Urovekkende tilstander i eldreomsorgen

På en liten kafé i Sandefjord sitter Per Edvard Trevland (70). Han er sønn av den tidligere krigsseileren Edvard Trevland, som nå er på venteliste til sykehjemsplass i Sandefjord kommune. Trevland forteller at hans far, som nå er 105 år, alltid har vært sprek. 

— Selv da han hadde fylt hundre år, syklet han rundt i byen. Så han er i og for seg et unikum, sier Trevland. 

Bemanningsbehov

Befolkningen i Norge blir stadig eldre og flere lever lenger. En rapport fra Helsedirektoratet slår fast at i 2030 vil det for første gang være flere eldre enn barn i Norge. Dette fører til et større behov for arbeidskraft i eldreomsorgen, og for at tjenestene i eldreomsorgen skal møte det økende behovet, må en av tre jobbe med helse fram mot 2060. Likevel anslår den samme rapporten at det i de kommende årene vil særlig være stor underdekning av sykepleiere og helsefagarbeidere. Dette har Trevland som pårørende allerede kjent på.

— Det gikk jo greit, helt til nå, forteller han

I januar hadde hans far et stygt fall, noe som førte til brudd i armen og bekkenet. Etter sykehusoppholdet ble han sittende mye stille hjemme, ettersom han ikke lenger klarte å gå på egen hånd. I april ble han igjen lagt inn på sykehuset og behandlet for lungebetennelse og infeksjon i kroppen. I tillegg har han både alvorlig lunge- og nyresvikt. 

Etter dette ble det tydelig for Trevland at faren trenger mer hjelp enn de fire daglige besøkene av hjemmetjenesten. Da han så etter en sykehjemsplass til faren fikk han vite at et av sykehjemmene i Sandefjord, Nygård bo- og behandlingssenter, hadde mange tomme plasser. Likevel er faren fortsatt på venteliste. Kommunen har nemlig ikke nok bemanning. 

Seksjonsleder for bo- og behandling i Sandefjord kommune, Ellinor Bakke Aasen forteller at Nygård bo- og behandlingssenter skulle trappe opp plassene fra 2023 til 2028, men på grunn av rekrutteringsproblemer har ikke dette gått etter planen. 1. juni 2023 skulle de i utgangspunktet åpne for ti nye plasser, men dette har de utsatt til 1. september 2023. 

— Det er jo synd at de har så mange plasser som ikke er i bruk, sier Trevland.

Rekrutteringsproblem 

I flere kommuner er det stort sprik mellom årsverk og antall ansatte på sykehjem. Tall fra 2020 viser at på landsbasis jobber kun 46 prosent av alle sykepleiere i kommunesektoren heltid, resten jobber deltid eller er tilkallingsvikarer. 

— Vi er i en kapasitets- og kompetansekritisk situasjon, og slik har det vært de siste 20 årene. Det virker både demotiverende for de som jobber i eldreomsorgen, og i rekrutteringen til eldreomsorgen, sier Runar Bakken (71).

Runar Bakken er utdannet sykepleier og dosent emeritus ved Universitet i Sørøst-Norge. I tillegg er han en del av forskergruppen USN EldreForsk som blant annet forsker på eldreomsorgen i Norge. De siste 20 årene har han fulgt utviklingen av eldreomsorgen i Norge.

Eldreomsorgen står ovenfor et rekrutteringsproblem. Få nyutdannede sykepleiere velger å jobbe i eldreomsorgen, ifølge en OsloMet-artikkel fra 2020. Det er kun 2 av 10 nyutdannede sykepleiere som har sykehjem eller hjemmesykepleien som førsteprioritet. I tillegg ligger sykefraværet på 12 prosent av de sysselsatte i eldreomsorgen. Dette fører til at det blir mer jobb for de ansatte som allerede jobber der. 

I tidligere forskning har Bakken vært i samtaler med sykepleierstudenter, hvor han flere ganger har stilt spørsmålet “Hva skal til for at du vil velge eldreomsorgen som førsteprioritet?”.

– Svarene besto som oftest av ønsker om flere høyskoleutdannede på jobb, høyere lønn og mindre deltidsstillinger, forteller Bakken om samtalene.

– Det man får høre av for eksempel fagforbundet eller sykepleierforbundet er først og fremst lønn, som er avgjørende. Det handler også om totaliteten av arbeidsbetingelsene, forteller han. 

Velger bort eldreomsorgen

– Eldreomsorgen er spennende og sammensatt, men arbeidsdagen er som oftest på en institusjon. Det er lite bemanning, og pasientene får ikke den hjelpen de har lyst på, sier Kaia Konstance Skjærvø Kihl (21).

