Føler seg presset ut av fotballen

Siden 2010 har 50 breddeklubber, som har spilt i 4.-9. divisjon, forlatt seriesystemet i Oslo.

– Det har vært en fullstendig utrenskning av små breddeklubber, mye på grunn av det økonomiske, sier Kristoffer Røed.

Det er en sen tirsdagskveld i mai. St. Olavskameratene gjør seg klare for trening på en sliten kunstgressbane på Voldsløkka.

Røed er tidlig ute for å ta seg tid til en prat med Journalen. Han har vært en sentral figur i den lille breddeklubben St. Olavskameratene i over ti år. 

På inn og utpust forteller Røed om utfordringer knyttet til hvordan det er å drive breddeklubb i Oslo, særlig i form av økonomiske krav som NFF og NFF Oslo stiller til klubbene hvert år.

– Hovedproblemet er klubbavgiften som Oslo fotballkrets (NFF Oslo) krever. Det er en avgift hvor du ikke får noe tilbake. Du bare betaler 15.000 kroner, så får du lov til å være registrert som fotballklubb i ett år. Akkurat det henger ikke på greip i det hele tatt, sier Røed.

Han mener de tøffe økonomiske kravene er med på å renske ut de små breddeklubbene. Hovedsakelig klubber som kun opererer med ett lag i seriesystemet.

– Da jeg startet i 8. divisjon i 2007 med dette laget, så var flere av lagene i 8. divisjon små klubber som oss med kanskje bare ett lag i klubben. Nå er det veldig få igjen. Du betaler så mye mer enn alle andre per spiller, men får så lite igjen, forklarer Røed.

Flere faller av

Journalen har gjennomgått alle divisjonene som inngår i NFF Oslo de siste ti årene, og sett på hvor mange lag som har blitt lagt ned siden 2010.

Undersøkelsen har tatt utgangspunkt i seniorlag som har hatt minst ett lag påmeldt i 4.-9. divisjon for herrer mellom 2010 og 2019.

Tallene viser at totalt 50 klubber har forlatt divisjonssystemet underveis. En stor andel av klubbene er små breddeklubber. Klubber uten store ungdomsavdelinger og som kun har hatt et eller to seniorlag påmeldt i seriesystemet for herrer som spiller elleverfotball i Oslo.

Journalen har pratet med flere av klubbene som har måtte legge ned de siste årene. De sier at det er flere grunner til at de har måttet legge ned, men at de økonomiske kravene var en av de største.

– Punkt én er at vi ikke hadde nok folk. Når det er sagt, som jeg også har hørt fra flere andre, så er det fryktelig dyrt å drive breddeklubb i Oslo. Hvert fall når du skal ha en egen klubb som ikke ligger under et større idrettslag, sier tidligere leder i Indre Østham, Vegard Frøshaug, som ble lagt ned så sent som i fjor.

Atle Hoelsveen hadde ansvaret for økonomien til breddeklubben TotenKam i flere år. Han er klar på at kravene fra NFF og kretsen var en betydelig grunn til at de måtte legge ned.

– Det er en betydelig sum som skal inn i løpet av et år. Forsikringer, lisens, spilleravgifter, i tillegg til baneleie. Det blir mange tusen for et lag som spiller på et så lavt nivå. Det er definitivt for dyrt, altfor dyrt. De økonomiske kravene var helt klart en faktor til at vi måtte legge ned, sier han.

Peker på variert tilbud

Tore Jarl Bråteng er daglig leder i NFF Oslo. Han er klar over at antall lag i divisjonssystemet i Oslo for herrer senior har gått ned, men påpeker at det ikke nødvendigvis har noe å si for antall mennesker som spiller fotball i Oslo.

– I det store bildet har antall fotballspillere i vår krets hatt en god utvikling i perioden fra 2001 til 2018, sier Bråteng og viser til statistikk fra idrettsregistreringen som NFF Oslo foretok i 2018.

Den viser at antall aktive fotballspillere i Oslo hadde økt fra omtrent 42.000 i 2001 til 54.000 i 2018. Når det gjelder antall spillere i divisjonssystemet for herrer ellever i Oslo, hadde antall spillere økt med 150 stykker.

– I den samme perioden som antall lag i divisjonene 4.-9. divisjon har gått ned, har vi utvidet tilbudet innen andre spillformer for mannlige seniorspillere, sier Bråteng.

Den daglige lederen er uansett enig i at prisene for å være en registert klubb i Oslo, kan ha hatt en sammenheng med at mange klubber har måttet legge ned.

– Vi ser at enkelte klubber med kun ett eller to lag kan ha utfordringer med å drive klubben over flere år, og at de økonomiske kravene kan ha vært en medvirkende årsak.

