Psykisk helsehjelp utenfor rekkevidde

Psykisk helsehjelp utenfor rekkevidde

Skjevfordeling av avtalespesialister innen psykisk helse er med på å forsterke de sosiale forskjellene mellom Oslo øst og vest.

I dag skilles Oslos østkant og vestkant av mer enn kun boligpriser og gjennomsnittsinntekter.

Antallet avtalespesialister, altså private psykologer med driftsavtale, er ujevnt plassert i de ulike bydelene i Oslo.

Bydelen med flest avtalespesialister er Frogner bydel. Bydelen med færrest avtalespesialister i dag er Søndre Nordstrand.

Samtidig kan flere faktorer tyde på at det er større behov for psykisk helsehjelp på østkanten. 

Tror mange er misfornyøde 


Anne Karin Nygård har selv erfaringer med å svare på telefoner fra personer som sliter med sin psykiske helse. Foto: Sofia Klepsvik

Anne Karin Nygård fra Frogner har selv ikke vært så mye på østkanten, men er klar over at faktorer som helseutfordringer og leveår varierer fra østkanten til vestkanten. Hun tror skeivfordelingen av avtalespesialister fører til misnøye hos mange. 

– Jeg svarer på telefoner i Kirkens SOS, og det er det mange som ikke er fornøyd. Jeg vet at mange står på venteliste og at det er ikke så lett for alle å få den hjelpen de trenger. Dette er en utfordring og det er en mangel på helsepersonell, forteller Nygård.

Videre tror Nygård at åpenheten rundt psykisk helse har blitt bedre etter at kjente figurer har stått frem og vært åpne. 

– For eksempel Kjell Magne Bondevik i sin tid, ble sykemeldt på grunn av depresjon. Det hjelper at noen ressurspersoner står frem og sier «jeg har utfordringer», mener hun.


Store flotte bygninger preger landskapet på Frogner. Foto: Sofia Klepsvik


Vibeke Kittel Nielsen tror at det kan være vanskelig å forstå at man har nedsatt psykisk helse før man drar til psykolog. Foto: Sofia Klepsvik 

Vibeke Kittel Nielsen tror man får hendvisning til psykolog først etter at problemene har oppstått og har blitt større. 

– Jeg tror at hvis du ikke snakker med noen som har faglig bakgrunn, så kan det kanskje være vanskelig å forstå at man har utfordringer. Det er jo ikke sånn at alle har tilgang på den hjelpen eller som går til psykolog, forteller hun.

Helseforetakenes formål

Avtalespesialister er en del av spesialisthelsetjenesten, som ikke er et organisasjonsnivå, men heller et omsorgsnivå. Organiseringen av denne delen av Norges helsevesen, kan settes opp slik:


Slik er Norges helsevesen organisert rundt avtalespesialister. Modell: Helse sør-øst

I Norges helseforetakslov § 1 står det at helseforetakenes formål er:

«… å yte gode og likeverdige spesialisthelsetjenester til alle som trenger det når de trenger det, uavhengig av alder, kjønn, bosted, økonomi og etnisk bakgrunn, samt å legge til rette for forskning og undervisning” .

Helse Sør-Øst regionale helseforetak, som har ansvaret for avtalespesialister, budsjettfordeling og plassering av disse, har tatt til seg samme visjon.

De skriver:

“Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det” i sin regionale utviklingsplan 2040.

I 2021 var 35 avtalespesialister plassert på Frogner, mens på Stovner var tallet 0.

I 2023 er det fremdeles en skjevfordeling av avtalespesialister innen psykisk helse.

Fattigdom og psykiske utfordringer 

Se for deg at du som flyktning bosetter deg i Oslo. Språket og kulturen er ny. Menneskene er ukjente. Arbeidsmarkedet er låst for deg, fordi utdanningskravene er for høye.

Flere år går til introduksjonsprogrammer og videregående opplæring. Du lever av introduksjonsstønaden, som tilsvarer 222 954 kroner i året.

