En dans baklengs inn i natta

«Wohoo, jeg elsker livet», en kvinne med gyllent hår i midten av 20-årene står oppå et festivalbord og beveger hoftene frem og tilbake til musikken. Knips. Knips. En venninne står på kne og tar bilder av henne med et lite digitalkamera i sølv. Den tunge bassen vibrerer gjennom kroppene som står tett i tett og danser inntil bordene. En ser verken begynnelsen eller slutten på folkemassen. Men også denne festen må komme til en ende til stilletid klokken elleve.

Stille før stormen

Har noen gaffateip? Ropes det ut over kvartalene som danner kjernen av Fredensborg i Oslo. Høstens skarpe luft har meldt seg, og det blåser i sterke kast opp trappa mellom kvartalene som danner veien ned til Torggata.

Gjengen bak platebutikken Baklengs er i full gang med å rigge opp til kveldens begivenhet. Nemlig gatefest. Under musikkens dag i august arrangerte de det samme. Og det tok mildt sagt av. Hele gaten ble fylt med dansende mennesker, grillmat og musikk. Denne helgen skal de gjøre det igjen.

Slitte klappbord med grønt understell, og benker bæres hektisk frem og tilbake over gata, før de settes opp på sine designerte plasser.

Jeg har gaffateip, men hvor skal de store bordene? spør en annen opprigger med hendene okkupert av to bord.

Hacir Adrian Payan er en av de som drifter stedet, og har lang fartstid i bransjen, blant annet fra Bylarm. Nå står Payan med en knæsj blå jakke og peker og dirigerer folk rundt. Det er bare en time til fredagens arrangement går av stabelen, og utstyr må rigges, lysslenker må opp, og flaggrekker og nepalske bønneflagg må festes mellom kvartalene.

Det er kjapp gange hos gutta som driver platebutikken, og kompisene de har rekruttert for anledningen. 

Butikken på hjørnet

Gatefesten på Fredensborg er et av rundt 200 arrangementer under årets Oslos Kulturnatt. Festivalen som er et samarbeid mellom kommunen og flere kulturaktører, var i utgangspunktet kun én dag. For Baklengs sin del fortsetter festen på lørdag.  For å gjennomføre arrangementene har de fått støtte av Restart Oslo.

– Det er ganske fett at Oslo kommune gidder å sponse gatefest. Jeg tror at sånne tiltak er viktige for å skape liv i området, sier Payan.

Siden 2016, gjemt på hjørnet av en til tider søvnig gate i Oslo sentrum, har platesjappa Baklengs vært. En liten, men tett pakket platebutikk med en ekte fellesskapsfølelse rundt den. Finerplater på veggene, og vinyler til salgs. Å være lokasjon for konserter og DJ-sett er ingen ny ting for dem, og de har hold koken i mindre skala siden åpningen for fem år siden.

Kveldens potet

Mats Ottem Frantzvaag er sjef for helgens begivenheter. Han er høyt og lavt, og virrer rundt med telefonen på øret. Nå dukker han opp i sidesynet overlesset med nye skjøteledninger fra Clas Ohlson.

– Krisen er avverget! Han smiler og deler ut ledninger til forbipasserende riggere.

Han snur seg, og forsvinner inn i det provisoriske kontoret vis a vis Baklengs de har fått låne for helgen. Her foregår det mye laminering, og fiksing av gjenstående praktiske ting. Lokalet er helt tomt, bortsett fra et trebord, og et par stoler.

Frantzvaag sitter på en liten gammel skolestol i tre, med macen på fanget, omkranset av en rekke kasser med vinylplater på gulvet. Nå står smittesporingsskilt for tur.

Hva får dere ut av å arrangere dette?

– Vi tjener ikke noe penger på denne butikken, heller ikke noe særlig på å arrangere gatefest. Det har heller ikke vært poenget. For oss er dette en måte å skape arenaen vi vil ha, og samle fine mennesker, sier Frantzvaag.

Frantzvaag er eier og en av grunnleggerne av Baklengs som har vært med siden starten. For å få butikken til å gå rundt har han og de andre fire innehaverne andre jobber på si. Selv jobber Frantzvaag som UX designer, og DJ ved siden av. Selv om de til dags dato ikke har gått med noe svimlende overskudd har de ingen planer om å gi seg.