Ble en del av en større breddeklubb

Espen Ødemark var spillende trener for den lille breddeklubben Rufus i årene før de måtte legge ned. Da hadde klubben eksistert i over 50 år.

– Det var en kombinasjon av to ting som gjorde at vi måtte legge ned. Den ene var mangel på spillere, og den andre var at økonomien var veldig krevende. Avgiftene vi måtte betale inn til kretsen var veldig høye, forteller han.

De høye avgiftene gjorde at Rufus måtte legges ned for tre år siden. Resultatet ble at store deler av laget meldte overgang til den større breddeklubben Manglerud Star. En løsning som Ødemark tror flere velger.

– At det er få små breddeklubber igjen, er et resultat av at det er store kostnader fordelt på færre spillere i en mindre klubb, sier han.

Å bli en del av en større breddeklubb lettet på kostnadene til Rufus. Likevel forteller Ødemark at både han og de andre spillerne mistet en del av gleden ved å være én klubb, hvor de kunne styre alt selv.

– Jeg vil sammenlikne det litt med å gå fra et vorspiel til en fest. Det ene stedet er du sammen med alle kompisene dine som du kjenner godt og man kan styre det meste selv. Men så blir du en del av et større maskineri, hvor du ikke har like stor innflytelse på det som skjer. Man blir bare en liten del av det hele, sier Ødemark.

Da Rufus måtte legge ned klubben, fikk Ødemark inntrykk av at kretsen syntes det var en bra ting.

– De ga indikasjoner på at de ikke ville ha små kompislag med i divisjonssystemet, sier Ødemark, og legger til:

– Det er sjokkerende. Kretsen sin jobb er å passe på klubbene, ikke omvendt.

Bråteng sier at kretsen ikke kjenner seg igjen i uttalelsene fra Ødemark og de andre klubbene.

– Vi vil fremheve at vi i alt vårt arbeid har som mål at flest mulig skal velge fotball som idrett. Videre har vi som mål at de som deltar finner glede av å delta i tråd med sitt eget ambisjons- og motivasjonsnivå, slik at de velger å være med så lenge som mulig, sier NFF Oslo-lederen.

Antall reservelag har økt

Ifølge andre klubber og tall som Journalen har gått gjennom, har andelen reservelag i divisjonssystemet økt siden 2010. En trend er at små breddeklubber som sliter med økonomien blir en del av større breddeklubber, som deres reservelag.

Arne Dahlsrud, som har vært en del av styret i den lille 4.divisjonsklubben Fagerborg siden 1964, forteller at de selv har fått erfare at små breddeklubber har meldt seg inn under deres navn for å dele på klubbkontigenten. 

– Nå har vi to lag. I mange år hadde vi både tre og fire lag, men det tredje og fjerde laget var egne kameratklubber. Istedenfor å stifte en ny klubb i Oslo, som er en tung prosedyre og koster mye penger, meldte de seg kollektivt inn i Fagerborg. De spilte under vårt navn, men besørget alle sine kostnader selv.

Dahlsrud forklarer videre at med å være flere lag fordeler man kostnadene fra kretskontigent og forsikring på flere lag og spillere. I år har Fagerborg kun to lag og sliter mer med å få økonomien til å gå rundt.

– Det stilles veldig store krav til småklubber. Man differensierer ikke mellom Lyn, som er en kjempeklubb med 50 lag, og Fagerborg med to lag. Det er de samme kravene.

Ulike ordninger i kretsene

Hvert år må klubber i Oslo betale en fast sum til NFF sentralt og NFF Oslo for å få lov til å være en del av divisjonssystemet.

Til NFF Oslo må det betales en klubbkontigent på 15.000 kroner i året. Denne summen er den samme for alle lag, uavhengig av størrelse på klubben og hvilket nivå de spiller på. I tillegg må det betales en lagavgift per lag som meldes på i seriesystemet. Den er i 2020 på 2250 kroner.

Oslos nabokrets, Akershus, har en lignende ordning, men med betydelig lavere summer. Her må alle klubbene som vil være med i divisjonssystemet betale 10.500 kroner i året i kretskontigent.

Sogn og Fjordane har en annen praksis når det kommer til lignende avgifter. De opererer med et mer gradert avgiftssystem. Eksempelvis betaler en klubb i 7. divisjon 4000 kroner mindre i kretskontigent enn en klubb i 4. divisjon.

– Det har vel noe med at vi, i et historisk perspektiv, har anntatt at de som er høyere oppe i systemet har bedre økonomi og bedre mulighet til å bidra. Så derfor har vi valgt å tilpasse det. Slik har det vært siden jeg begynte i jobben for 34 år siden, sier Svein Olav Myklebust, daglig leder i Sogn og Fjordane fotballkrets.

