Fryktløsheten ledet han til jobbyen

Med sin frittalende og ufiltrerte personlighet har Tete Lidbom blitt en av Norges mest folkekjære programledere. Tetes entusiasme og åpenhet skinner igjennom når han er på radio. I flere program og i ulike sjangere har han underholdt et bredt utvalg av publikum i mange år.

En barndom med flere kulturer og ulike innflytelser har gitt han muligheten til å tilpasse seg. Tete selv er opptatt av å passe inn - på sin måte.

Tok lærdom av barndommen

Ved P3s partytelt utenfor Stortinget, tar Tete oss imot med et fast håndtrykk. Sangen «Piece of Your Heart» runger utover Eidsvolls plass, mens proglamlederne tar en pause fra sendingen. Ungdommer ligger utover det grønne gresset på plassen, hvor de forbereder plakater og snakker om det som engasjerer dem.

Flere hundre elever har, i likhet med P3-programmet Norske Tilstander, møtt opp utenfor Stortinget i anledning klimaprotestene mot regjeringen. Forberedte rop skrikes ut fra de lyse stemmene til ungdommene som har møtt opp.

Pausen gir ikke rom for å hvile for Tete. Kollegaene kommer bort til han, og trekker på smilebåndet når han med stor entusiasme foreslår hvordan de skal åpne sendingen etter pausen. Tete mener selv at hans naturlige evne til å kunne omgås alle typer personer kommer fra oppveksten hans.

– Jeg var mye med besteforeldrene mine, pappas afrikanske familie og mammas familie, så jeg har lært meg å tilpasse meg forskjellige folk.

– Jeg har verdens beste jobb

Tete virker ikke preget av at han har tilbrakt natten på toget fra Trondheim til Oslo. Latteren sitter løst, mens han prater med kollegaene før sendingen. Han gynger frem og tilbake på stolen, i takt med lyden på høyttaleranlegget, mens assistenten kommer og spør hva de vil ha å drikke.

– Bare vann til meg, sier han og lener seg tilbake på stolen.

Noen dager tidligere hjemme i Trondheim ble den populære podcasten «Heia Fotball» spilt inn, med Tete i spissen. I tillegg til musikkinteressen har han alltid hatt en brennende kjærlighet for fotball. Helt fra barndommen har disse to tingene tatt opp mye av hans tid og interesse.

Tetes musikkinteresse kommer fra å ha vokst opp i et hjem hvor MTV alltid sto på – med mindre det var fotballkamp – og fra moren hans, som var ekstremt oppdatert på musikk. Spesielt en hendelse fra han var 13 år viste hans mors store lidenskap for musikk. Han hadde gledet seg til å kjøpe den nye platen til favoritt-hiphopgruppen hans, men til sin store fortvilelse fant han ut at moren hadde kjøpt platen til seg selv før han rakk å kjøpe den.

– Akkurat da følte jeg det var veldig døvt at mamma var så oppdatert.

Mens han smilende sitter tilbakelent på stolen med hendene bak hodet skinner det tydelig igjennom at Tete elsker jobben sin. Han broderer ut om hvordan han gjennom jobben, eller jobbyen som han kaller den, både får mulighet til å snakke om fotball, høre på musikk og intervjue mennesker som kan mye om ting han lurer på.

– En jobby er rett og slett den perfekte blandingen mellom en jobb og en hobby. Det som er fett med å jobbe i NRK er at man kan gjøre det man vil. Man har så mange muligheter.

Han har en tanke om at flere ikke kun burde tenke på den praktiske delen av jobben, men mer «hva er det jeg som menneske digger å gjøre?». Hvis man finner en måte å få det inn i jobben så er det gøy å dra på jobb, mener Tete, som selv ser på jobben sin som verdens enkleste og verdens beste jobb. 

Droppet skolen

– Etter videregående startet jeg på medievitenskap på NTNU, men jeg skjønte fort at jeg ikke kunne gå mer på skole.

