Flere anmeldes for narkotika på østkanten: – Ødeleggende for tilliten

At østkantungdom føler seg annerledes behandlet av politiet sammenlignet med sine jevngamle på andre siden av byen, er ingen hemmelighet. Flere ganger tidligere er det skrevet om hvordan ungdom opplever økt tilstedeværelse fra politiet, og om hvordan ungdom opplever å bli stoppet av politiet, tilsynelatende uten grunn.

Nå har også Journalen fått innsyn i tall fra politiet som viser at ungdom bosatt på østkanten i Oslo langt oftere anmeldes for narkotikalovbrudd, enn det ungdommer bosatt på vestkanten gjør - til tross for hyppigere narkotikabruk i vest.

Journalen har møtt flere gutter ved en videregående skole som ligger øst i Oslo. Vi spør dem om deres opplevelser, og de forteller engasjert om hvordan de føler de blir behandlet av politiet. Samtidig er de bekymret for reaksjonene de kan få hvis de står fram med navn, og har bedt om å bli anonymisert. Journalen vet identiteten på alle sammen.  

“Yousef” er elev ved en videregående skole som ligger øst i Oslo. Han forteller om en historie fra da han og kompisgjengen hans var samlet for å spille fotball på den lokale fotballbanen. Det tar ikke lang tid før de ser en politibil nærme seg. Bilen kjører ikke bare forbi én gang, men sirkulerer rundt fotballbanen gjentatte ganger. Guttene skjønner ikke hvorfor politiet fortsetter å være der når ungdommen ikke gjør noe galt.

Det er ikke første gangen kompisgjengen har fått politiets oppmerksomhet. “Yousef” forteller at han flere ganger tidligere har blitt stoppet uten grunn, både mens han har vært ute med venner, men også når han går alene.

– De stopper meg og spør hva jeg har i sekken, og om jeg har noe narkotika på meg når jeg er på vei til jobb, forteller han. 

Dette er en kjent hendelse for flere av ungdommene vi møter. To gutter vi snakker med forteller også om episoder der de har blitt stoppet, tilsynelatende uten grunn. 

– De spør meg om de kan sjekke bagen min, og siden jeg ikke har noe på meg så tenker jeg “hvorfor ikke”. Så spør de om hvor vi skal, og hva vi gjør og sånn, forklarer en av guttene. 

Hyppigere cannabisbruk i vest

Oslo politidistrikt deler bydelene inn i tre geografiske enheter. Enhet Vest, enhet sentrum, og enhet øst. Frogner og St. Hanshaugen overlapper, og befinner seg i to geografiske enheter samtidig - vest og sentrum. Det vil si at det både vil være enheter knyttet til sentrum og vest i dette området. Det har likevel ingen innvirkning på registreringen.

Ung i Oslo-undersøkelsene fra 2015 til 2021 viser en klar forskjell på ungdoms narkotikabruk på vestkanten og østkanten i Oslo. Rapporten fra 2021 forteller at når det gjelder cannabisbruk opplyser 15.5% av ungdommer i 8. klasse til tredje klasse på videregående i det politiet omtaler som “vest” at de har brukt hasj eller marihuana i løpet av det siste året.

I bydelene som ligger i enhet øst er tallet på antall ungdommer som har brukt cannabis det siste året 11.9%.

Dette betyr at hvis det hadde vært like mange ungdommer i øst og i vest hadde det vært 30% flere ungdommer i vest som hadde brukt cannabis det siste året enn i øst.

Men det bor ca 60% flere ungdommer mellom 14-17 i de østlige bydelene enn i vest, og det vil dermed totalt sett være flere ungdommer som bruker narkotika på østkanten.

For sentrumsbydelene St. Hanshaugen, Frogner, Grünerløkka, Gamle Oslo og Sagene er tallene enda høyere, helt oppe på 19.8% i 2021. Også når det kommer til andre narkotiske stoffer skårer vestkantbydelene jevnt over noen prosentpoeng høyere enn bydelene i øst. 

Samtidig viser innsyn i politiets registre at det anmeldes langt flere ungdommer for narkotikalovbrudd i øst enn i vest, selv når vi tar høyde for forskjellene i innbyggertall.

