Ønsker mer inkluderende lovverk

Klokken har passert tre og Evander springer mot rommet, og drar ut lekekassen sin. Han skal vise frem det nye legosettet sitt. Slalåmstøvlene ligger slengt ved inngangsdøren, og han blir raskt minnet på å rydde dem på plass før han får fortsette å leke.

På boksen med lego står det “Batman” i stor og mørk skrift. Han slenger den på gulvet og viser frem samlingen av både superhelter, prinsessefigurer og bamser. Evander kaller moren sin for mamma, og pappaen sin for “Baba” (pappa på tyrkisk). Han er ikke det eneste barnet som ikke bruker de tradisjonelle begrepene, mor og far. 

Flere barn idag har foreldre med ulike kjønnsidentiteter, som er likekjønnet, eller som har et annet juridisk kjønn enn det de identifiserer seg med. Etter sterke reaksjoner på en artikkel fra Nettavisen i februar om begrepet “fødeforelder”, og en korrigerende artikkel fra faktisk.no, mangler fortsatt barnelovutvalget å gjennomføre den mer inkluderende og kjønnsnøytrale tonen i barneloven. 

Misforståelser

Barnelovutvalget ble gitt i oppgave å oppdatere den nåværende barneloven fra 1981, som hadde behov for både strukturelle og språklige endringer. Utvalget ble blant annet bedt om å foreta en språklig gjennomgang av loven. Det ble også spesifisert at begrepsbruken burde gjennomgås for å gjenspeile mangfoldet av mennesker og familier som eksisterer i dag. 

– Det er aldri blitt foreslått å bruke begrepet «fødeforelder», svarer Rune Martin Akselsen, senior kommunikasjonsrådgiver i Barne- og familiedepartemantet, på en e-post til Journalen. Han viser til faktisk.nos gjennomgang av saken og statsråd Kjell Ingolf Ropstads kommentar på Facebook (se skjermdump). 

Ikke mening å erstatte “mor”

Eva Solem fra Familienettverket i Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold (FRI) forklarer at et alternativt begrep bør være presist nok til å kunne skille mellom den av foreldrene som føder, og de som ikke gjør det, også når barnet har to mødre.

 – I tillegg er det fint at et nytt begrep også kan ta høyde for at vi får fødende som ikke identifiserer seg som kvinner eller mødre. Vi har jo heldigvis sluttet å kastrere transfolk her i landet, så vi kan i framtida se pappaer som føder sine barn, og naturligvis også ikke-binære som som kanskje vil trives med en mer kjønnsnøytralt begrep enn “mor”. 

Videre forteller Solem at for eksempel “fødeforelder” kunne dekket mange av behovene som flere ønsker for å skape et mer dekkende begrep. 

– Dette betyr naturligvis  ikke at noen ønsker å erstatte ordet “mor” i dagligtalen eller at den skeive bevegelsen eller transfolk ønsker å fjerne begrepet mor eller kvinne i inkluderingens navn. Det er det ingen som gjør, og ingen som går inn for.

Vil skape rom for flere

Forening FRI skriver i en e-post til Journalen at lovforslaget utvalget har lagt fram, på flere punkter er i tråd med det de har håpet, nemlig å fjerne kjønnede begreper flere steder hvor dette ikke er nødvendig.

– Vi mener imidlertid at forslaget ikke dekker alle de familier som eksisterer i dag og heller ikke språklig inkluderer alle kjønn. Flere steder tar forslaget utgangspunkt i kjønn og ikke for eksempel kroppslige funksjoner. Et forslag som i større grad tok utgangspunkt i sistnevnte ville gjort at en ny lov språklig sett hadde rommet flere.

Organisasjonen mener også at den såkalte pater est-regelen, som innebærer at en mann som er gift med en kvinne som føder et barn, automatisk regnes som barnets far, burde gjøres kjønnsnøytral. I tillegg til dette har de trukket frem at stebarnsadopsjon for flere er en sentral del av fastsettelsen av foreldreskap, og at dette derfor bør inn i barneloven og få et navn som bedre reflekterer hva det er snakk om for familiene det gjelder. 

Kraftige reaksjoner

Fri mener at forslaget har fått så sterke reaksjoner fordi språk er en viktig del av vår hverdag. Språk reflekterer ulike verdier og følelser knyttet til ord og begreper, da de brukes for å beskrive roller og identiteter.

– Dessverre kuppes ofte viktige samtaler om behovet for romslige begreper som rommer mange, av folk som hevder at det dermed skal bli forbudt å bruke spesielle ord. Vi tenker at en ting er å finne det gode lovspråket som faktisk rommer det og dem den skal, og noe annet er det språket vi alle bruker i det daglige. Det kan kanskje være lett å glemme for enkelte, sier Inge Alexander Gjestvang, leder i FRI.    

Alle tjener på inkluderende språk 

Gjestvang sier videre at alle kan tjene på inkluderende språk.

– Om det eksempelvis står “den som føder” i lovverket, har det ingenting å si for hva den som føder kaller seg eller ønsker å bli kalt av andre. Et lovspråk som tar utgangspunkt i kroppslige funksjoner, slik som det å føde, er på ingen som helst måte et hinder for de begrepene vi alle bruker om oss selv. Det vil derimot innebære at færre blir usynliggjort innenfor lovverket og systemene som finnes. 

Evander titter spent på skjermen som viser en episode av Pokémon. Mellom episodene finner han frem pokémonfigurer som ligner dem han ser på TV. 

– Dette er Mewtwo, sier han engasjert og leker seg rundt sofaen.

Mewtwo er en av de få “legendariske pokemonene” som ikke har et definert kjønn. I et spørsmål om Evander bryr seg om det, rister han på hodet og leker videre.