Hun er sykepleierstudent på andreåret ved NTNU i Gjøvik. Etter studiet ønsker hun ikke å jobbe i eldreomsorgen. Dette valgte hun etter praksis på et sykehjem. 

– Sykepleierne får ikke gjort jobben sin, for pasientene er så hjelpetrengende. Det er mye stell og slitsomt arbeid i forhold til andre plasser. 

Nå er hun i praksis i hjemmetjenesten, og mener at mange av pasientene i hjemmetjenesten er så hjelpetrengende at Kihl mener de burde vært på institusjon. 

– Hjemmetjenesten er ikke tilgjengelig hele dagen når pasienten egentlig har behov for tilsyn hele tiden.

Ikke bare Sandefjord

Sandefjord er ikke det eneste stedet hvor sykehjemmene oppleves som en utfordring. I Moss samfunnshus møter vi Karine Westerveld (50) og Bjørn Boge (67). De leder organisasjonen Pårørendeaksjonen Moss - For en verdig alderdom, og har begge vært pårørende til fedre som siden har gått bort.

Westervelds far, Erland Amundsen, levde med epilepsi hele livet, og mot slutten trengte han konstant oppsyn. Men da de skulle begynne å finne sykehjemsplass, ble realiteten overraskende for Westerveld.

— Fastlegen hans ringte rundt til sykehjem for å få plass, men det fantes ingenting. Det var ikke plass. Jeg tenkte, er det virkelig sånn det er?

Hun forteller at det var flere ganger hun måtte sove hos faren for å sørge for at han klarte seg. Sykehjem ble derfor en nødvendighet, men likevel var langtidsopphold ikke noe faren ønsket.

— Han så på det som verre enn døden, forteller Westerveld.

Etter å ha vært innom flere korttidsopphold ønsket ikke hennes far å bli værende. Westerveld beskriver det som tomme ganger og rom, med umotiverte og altfor lav bemanning.

Boge beskriver lignende opplevelser for sin far, Torleif Boge, som døde i 2022. Han forteller at legene på sykehuset sa at faren var for dårlig og måtte på hjem, men at det var ingen plass å finne. Når faren først fikk korttidsopphold beskriver han begredelige forhold. Faren måtte stå opp klokken 7 hver morgen, for å vente på at pleiere skulle hjelpe ham med å få på sokkene.

— Men de kunne komme mellom alt fra klokken 8 til klokken 14, så ofte satt han bare og ventet, husker Boge.

— Han kunne sitte alene i flere timer uten å få hjelp. Han måtte sitte og rope og rope, uten at det kom noen.

Redde for sykehjem

Hvordan tenkte faren din om å skulle bo på sykehjem?

— Han var redd. Han hadde tatt runden og syntes det var helt forferdelig. Da kunne han like gjerne dø hjemme. Der visste han i hvert fall hvor sjokoladen og fjernkontrollen var.

Redselen for sykehjem er ifølge Westerveld og Boge ikke noe unikt hos deres fedre. De forteller at de har snakket med flere eldre og pårørende som alle vegrer seg for å havne på sykehjem. Westerveld og Boge vil ikke at det er sånn det skal være, og de håper blant annet på flere typer behandlingstilbud, ikke bare sykehjem, men fellesnevneren i det hele er at de må øke grunnbemanningen.

Vi har framlagt kritikken fra Boge til Moss kommune. I en e-post svarer enhetsleder i Moss kommune, Gro Gustavsen at Moss kommune er opptatt av forbedringskultur, og at de setter stor pris på at brukere eller pårørende gir dem tilbakemelding dersom de opplever kritikkverdige forhold, slik at de kan forbedre praksis. De spesifiserer også at de aller fleste er fornøyde med å være på sykehjem i Moss. 

“Det er selvsagt tungt og opprivende å flytte fra et hjem de har hatt kjært gjennom mange år, og de fleste trives best med å klare seg selv. Hvis det er pårørende som er engstelige for å få deres kjære på sykehjem, må de gjerne ta kontakt for å få mer informasjon.”

Om bemanning svarer Gro Gustavsen i Moss kommune følgende:

“Budsjettet for inneværende år er styrket med flere årsverk. Det er også startet en prosess med gjennomgang av bemanningen på sykehjem og omsorgsboliger for å vurdere dimensjoneringen. Avdelinger som opplever spesielle utfordringer vurderer fortløpende behov for bemanning og setter inn ekstra personell ved behov. Dette er kontinuerlige prosesser.”