– Det er ganske fett å ha en butikk som alle venner og bekjente kan henge i. Det skal mye til før vi er villige til å gi opp den drømmen.

Alle monner drar

Platebutikken har fått med seg flere av naboene på helgens festligheter. Blant annet er tatoveringsbutikken Blue Arms og vinbaren Nektar med på festen. Til høyre for butikken rigges det opp et område for mat og drikke. Her serverer kurdisk restaurant fra Grønland og Indre Oslo matforedling kebab til sultne festgjester, mens duoen bak Villbrygg selger alkoholfri fermentert drikke. 

Jørgen Brevik er en av flere som til daglig jobber i platebutikken. Nå holder han på med å rigge opp kaffestasjonen på mat og drikkeområdet. De skal nemlig dele ut rykvarme kopper gratis til kaffetørste festivalgjester utover kvelden. Han ser opp på himmelen, flekker opp mobilen, og trykker seg inn på Yr.

– Vi sjekker værmeldingen hele tiden. Sist jeg sjekket så det veldig bra ut, men vi kan aldri være helt sikre. Er jo litt krise om det blir regn, sier han imens han heller kaffebønner oppi en svart kvern. 

Vanligvis går det bedagelig for seg på jobb i platebutikken, men Brevik merker presset arrangeringen fører med seg.

- Jobben er stort sett veldig chill, men i dag er det ganske stress, kommenterer han i forbifarten.

Et festkvartal

Området for gatefesten er utvidet siden forrige gang de arrangerte og denne gangen har Baklengs også fått låne den koreanske restauranten Nam Kang 50 meter ned i gata sitt uteområde for å ha konserter, DJ sett og alkoholservering. Med dansbare toner fra blant annet Bugge Wesseltoft, Lindstrøm, og Carmen Villain skal det danses natten lang.

Lyden fra scenen utenfor Nam Kang har de seriekoblet til store høytalere utenfor Baklengs. så lyden bærer godt ut over kvartalet

– Planen er at gata etter hvert blir et stort dansegulv, sier Emanuel Waal.

Han står øverst i en gammel tretrapp foran inngangen til butikken, og fester lys med gaffateip på begge sider av kvartalet så de overlever sur høstvind og ustyrlige gjester.

Stille før stormen

En dame bærende på en liten baby går inn i butikken. Hun lurer på hvor lenge de skal holde på utover. Waal forteller at de har hatt flere naboer som har kommet innom.

Er dere redd for at politiet skal stoppe festen?

– Nei, vi har alt på det reine. Det var sikkert innom 2000 mennesker forrige gatefest og det gikk fint. Så må vi bare passe på at vi tar så mye hensyn som vi kan. Jeg ga henne mobilnummeret mitt. Vi er opptatt av godt naboskap, sier Waal.

Klokka er fire. Området er rigget ferdig, og roen har endelig senket seg hos Baklengs. Tonene fra kveldens første programpost Karin & Ådne brer seg utover området. Oppriggerne har satt seg ned på festivalbenkene i tre, med en kald øl i hånda. Jobben deres er foreløpig over. Det går ikke lang tid før uteområdet til Nam Kang fylles opp, og lukten av sigaretter ligger over området. Raske sekker, joggesko, hårklyper, boblejakker, skinnfrakker og ikke-matchende plagg figurerer i skjønn harmoni. Praten sitter løst hos de oppmøtte festdeltagerne, og området ved scenen minner mest om et stort vorspiel.

Liv og røre

Det har gått et par timer nå. Ting er som det skal være i Baklengsgjengens øyne. Folk har beveget seg ut fra foran scenen og har smeltet sammen til en stor masse som beveger seg i takt mellom kvartalene foran Baklengs. Det spilles house, techno, og elektronisk musikk. På de rolige partiene av musikken hører en lyden av prating med et volum som er så høyt at det like gjerne kunne vært Øyafestivalen. Musikken øker i volum og tempo. En til to hundre mennesker fortsetter dansingen der de slapp.

Klokka har bikket 21:00 og det er to timer til festen må ta slutt. Folk står så tett at dansingen minner mest om pingviners vagging. Disco eller swing er det ingen som prøver seg på. Det er armene som står for mesteparten av dansingen. Pandemiens klemmeforbud er for lengst glemt, og det omfavnes i hytt og pine. Folk nærmest gnikker seg inntil hverandre, og omfavner nærheten kveldne byr på. 

