiserte politiet i mediene. Politiet burde i det minste ha etterforsket overnevnte, mener hun. 

Hun anser det derimot som svært usannsynlig at det var en handling utført på lovlig vis. 

– Det var groteskt, det var forferdelig.

– Det er jo en tursti, det er ikke sånn at katter skal henge døde oppe i et tre. Jeg synes det så ut som at en syk person hadde behandla kattene dårlig, sier hun.

– Reagerte du på at saken ble henlagt? 

– Det var ikke overraskende for oss i det hele tatt. Jeg regnet med at den ville bli henlagt. Vi har hatt andre grove saker, grovere enn denne, og det har ikke vært mulig å få verken Mattilsynet eller politiet til å ta tak i det, forteller Teig. 

– Dyr har i praksis ikke rettsvern

Teig er tydelig på at dersom kriminalitet mot dyr skal kunne prioriteres, er det lovverket som må endres. Det håper hun vil gjøre det enklere for politiet å etterforske og oppklare dyremishandlingssaker. 

Henleggelsesårsaken var ukjent gjerningsperson, og ingen av kattene var ID-merket. Dette gjør det krevende å koble dyret opp mot en eier eller gjerningsperson. 

– Dyr har i praksis ikke rettsvern når de ikke er ID-merket, det gjør det blant annet vanskelig å straffeforfølge dyreeiere for brudd på lovverket, sier Birgitte Fineid som jobber som veterinærfaglig rådgiver i Dyrebeskyttelsen. 


Birgitte Fineid jobbet som veterinær før hun startet i Dyrebeskyttelsen. Foto: Mari Roland. 

Merker en forskjell 

Flere av landets dyrevernorganisasjoner merker likevel en stor forskjell i hvordan anmeldelser på dyrevelferdsloven behandles i dag, kontra før dyrekrimenhetenes opprettelse. 


Christian Danielsen jobber som politsk rådgiver i Dyrevernalliansen. Foto: Mari Roland. 

– Det har lenge vært slik at dyrekrim har blitt lavt prioritert. Det vi så før var at vi anmeldte mange saker som handlet om dyrekrim, som stort sett alltid ble henlagt. Det var en veldig vanlig opplevelse at når man anmeldte saker som omhandlet dyrevelferd, så ble det lagt vekk. Der skjedde det helt klart en endring etter innføringen av dyrekrimenhetene, sier Christian Danielsen i Dyrevernalliansen. 

Siri Martinsen, leder i NOAH, sitter igjen med det samme inntrykket; hun understreker at arbeidet med dyrekrim står mye sterkere i dag, enn det gjorde tidligere. 

– Opplever dere færre henleggelser på sakene dere anmelder nå, enn før? 

– Ja, definitivt. 

Frykter for dyrepolitiets fremtid 

Christian Danielsen i Dyrevernalliansen forteller at organisasjonen var svært positive til dyrekrimenhetene da de først ble opprettet, men at de nå mener at innsatsen er noe svekket. 

– Vi ser nå at dyrekrim har fått litt høyere status, og at politiet anser det som viktigere enn før. Sånn sett så har jo den satsingen på dyrepoliti funket ganske bra, i hvert fall symbolsk. Men det negative er jo at etter at vi fikk en positiv boost da dyrepolitiet ble innført, så opplever vi nå at ting er på en nedadgående kurve, sier han. 


Christian Danielsen i Dyrevernalliansen med hunden Henry på besøk på kontoret. Foto: Mari Roland. 

Danielsen anslår at den nedadgående trenden startet i begynnelsen av 2020. Han tror det skyldes at flere av dyrekrimenhetene hadde eksistert i noen år på dette tidspunktet. 

– Da tror jeg politidistriktene tenkte at de kunne begynne å være litt mer kreative med ressursene sine.

Danielsen sikter blant annet til politietterforskerne som sluttet i politidistrikt Vest og som aldri ble erstattet, samt politietterforskerne i politidistrikt Øst som ble satt til å jobbe med helt andre saker enn dyrevelferdskriminalitet i flere måneder. 

– Vi må huske hvor vi kom fra 


Siri Martinsen er leder i dyrevernorganisasjonen NOAH. De har lenge kjempet for landsdekkende dyrepoliti i Norge. Foto: Bente Isefjær / NOAH

Dyrevernorganisasjonen NOAH har lenge jobbet iherdig for å få landsdekkende dyrepoliti innført i Norge. Leder i organisasjonen, Siri Martinsen, mener det er en betraktelig forbedring i arbeidet med dyrevelferd etter opprettelsen av dyrekrimenhetene. Likevel mener hun at det gjenstår mye før dyrepolitiet vil oppfylle den rollen de var ment til.  

– Det er fortsatt problemer. Vi anmelder for eksempel mellom 100 og 150 saker i året og det er jo fortsatt flere alvorlige saker som henlegges, hvor politiet burde gjort mer i etterforskningen. Det burde bli gjort en større innsats for å finne ukjente gjerningspersoner. Og så er det fortsatt for lang behandlingstid, ikke minst. 

Men i motsetning til Danielsen, er ikke Martinsen bekymret for dyrekrimenhetenes fremtid. 

– Alt kan bli bedre, men jeg opplever at det definitivt er på vei til å oppfylle den rollen det var ment til, sier hun. 

Martinsen sikter til da politiet i 2013 uttalte at de ikke hadde noe med dyrevelferdsloven å gjøre. 

– Det er der vi kommer fra, og det vi må huske på når vi ser på hva som har skjedd på disse årene, sier Martinsen.