I årene som følger, før du fullfører, lever du under fattigdomsgrensen i Norge. Dette setter videre begrensninger for hvor du har råd til å  bosetter deg.

Til slutt faller valget på Oslos billigste områder. Her møter du på flere i samme situasjon.

Slik forteller sosiolog Kristian Heggebø at syklusen ofte går for innvandrere i Oslo.


Stovnertårnet kalles “Norges lengste tårn” med sine 15 meter over bakken og 215 meter over havet. Foto: Sofia Klepsvik

 


Heggebø tror at det å ikke få hjelpen man trenger kan føre til en opplevelse av at staten ikke er for deg. Foto: Privat

I følge FHI kan forekomsten av psykiske plager hos innvandrere komme av stressende livshendelser før migrasjonen, som for eksempel adskillelse og tap av familiemedlemmer, fangenskap, tortur og krigsrelaterte opplevelser

Slike livshendelser kan øke risikoen for psykiske lidelser som depresjon og post-traumatiske stressplager.

Heggebø påpeker også at selv om behovet for psykisk helsehjelp kan være større på østkanten, er det likevel ikke gitt at det er her etterspørselen er størst.

Sosiolog Jørn Ljunggren legger til at dårlig råd forsterker en dårlig psykisk helse.

– Man har større behov for psykisk helsehjelp i områder de har dårligere råd. Man får ikke hjelpen man trenger, og det fører til at man blir ufør og ikke kan delta i arbeidslivet, sier han.


Jørn Ljunggren tror fattigdom og psykiske helseplager henger sammen. Foto Sofia Klepsvik

Materielle forskjeller, mindre råd og bekymringer rundt hvor langt pengene strekker til er alle kontinuerlige stressfaktorer som påvirker levealder.

Funn fra tidligere forskning, forteller Heggebø, viser at det er forskjeller mellom ulike inntektsgrupper og utdanningsgrupper når det kommer til spesialhelsetjenester, som for eksempel psykologer og psykiatere.

I tillegg er det en nedgang i psykologer som vil jobbe offentlig, samtidig som grunnlaget for å drive en privat praksis er gunstigere der folk har råd til å betale, sier sosiolog Jørn Ljunggren.


Slik så gjennomsnittsinntektene for de ulike bydelene i 2019 ut. Foto: Oslo kommunes statistikkbank. Gjennomsnittsinntekt etter delbydel, alder og kjønn

– Vil ikke virke svak

Utenfor Stovner senter møter vi vennene Arian Dautaj og Uma Ram. På spørsmål om hva de synes om det psykiske helsetilbudet på Stovner generelt svarer de at de aldri har hørt om det og at de ikke visste at det fantes. 


Vennene Arian Dautaj og Uma Ram snakker sjeldent om psykisk helse. Foto: Sofia Klepsvik

Begge er enige om at det ikke snakkes så mye om psykisk helse på østkanten av ulike grunner.

–  Ingen bruker det psykiske helsetilbudet, som vi vet om hvert fall. Jeg tror alle holder det skjult, ingen gidder å fortelle om hva som skjer, svarer Ram.

Dautaj legger til at det kan være vanskelig å snakke om psykisk helse med venner.

– Jeg tror at hvis man tar det opp med vennene sine så bare tuller de det vekk. Du vil ikke virke svak, forteller de.


Tante Ulrikkes vei er et kjent gatenavn på Stovner. Foto: Sofia Klepsvik


Walaa Jabbar kjenner flere som har følt på at det psykiske helsetilbudet er for dårlig. Foto: Sofia Klepsvik

Walaa Jabbar vet om flere som har reist til utlandet for å søke hjelp.

– Dessverre er det noen som føler de ikke har fått nok hjelp fra disse psykiske helsetjenestene. Derfor har de dratt langt, kanskje til utlandet for å få tak i hjelp der, forklarer hun. 

Lengst levealder i vest

Sosiolog Kristian Heggebø forklarer at alle har den samme retten til å få helsehjelp. Hvis dette ikke er tilfellet kan folk oppleve at staten ikke er for dem, slik at de videre utvikler en mistilit. 