Hjemme lengst mulig

Per Edvard Trevlands far er en av mange som står på venteliste for å få plass på sykehjem. Nå befinner han seg på rehabilitering på ubestemt tid, etter en hendelse i januar. Dette førte til at Trevland og hans søster så behovet for sykehjemsplass. 

I avvente på sykehjemsplass, føler han at kommunen motarbeider dem. 

— Kommunen har en filosofi når det kommer til behandlingen av eldre, at det er best hjemme. Det er økonomisk drevet politikk, fordi det er rimeligere for kommunen, mener Trevland. 

Trevland føler seg oversett og savner den åpne dialogen om hva som er den beste tjenesten for at faren skal leve et verdig liv som snart 106-åring. 

— Far er samtykkekompetent, noe som gjør at vi ikke blir tatt med i avgjørelser om hva som er best for ham. Vi synes det kunne vært klokt å snakke med oss pårørende som kjenner ham. Det ville gitt beslutningstagerne et mer nyansert bilde av han som person og hans behov, sier Trevland. 

Øyvind Rivrud, konstituert kommunalsjef for helse, sosial og omsorg i Sandefjord kommune, forteller at grunnen til handlingsplanen de kaller “Best hjemme lengst mulig”, er iverksatt ettersom det ikke vil være bærekraftig å videreføre dagens dekningsgrad for institusjonsplasser i fremtiden. Det er ikke bare på grunn av økonomi, men også en følger av tilgangen til arbeidskraft. 

Mange ufaglærte i eldreomsorgen. 

– Det er mangel på faglighet i arbeidet. Det viktigste er å få arbeidet gjort, ikke hvem som gjør jobben, mener Runar Bakken.

Bakken mener at det er et enormt løft som skal til for at folk skal velge å jobbe i feltet, og at dette må styres politisk. Arbeidsoppgavene minimeres til det mest nødvendige som mat og stell, ettersom grunnbemanningen er lav. I tillegg til at rekrutteringen til eldreomsorgen har vist seg å være vanskelig, er det også billigere med arbeidskraft fra ufaglærte, og dette går også utover kvaliteten på tjenestene. 

– Man må sørge for å få utfaset bruk av ufaglært arbeidskraft og bruk av deltidsstillinger i tillegg til å øke grunnbemanningen, Bakken. 

Språklig barriere

Vedrørende manglende norskkunnskaper skriver enhetslederen i Moss kommune, Gustavsen at de har, som mange andre kommuner, stor glede av arbeidskraft fra andre land, og at det stilles krav til at de behersker muntlig og skriftlig norsk. 

“Av og til legger vi til rette for at ansatte med annen språklig bakgrunn får jobb, men at de parallelt tar språkopplæring. Det er også  en styrke for språkutviklingen  å være i jobb, da det styrker språkkompetansen. Med fokus på forbedring legges det  også med jevne mellomrom til rette  for  språkopplæring, forteller Gustavsen.”

Den politiske ledelsen viser også sin sympati for saken, men har få konkrete løsninger å komme med. Ordfører i Moss, Hanne Tollerud (Ap), sier hun tar det på største alvor at eldre føler seg redd for å havne på sykehjem.

— Som ordfører får man både positive og negative reaksjoner, og det er ofte veldig sammensatte og komplekse behov, sier Tollerud.

Hun sier likevel at de håper å få en økning i bevilgningen til grunnbemanning. Leder i helse- og omsorgskomiteen Tone Trøen (H), skjønner at folk kan være bekymret, særlig om de har sett slik som Brennpunkt-dokumentaren.

— Vi vil likevel understreke at det skjer mye bra i Norge, sier Trøen.

— Det viktigste vi kan gjøre er å skape en trygg og verdig eldreomsorg, og bygge rammer for å fortsette dette arbeidet.

Belastningen for pårørende

I dag er Edvard Trevland fortsatt hjemmeboende og får daglig hjelp av hjemmetjenesten. De kommer innom fire ganger om dagen, der han får medisinsk hjelp og hjelp til å spise. Men innkjøp av mat og vasking av bolig og klær, må pårørende ta seg av. Både Per Edvard Trevland og søsteren hans bor i Sandefjord, så de er alltid i nærheten. 

— Nå står vi pårørende i en utfordrende situasjon der vi ikke strekker til med å hjelpe faren vår i den tilstanden han er i. Vi føler at det ikke er vår oppgave å “krangle” med ham for å overbevise han om at sykehjem er det beste. Det ønsker vi ikke å utsette han for, så her må kommunen ta ansvar, forteller Trevland om faren. 

— Vi forstår at prioritering innenfor dette feltet er utfordrende, men synes det er beklagelig at kommunen ikke kan tilby en sykehjemsplass til en nær 106 år gammel mann.