Store forskjeller fra øst til vest

Journalen har fått innsyn i alle narkotikaanmeldelser i Oslo som omhandler 14- til 17-åringer i perioden 2015-2021. For å gi tallene en så riktig representasjon som mulig har vi delt antallet saker på innbyggere mellom 14-17 år i alle bydelene, for deretter å plotte dataen inn i et kart.

Selv om dette kan gi en god indikasjon på hvor stor andel av innbyggerne som har blitt anmeldt for narkotikalovbrudd, er det viktig å påpeke at det ikke tar hensyn til ungdommer som er anmeldt flere ganger, eller som er blitt tatt av politiet på et annet område i Oslo enn de selv bor. Derfor er det en fare for at for eksempel Gamle Oslo er overrepresentert, fordi flere unge fra andre bydeler ofte samles i denne bydelen, og blir tatt med narkotika her. 

Kartet viser tydelig de store forskjellene mellom bydelene. Sentrumsbydelene, og spesielt Gamle Oslo, har flest registrerte narkotikaforhold per ungdom. Dette er også bydelene med størst andel av ungdom som i følge Ung i Oslo-rapporten bruker cannabis.

Allikevel er det en mye større andel ungdommer som har blitt tatt av politiet i de østlige bydelene, til tross for at det er hyppigere narkotikabruk i de vestlige bydelene.

Dataen vi har fått innsyn i skiller mellom det politiet kategoriserer som bruk/besittelse og salg/oppbevaring. 95% av anmeldelsene i Oslo går under den første kategorien, som handler om bruk og besittelse. Det er små forskjeller mellom bydelene i andelen som tas for salg.

En god del av anmeldelsene ble registrert i det politiet betegner som “sentrum”. Kartet over inneholder ikke tall for “sentrum”, da dette ikke regnes som en egen bydel, og det er sannsynlig at mange av de som ble tatt her ikke er bosatt i “sentrum”.

En påfallende observasjon er forskjellen i antall registrerte narkotikaforhold i nabobydelene Nordstrand og Søndre Nordstrand. Til tross for at flere ungdommer på Nordstrand enn Søndre Nordstrand opplyser at de har brukt cannabis og andre rusmidler, er det nesten fire ganger så mange ungdommer i Søndre Nordstrand som har blitt tatt av politiet for narkotikalovbrudd de siste årene, sammenlignet med nabobydelen.

Også i de ytre bydelene er forskjellene store fra øst til vest. Vestkantbydelene Ullern, Vestre Aker og Nordre Aker varierer mellom 2-4% i antall narkotikaanmeldte ungdommer. I de tre bydelene lengst øst, Stovner, Grorud og Alna, ligger Stovner som den laveste på 6.5%, mens tallet på Alna er over 11% når du tar hensyn til innbyggertallene.

Dette tilsier altså også en mangedobling i anmeldelser per innbygger når du setter bydelene opp mot hverandre.

Rune Swahn er leder for forebyggende enhet i Oslopolitiet. Han forklarer at fordi enkelte bydeler i Oslo er mer utsatt for kriminalitet enn andre, er det en forventning fra befolkningen at politiet jobber mer for å stanse kriminaliteten der. Dette gjør at politiet har en høyere innsats i enkelte deler av byen, og at politiet avdekker mer kriminalitet i disse områdene, sier han.

– Det gjelder særlig bydelene i øst som Søndre Nordstrand, Alna, Stovner, og Nordre Aker, forteller Swahn.

Oppleves som ukomfortabelt

Men det økte politinærværet har en bakside. Ungdommer forteller at de synes det er ukomfortabelt, samt at de mister tillit til politiet når de gjentatte ganger kontrolleres av politiet på gaten.

Juweria Hassan har jobbet som ruskonsulent i bydel Gamle Oslo i nesten fem år. Ungdomsteamet i Gamle Oslo består blant annet av to ruskonsulenter, utekontakten, og et oppfølgingsteam. Ruskonsulenten har som hovedmål å forebygge rusbruk blant ungdom i bydelen, samt gi hjelp til dem som er motivert for å slutte.   

Hassan fungerer som et mellomledd mellom skolene og foreldrene. Hun holder fremlegg om rus på ungdom- og videregående skoler. Foreldrene får også veiledning hvis de er bekymret over ungdom som ruser seg.