Heggebø forteller videre at mentale helseutfordringer kan sette seg i kroppen, som igjen fører til utviklingen av somatiske lidelser med bakgrunn i dårlig psykisk helse.

– Internt mellom alle bydelene er det mange markante forskjeller på hvor lenge folk lever og hvor god helse man har mens man er i livet, forteller sosiolog Heggebø.

I bydelen der folk lever lengst og i bydelen der folk lever kortest, er differansen mellom levealderen åtte år, i følge Heggebø.

– Jeg vil kunne si at det er diskriminering som foregår på ett eller annet plan, enten det er bevisst eller ikke. Men det er ikke slik at helsepersonell aktivt ønsker å behandle noen dårligere bare fordi de ikke har sittet like lenge på skolebenken, eller fordi de tar imot sosialhjelp. Jeg tror alle i helsevesenet genuint ønsker å møte alle på en så god måte som mulig, sier Heggebø.

Han forklarer videre at språklige barrierer kan føre til lavere etterspørsel om psykisk helsehjelp, og at det kan være vanskeligere sette ord på plagene man erfarer, samtidig som man føler at budskapet synker inn. 

Begrepsliste

Avtalespesialister: 
Avtalespesialistene er legespesialister og spesialister innen psykologi som har driftsavtale med det regionale helseforetaket. 
 
Regionale helseforetak: 

Regionale helseforetak er virksomheter som er eid av den norske staten. Det er de som har ansvaret for spesialisthelsetjenesten i en region.
 
Spesialisthelsetjenesten: Spesialhelsetjenesten er den delen av norges helsevesen som har ansvaret for somatiske (fysiske sykdommer) og psykiatriske 
(psykiske sykdommer) sykehus.
 
Poliklinisk:
Poliklinisk er behandling som utføres uten at pasienten legges inn på sykehus.
 
Primærhelsetjenesten: 
Primærhelsetjenesten er helsetjenesten utenfor institusjon, med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid, allmennlegetjeneste (fastlegeordning) og sykepleietjenester utenfor sykehus.

Avtalespesialistene

På spørsmål om hvordan plasseringen av avtalespesialister foregår svarer Helse Sør- øst RHF at de selv lyser ut stillinger som psykologspesialister kan søke på.

I en mail fra Helse Sør-Øst opplyser de at kravene i utlysningsteksten blant annet er:

• Bred poliklinisk erfaring og kompetanse innen migrasjonshelse og interkulturell psykologi vil bli vektlagt.

• Søker må ha evne og vilje til tverrfaglig samarbeid. Det forutsettes et nært samarbeid med den øvrige helsetjenesten, blant annet i forhold til prioritering av pasienter. 

• Avtalespesialisten skal bidra til gode pasientforløp, med vekt på terapier som bidrar til kort ventetid.

Journalen har tatt kontakt med Allmennlegeforeningen som ikke ville uttale seg om fastlegenes erfaringer med henvisninger av pasienter til avtalespesialister.

Ifølge Helse Sør-Øst RHFs oversikt over avtalespesialister ligger ventetiden på mellom 10 og 100 uker, etter henvisning fra fastlege.

Endringer i Avtalespesialistordningen

Avtalespesialistordningen har eksistert siden 1900- tallet, men i 2003 ble det bestemt at ansvaret for avtalespesialistordningen skulle legges til de regionale helseforetakene. Videre ble den første rammeavtalen inngått i 2005.

I 2021 skrev Aftenposten en artikkel om skeivfordelingen av avtalespesialister og at det burde rettes opp.

Nå sier Helse sør-øst RHF at de prøver å jobbe mot en jevnere fordeling.

Ifølge Helse sør-øst skal det fra og med 13. september 2023 innføres Felles henvisningsmottak (FHM).

Dette innebærer at fordelingen av avtalespesialister videre blir gjort ut ifra en vurdering av behovet og ikke kun geografi eller fysisk kontoradresse.