Mykkebust sier at også Sogn og Fjordane har mange små klubber, og mener at det er en viss logikk i at de får en kostnad som er mer tilpasset sin størrelse. 

– Vi vil ha mest mulig mangfold, og ønsker at flest mulig skal kunne være med. Hvis vi hadde lansert en kretskontigent på for eksempel 15.000, er det mange som hadde sett på det som eksluderende.

– Tror du en slik ordning kunne fungert i Oslo?

–  Ja, det tror jeg absolutt. En slik skalering vil jo bety at noen vil måtte betale mer, og noen vil måtte betale mindre. Men vi tenker hvertfall at for de minste klubbene er inngangsbillettene lettere med en slik skalering. Også tror vi at de større klubbene har såpass bra økonomi at de kan bidra med litt mer.

Bråteng forklarer hvorfor NFF Oslo ikke opererer med samme system som Sogn og Fjordane.

– Disse gebyrene er behandlet og vedtatt gjennom demokratiske valg i kretsenes årsmøter, hvor alle klubber kan delta og stemme. I Oslo har det over mange år vært en bred enighet om å holde lagsavgiften så lav som mulig for å legge best mulig til rette for at klubbene skal ha mulighet til å melde på flest mulig lag, sier Bråteng, og legger til:

– En slik utvikling som over år er valgt av medlemsklubbene i kretsen kan nok medføre at totalkostnaden per spiller blir høyere i klubber med kun et til to lag og kun få spillere enn i de store klubbene med mange lag og spillere.

Har måttet dekke utgifter personlig

Kristoffer Røed mener at Oslos praksis er svært ufordelaktig for de små klubbene, og synes det er rart at summene skal være det samme for en stor breddeklubb høyere opp i systemet og en liten klubb i 8. divisjon.

– Vålerenga har kanskje 100 lag å dele den avgiften på da, mens vi har ett. Så det er fullstendig bak mål. Bare for at Oslo Fotballkrets skal spare penger, ha mest mulig kontroll og bruke minst mulig folk, så ønsker de bort de små klubbene.

Avgiftene har gjort at St. Olavskameratene har slitt med å betale det som kreves enkelte år. Det har ført til at Røed selv har måttet dekke betydelige summer fra egen lomme.

– Jeg har personlig dekket underskuddet de siste årene, og har betalt ti tusenvis av kroner slik at vi har kunnet overleve.

I motsetning til Røed har ingen i Fagerborg måttet dekke underskuddet personlig. De opererer heller med klubb- og treningsavgifter for spillerne, som etter det Journalen erfarer er i det høyere skiktet i Oslo.

Journalen har fått innsyn i årsregnskapet for Fagerborg i 2019 som viser at klubben har utgifter på totalt 218.302 kroner. 151.000 kroner blir dekket av spillerne selv. 

– Vi har ikke noen andre inntekter enn litt grasrotmidler, så resten må dekkes av spillerne. Og med mellom 30 og 40 spillere er 5000 per spiller det vi trenger for å dekke kostnadene, forklarer Fagerborg-lederen. 

Dahlsrud forklarer hvorfor de må ha høyere kontigenter enn andre klubber slik: 

– Jeg tror det skyldes at mange klubber har ungdomsavdeling. Og man får dermed tilskudd fra hovedkassen. Vi er kun 40 som betaler, og det er spillerne. Vi har prøvd med dugnader, men spillerne foretekker å betale litt ekstra istedenfor. 

Føler breddefotballen blir nedprioritert

Røed frykter for fremtiden til de små breddeklubbene i Oslo, hvis ikke ikke avgiftene blir mer tilpasset nivå og størrelse. 

Han tror NFFs iver etter å produsere toppspillere går utover breddefotballen.

– Kretsen misliker at lagene i lavere divisjoner spiller for gøy, for de tror at hele divisjonssystemet er en pyramide som skal pushe spillerne oppover og være trappetrinn for å lage toppspillere i Oslo. Men det er ikke det som er jobben deres.

Røed skulle ønske at breddefotballen fikk større prioritet.

– Breddefotballen skal holde folket i aktivitet, øke livsglede, integrere innvandrere, ta barna bort fra gata osv. Det står i visjonene til NFF «mest fotball for alle», men i virkeligheten er det ikke det de driver med i det hele tatt.

Bråteng i NFF Oslo erkjenner at dialogen med de mindre breddeklubbene kunne vært bedre.

– At det da er lag som har hatt negative opplevelser og sitter igjen med et negativt inntrykk kan vi kun beklage. Da har vi ikke lykkes med vår kommunikasjon og innsats ovenfor disse lagene, sier Bråteng.