Til Hassan forteller også ungdommene at når de er ute og går med vennene sine sirkulerer politiet rundt og sjekker sekker, spør hva de gjør, hvor de skal og lignende. Hun forteller at hun har hørt historier om vennegjenger på vei til trening der alle går med stor bag og hetta på. Da har de opplevd å bli stoppet av politiet, noe de synes er ukomfortabelt. 

I følge Swahn er de aller fleste tilfreds med politiet og ønsker deres tilstedeværelse.  

– Det store bildet er slik at de aller, aller fleste, både voksne og barn, ønsker mer synlig politi, og synes det er positivt. Og så er det noen få som synes vi gjør for mye, og synes vi er ubehagelig pågående ved vår tilstedeværelse.

Politiet som anmelder

SaLTo-modellen er en desentralisert samarbeidsmodell for Oslo politidistrikt og Oslo kommune om rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid blant barn og unge. Tilnærmet hvert år publiseres en rapport som gir oversikt over det foregående årets resultater.

I den siste publiserte rapporten, som omhandler året 2020, fortelles det om en nedgang i antallet narkotikaanmeldelser sammenlignet med de tidligere årene. Det gis ingen forklaring på hvorfor, men det er rimelig å anta at koronapandemien har vært en faktor i denne nedgangen.

Antallet totale narkotikaanmeldelser i Oslo av ungdom mellom 14-17 år økte med 250% fra 2015 (193 anmeldelser) frem til 2018, der antallet anmeldelser var 513. I 2019 stabiliserte tallene seg på 477, før koronaårene 2020-2021 førte med seg en drastisk nedgang til henholdsvis 236 og 221 anmeldelser.

I rapporten kommer det også fram at det i all hovedsak er politiet selv som står for så godt som alle anmeldelser av narkotikaovertredelser.  

“I hovedsak anmelder politiet narkotika når de kommer over slike overtredelser i sin tjeneste. Det er i hovedsak to situasjoner anmeldelsene forekommer; ved «kontroll» av personer i operativ tjeneste og når narkotika dukker opp der andre typer saker starter politiets innsats.”  (Hentet fra SaLTo-rapporten 2020)

Det kan altså virke som det sjelden avdekkes narkotikalovbrudd som følge av innrapporteringer fra befolkningen, men heller av politi som selv oppdager lovbrudd.

Patrick Lie Andersen er forsker på ungdom og sosiale ulikheter ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). Andersen tror årsakene til at flere ungdommer blir tatt for cannabisbruk på østkanten enn vestkanten, er flere og sammensatte.  

– En grunn kan være at politiet har større sjanse for å treffe på folk som er i besittelse av cannabis på østkanten fordi de er mer eksponert. Jeg ser for meg at på vestkanten kan du kanskje snike deg ut i hagen eller kjellerstua. De er litt mer ute og går på østkanten, ser jeg for meg, mener Andersen.  

SaLTo-rapporten støtter opp under påstandene til Swahn og Lie Andersen, og forteller at noe av grunnlaget for hyppigere kontroll på østkanten er at innbyggerne jevnt over bor i mindre leiligheter, og derfor oppholder seg mer ute. 

“Øst i Oslo er det mange flere som bor i små leiligheter, og trangboddhet gjør at unge gutter fra fattigere familier i mye større grad oppholder seg ute på offentlig sted. Dette medfører en systematisk skjevhet i kontroll av ungdom, slik at ungdom i Oslo øst blir kontrollert oftere. Dermed får vi også systematisk skjevhet i registrering av narkotikalovbrudd.”  (Hentet fra SaLTo-rapporten 2020)

Samtidig forteller SaLTo-rapporten fra 2020 at det i kun 11 prosent av narkotikarelaterte anmeldelser også foreligger andre typer lovbrudd. Eksempler på dette kan være avdekking av besittelse i forbindelse med at politiet har rykket ut til en slåsskamp, en ransakelse av bilen til noen som har kjørt for fort, eller en som er blitt tatt for hærverk. 

Dette vil i praksis tilsi at hele 9 av 10 narkotikalovbrudd avdekkes uten noen forbindelse med andre lovbrudd, men i andre situasjoner der politibetjenter aktivt er ute etter å avdekke narkotikakriminalitet, eller gjennom den såkalte “stopp og sjekk-metoden” som ungdommene forteller om. 