– Dette minner meg om gatefester i Berlin, roper Kathinka Johnsen over musikken. Hun har tatt turen til Fredensborg med kollektivet hennes. 

– Vi var her forrige gatefest også, noe som var helt konge. Så vi måtte bare ta turen i dag også. Vi har savnet klubbing noe enormt, og det å stå tett oppi mennesker, supplerer venninnen.

Det virker ikke som om trioen er de eneste som har savnet dansing, nærhet og basstung musikk. Smil og latter sitter løst blant deltagerne, som titt og ofte observeres dansende med armene over hode med en pils godt plantet i en av hendene. I takt med at mørket senker seg, og klokka tikker lengre og lengre mot midnatt øker også festdeltagernes rus. Her er det medbrakt som gjelder, og pilsen flyter fritt. På bakken hoper det seg opp flere og flere nedtråkkede bokser.

Klokka har bikket 22:00, og stemningen står i taket. Festen tyter ut over plassen og fortauet og ut i gata, og stenger for bilister som prøver å komme seg forbi. En jevn tuting høres over området. Snart kommer ikke bilene seg frem lengre. Folk snakker i telefonene sine og bøyer seg ned for å prøve å høre hva som blir sagt. Ser seg rundt og veiver med armene over mylderet. Det er nå nesten umulig å finne hverande i trengselen. Destdeltagerne smelter inn i hverandre. Likevel høres det hvin fra festgåere som til tross for forholdene finner hverandre. Det vitner om at pandmemien har gjort at vanlige bekjente, ikke har møttes like ofte som før. Euforien er som å ta å føle på. Selv om gatefesten er sentrert utenfor Baklengs er det ikke alle som våger å bevege seg inn i gruppas trengende mylder, og trives heller best på utsiden med litt mer plass rundt seg.

Thomas Olsen satt egentlig på baren OsloVelo, men dro med seg noen kompiser nedover Løkka for å sjekke ut gatefesten da bilder og videoer begynte å figurere i sosiale medier.

– Dette er jo helt sjukt, sier han i vanntro og ser ut over folkemengden. Jeg hadde ikke trodd at det var så mange folk her!

Han står sammen med tre kompiser, sipper på en øl og observerer kveldens utvikling.

– Jeg er egentlig ikke så glad i verken dansing eller klubb. Definerer meg nok mer som en barfyr, men selv jeg måtte sjekke ut dette.

–Det er faktisk nesten litt deilig å se sånt kaos i gatene, men hvis ikke politiet stopper dette snart så vet ikke jeg, fortsetter han og snur seg og smiler til kompisene, som nikker iherdig med hodet. Kvelden skal vise at han ikke tar feil.

Så nære – så nære

Klokka skal bikke halv ett før gjengen får selskap av blålys, en og en halv time etter festen skulle ha tatt slutt. Klokken elleve ble musikken skrudd av, men det har ikke stoppet festsulte gjester fra å fortsette. En stor gjeng står fortsatt og skråler høylytt utenfor Baklengs. Desperate på å holde på den flyktige stemningen.To politibiler med munnbind kommer ut av patruljebilen og beveger seg i sikksakk mellom festgjestene mot butikkinngangen. “Politiet kommer”, roper en deltager ut i mylderet. Flere flakker med blikket og lurer på hva de skla gjøre med den informasjonen. Det merkes at folk ikke er like vant til politiets tilstedeværelse på fester som før pandemien brøt ut. 

De tar navn og ber Baklengsgjengen rydde opp. Sammenlignet med andre land er politiet greie her, vedkjenner Frantzvaag. De gjør ikke noe urimelig.

Kveldens fest er på hell, og flere og flere trasker vekk og forsvinner inn i natta. Samtidig er det en urolig stemning hos de gjenværende deltagerne. Frasene «rekker vi byen, eller skal vi på nach» høres fra flere hold. Få er klare for at kvelden skal ta slutt.

– Dette har vært gøy, men nå må dere ta festen andre steder, sier Waal til en stor gjeng som fortsatt henger igjen på området. 

Gjengen bak platebutikken prøver etter beste evne og hyrde folk vekk fra området.

«Vi elsker dette! Kan dere love meg å gjøre dette sånn hele tiden fremover? » Roper en jente som er på vei vekk fra området med en gjeng.

Alle er enige om at kvelden var en suksess. Om det blir en ny gatefest får tiden vise.