Fra toalett til sjø

Varme høstfarger har begynt å sette sitt preg på sivet og buskene som rammer inn stranden på Snarøya. Den grå sanden har sporadiske flekker med tang som steker i solvarmen. Det er stille og kun lyden av måker som flyr forbi og båtstøy høres på stranden.

To kajakker suser forbi og noen hunder kommer spaserende på stranden etterfulgt av sine eiere. Stranden heter Lortbukta og er omringet av fine, store hus.

Til tross for at det snart kommer en gjeng strandryddere, er det ikke mye søppel å se for det blotte øye.

Store og små på strandrydding

Fire ivrige ryddere sitter på huk med hansker på hendene. De saumfarer stranden for plastikk og objekter som ikke hører hjemme der. En liten jente med rosa kjole med striper, en hvit shorts, blå strømper og sorte joggesko løper rundt på stranden og plukker.  

– Pappa, pappa, se hva jeg fant, roper jenta som løper mot faren sin.

En sort plastkopp og tuppen av en glassflaske veives i luften av noen små, blå hansker som er dekorert med noen røde biler. Ingrid Mary er med faren sin, Carl Pedersen, på strandrydding.

Han har på seg en rød allværsjakke der det står «Hold Norge rent» på brystet. Det er navnet på organisasjonen som har arrangert strandryddinger rundt om i Norge de siste ti årene. I organisasjonen jobber Pedersen som medlemsansvarlig.

– Hva slags søppel er det dere finner mest av?

– Vi finner mye som starter på en person sitt bad, sier Pedersen, mens han rydder. Han legger til:

– Det virker som at det er kort vei fra en person sitt bad til sjøen. Vi finner mye Q-tips og tanntråd.

Verdens naturfond anslår at omlag 10 prosent av Norges befolkning kaster Q-tips i toalettet.

Isopor, sneiper, snus, taubiter, glassbiter, emballasjer og ting som kommer fra byggeplasser lister han også opp som vanlige objekter å finne på strendene. Ifølge Pedersen tar det 400 år å bryte ned en plastflaske.

Markus Rawcliffe er avdelingsleder for drift i Nedre Romerike vannverk IKS og Nedre Romerike Avløpsselskap IKS. Han sier at avløpsvannet blir renset i såkalte rister som skal fjerne større gjenstander som Q-tips, slik at det ikke skal komme i sjøen.

Han er likevel usikker på om Q-tips ender i sjøen via toalettet. Hvis det er tilfellet tror han det skyldes liten kapasitet i rør og pumpestasjoner når det kommer mye regn. Da vil vannet gå til vassdrag i stedet for renseanlegget for rensing. Dette kalles overløp.

Den rosa kjolen har satt seg ned og tatt av seg hanskene. Hun skal ha matpause og hun får litt Antibac som hun kan smøre på hendene. Matboksen åpnes, maten spises og jenta er snar med å komme seg tilbake til søppelplukkingen. Den ivrige jenta blir stoppet av sin far.

– Ja, vent, hvis du skal plukke, må du ha på hansker.

Ansvarsfølelsen

Pedersen krabber inn i buskene etter mer søppel. Den rosa kjolen beveger seg i den andre retningen over stranden. Der går tre blå t-skjorter rundt og plukker. Eieren av den ene er Yvonne Hagesether fra Hold Norge Rent.

– Hvorfor er du med på strandrydding?

– Det er på grunn av alt som lider av det, enten om det er en kreps eller en sel. Pluss at det er så mye vi ikke vet om hvordan det påvirker næringskjeden. Og ansvarsfølelsen. Jeg vil ikke at mine fremtidige barn skal tråkke på glass.

En fasttelefon og et brannslokningsapparat er blant de rareste tingene Yvonne har plukket. En gang fant hun også en isoporplate som var like stor som henne. Hun anslår at hun er med på omtrent ti slike ryddeaksjoner hvert år med Hold Norge rent, men hun går også gjerne å rydder hjemme i eget nabolag.

– Pappa, pappa, se hva jeg har funnet.

Den lille jenta løper over stranden til der faren nå har krøpet ut av buskene på grunn av ropene.

– Oj, se så mye søppel du har funnet, sier hun idet hun får øye på farens hender som er fulle av skrot.

– Kan jeg få legge det i din pose? spør faren.

Etter at posen er fylt, vil den rosa kjolen også inn i buskene. Både far og datter forsvinner inn i høstfargene.

Naturvernforbundet anslår at 6,4 millioner tonn havner i sjøen på verdensbasis. Mellom 70-80 prosent av dette er plast. Ifølge Naturvernforbundets nettsider ønsker de å innføre et forbud mot blant annet Q-tips og enkelttannpirkere. 

Havfruetårer og armeringsfiber

På den andre siden av stranden sitter noen blå t-skjorter. Fra langt hold kan det se ut som de har tatt seg en pause, men ved en nærmere titt kan en se at posene fortsatt fylles sakte, men sikkert.

Det er Lise Gulbransen, Randi Alsos og Yvonne Hagesether som plukker små biter av plastikk på sandstranden. Hendene beveger seg som om den søker etter lusa i hodebunnen, og små, hvite plastkuler puttes i posene.

Gulbransen forklarer at kulene gjerne kalles havfruetårer og at de er plastpellets som brukes for eksempel til å lage yoghurtbegre.

– Disse er ekstra farlige for dyrene, fordi de tror det er egg og spiser dem.

Havfruetårene kan komme på avveie på mange mulige måter. De kan lekke ut fra fabrikkene ved produksjoner eller ved transport. Tidligere i år ble mange plastpellets skylt på vannet i en transportulykke i Halden, forteller Gulbransen. Halden kommune skriver på sin nettside at det er snakk om omtrent 13 tonn plastpellets som forsvant i sjøen. 

Gulbransen viser frem en av sprøytene hun har funnet på stranden. Hun har lagt den i en plastkopp hun har funnet. Vanligvis legger hun dem i en plastflaske med kork som hun kan skru igjen.

Hun viser også frem noen svarte lange tråder. Når hun holder de opp ser de ut som kvister, men hun forklarer at de kalles armeringsfiber og brukes som støtte når en bygger med betong.

På bakken rundt er det fullt av det som tidligere så ut som kvister.

Søppelrydding er tidkrevende

Pedersen forklarer at strandryddingen i år ble utsatt fra mai til september på grunn av Covid-19. I stedet for å ha en strandryddedag slik det har vært tidligere år, er det nå satt av kortere økter over en 14-dagers periode.

Tidligere i uken hadde hold Norge Rent fått med seg et IT-byrå på ryddedag. De fire som var fra IT-byrået hadde blitt forbauset da de kom til stranden. Det var lite søppel å se. Etter en og en halv time hadde to menn fylt opp et halvliters plastikkglass med søppel.

Bevisste store og små

Det nærmer seg slutten av denne strandryddedagen. Fem plastposer står fulle på stranden. Nå skal søpla veies. Yvonne Hagesether skal sortere søpla.

Den rosa kjolen virker fornøyd med dagens økt.

– Synes du det er gøy å være med på strandrydding?

– Ja, svarer Ingrid Mary.

– Hvorfor det?

– Fordi det er gøy, sier hun mens hun drar i den rosa kjolen.

– Også er det er det veldig viktig, legger far Carl til.

– Så dyr ikke spiser det, supplerer Ingrid Mary.

– Og at vi ikke tråkker i det når vi bader, sier faren bekreftende.

– Da kan vi få søppel i foten, sier Ingrid Mary.