Godt samarbeid med politiet

Begrepet “Stopp og sjekk” er ikke et fagbegrep, men en betegnelse på politiets metode ved tilfeldig kontroll og visitering. Metoden har møtt kritikk fra flere hold, og Journalen har tidligere skrevet om at minoritetsungdom opplever at de blir stoppet oftere enn andre.

Ifølge ruskonsulent Juweria Hassan er politiet åpne for tilbakemeldinger og kritikk. 

– Forebyggende politi som vi jobber tett med, er åpne for kritikk. Vi har dialogmøter, noe de kunne sagt nei til, men de tar seg tid til å komme på møtene som ungdommene arrangerer på klubbene. Det viser at politiet er engasjerte og tar ungdommen på alvor. De har en egen kjennskap til ungdommene enn det de vanlige patruljene har, forklarer Hassan.   

Ruskonsulenten har et tett samarbeid med skolehelsetjenesten og forebyggende politi.  

– Vi har forebyggende samarbeidsmøter med begge ledd for å utveksle informasjon med hverandre. Politiet selv er med på SaLTo-møtene hvor vi prater om det som skjer i bydelen. 

– I møtene vi har med politiet forteller vi hva ungdommene melder ifra om, men forebyggende politi kan ikke gjøre så mye. Det er de vi samarbeider med og de kjenner disse ungdommene, så de vet hvem de skal stanse og ikke. Problemet er at i sentrum kommer det andre patruljer fra andre bydeler også, som Stovner og Grønland, forklarer hun.

Bekymret for tilliten til politiet

Tilbake på østkanten forteller guttene om deres opplevelser med politiet. En av videregåendeelevene forteller oss at han tror det kan få uheldige konsekvenser når ungdommene stadig opplever å bli stanset av politiet og mistenkt for å være i besittelse av narkotika.  

– Jeg tror mange som opplever å bli stanset og som ikke har noe på seg kan miste tillit til politiet, sier han. 

Patrick Lie Andersen sier seg enig i påstandene til gutten. Han jobber for tiden med et forskningsprosjekt ved NOVA som skal gi kunnskap om tiltak for forebygging av ungdomskriminalitet i Oslo kommune. I den forbindelse har de spurt ungdom i Oslo om deres tillit til ulike institusjoner. 

Foreløpige tall fra undersøkelsen viser at det jevnt over er lavere tillit til politiet blant ungdom på østkanten enn vestkanten. Unntakene er bydelene Nordstrand og Østensjø. Det er størst sannsynlighet for at du har lav tillit til politiet om du bor i bydel Gamle Oslo.   

Andersen forteller at han tror lav tillit til politiet også kan ha sammenheng med om du befinner deg i et av byens mindre velstående områder, og om den økonomiske situasjonen til dine foreldre.   

– Hvis jeg skal sammenligne det med ungdommer i mange vestlige bydeler, middelklasseungdom og oppover, har de foreldre som på mange vis kan sies å ha lykkes i samfunnet.  

Andersen tror dette kan påvirke deres oppfatning av hvordan samfunnet fungerer, og at samfunnet fungerer bedre for noen grupper enn andre. Han forklarer at ungdommer som kommer fra ressurssterke familier i utgangspunktet har en sterkere institusjonell tillit. På den andre side har ungdommer fra ressurssvake familier jevnt over lavere institusjonell tillit – noe som kan skyldes at de oppfatter at mange samfunnsinstitusjoner fungerer dårligere for deres familier. 

– Hvis du i tillegg opplever å bli stoppet bare på grunn av hvordan du ser ut eller på grunn av klærne du hadde på deg, eller fordi du er der du er, da blir du sikkert veldig sur. Jeg tror det er veldig ødeleggende for tillit.   

Andersen mener det er viktig at alle ungdommer har arenaer der de opplever at de lykkes, får utviklet sine ferdigheter og hvor de kan utvikle gode sosiale miljøer.   

– Det tror jeg på sikt er mer effektivt enn mer politi, avslutter han.

(PS: Journalen har konfrontert Oslo Politidistrikt med tallene fra denne artikkelen, men har ikke fått svar på våres henvendelser)