Etter å ha droppet ut av skolen begynte Tete å jobbe i bar, men han visste at det var på radioen han hørte hjemme. Han gjorde masse gratisarbeid for Natt&Dag og en gratisavis som het Grus, samt snek seg inn i studentradioen selv om han ikke var student. Da det senere åpnet seg en stilling i NRK P3 var ikke Tete et sekund i tvil om at han var klar for et nytt steg.

Den store selvtillitten var avgjørende for at han våget å søke en karriere innen radio. Den blide og enerigiske programlederen har alltid vært trygg på hvem han er og hva han vil. Tete forteller at disse egenskapene har vært en stor faktor for at han er i den posisjonen han er i dag. 

–  Har du møtt utfordringer som har gjort at du har mistet troen?

– Nei, egentlig ikke. Jeg har hatt mine mål, jeg har vært trygg på meg selv, og om det har tatt lenger tid enn jeg i utgangspunktet hadde trodd så har ikke det gjort at jeg har mista trua. For jeg vet at hvis jeg har lyst til å være programleder på P3, så skjer det.

Spiller på selvtilliten

Vi vandrer en stund rundt på Youngstorget, før Tete fører oss inn på baren «Internasjonalen», og spør om det er greit om han kjøper noe å drikke.

80-tallsmusikken durer høyt i bakgrunnen, mens han går bort til baren og ber om et snitt. Idet han får en kald øl servert i hånda takker han høflig, og returnerer til vindusbordet. Han tar buckethatten av hodet for å få av jakken, og setter raskt hatten på igjen når han har fått av seg jakka. Han fisker mobilen opp fra lomma og sjekker dagens fotballtrekning, mens han venter på at intervjuet skal starte.

– Jeg skulle ønske at folk i Norge kunne si med stolthet at man har høy selvtillit. I Norge er det litt sånn tabu. Nesten en negativ ting, men det er jo ikke det.

Tetes selvtillitt gjenspeiles både i rollen som frittalende programleder og i klesstilen; i dag avslappet, med oppbrettede bukser som viser frem både de lange tennissokkene og de tilsynelatende splitter nye Puma-skoene.

– Jeg tror selvtilliten er noe jeg har fått fra afrikanske gener. Eller så har jeg det fra min far, som kom hit til Norge og oppnådde det han ønsket.

Kontraster i barndommen

Han tar en slurk av ølen, og idet ølglasset treffer bordet er blikkontakten allerede gjenopprettet. Med albuen godt plassert på sofaryggen virker han ikke ukomfortabel med å bli spurt om barndommen sin. Han trekker på smilebåndet da han får spørsmålet om det var store kontraster i å vokse opp med en norsk mor og en ghanesisk far. 

– Det var alltid strengere når jeg var hos pappa. Hos pappa måtte jeg alltid lage middag. Og det var sånn én: finn ut hva vi skal ha, to: dra på butikken og handle og tre: lage middag. Helst uten noe spesielt med hjelp. Akkurat der og da føltes det helt grusomt, men jeg kjenner jo nå at jeg har fått noe igjen for det.

Han husker også godt den gangen han var i London med faren sin familie. Han ble gitt penger, og bedt om å ta bussen inn til sentrum alene og gjøre hva han ville, før familien skulle møte han fire timer senere.

– Den lille turen der og den tilliten han ga meg, det lærte meg mye.

(Se videoen hvor Tete forteller om den barndomshistorien som har påvirket han mest)

Selv om erfaringene hans har ledet han til drømmejobben som radiovert for et musikkprogram, utelukker han ikke at han er åpen for å prøve nye utfordringer. Etter å ha tenkt seg om kommer han frem til at han ønsker å lage noe selv, enten det er en bok, film eller serie.

– Jeg venter bare på den tingen som gjør meg så entusiastisk at jeg slipper alt annet og bare gunner på.