Helsesykepleiere ønsker revidering

Det er første skoletime, og i gangen utenfor skolehelsetjenesten er det stille. Snart brytes stillheten av kjappe, bestemte steg. Lyden blir høyere da en elev med en bærbar pc i høyre hånd nærmer seg helsesykepleierens kontor. Trippende stiller eleven seg utenfor døren og titter forsiktig inn. 

– Venter du på helsesykepleieren? Hun er nok litt opptatt, men du kan sette deg inne hos meg mens du venter.

Stemmen tilhører skolens rådgiver, som har kontor i samme gang. Hun hadde lagt merke til eleven, og smiler bredt til henne. 

– Jeg er stresset for en prøve jeg har etterpå, sier eleven mens de begge forsvinner inn på rådgiverens kontor.  

Mange rapporterer om psykiske problemer

Ungdata-tall fra årene 2015, 2018, 2021 og 2023 viser at det er behov for helsesykepleiere i skolen. Tallene stammer fra Ung i Oslo, som er Oslo kommune sin Ungdata-undersøkelse, der ungdommene selv avgir svar. Undersøkelsen er utarbeidet av Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet, på oppdrag fra Oslo kommune. Formålet med Ung i Oslo er å gi et oversiktlig bilde av hvordan ungdom har det over tid, og hvordan det er å vokse opp i de ulike bydelene i Oslo.

Rapportene utarbeides på bydelsnivå hvert tredje år, og deles inn i barneskole, ungdomsskole og videregående skole.

Årets undersøkelse er derfor en hovedrapport for ungdom på ungdomsskole og videregående skole som gir uttrykk for et oppdatert og bredt bilde av hvordan det er å vokse opp i Oslo. Undersøkelsen ble gjennomført på 83 skoler i perioden januar til mars 2023, der mer enn 25 000 ungdommer deltok. 

Hovedfunn fra årets rapport viser at det står bra til med ungdom i Oslo. Det store flertallet rapporterer at de lever aktive liv, og at de er godt fornøyde med livet sitt. Et mindretall rapporterer om psykiske helseplager. I 2021 var psykiske helseplager blant unge på sitt høyeste. Et av hovedfunnene i 2021 var at de fleste ungdommene i Oslo opplevde pandemien som krevende, og at den hadde langt flere negative konsekvenser for Oslo-ungdom enn ungdom andre steder i landet. 

Tallene fra i år viser at det er en nedgang i psykiske helseproblemer hos unge fra 2021 til 2023, men tallene er betraktelig høyere enn det de var i 2015. 

I rapportene etter 2018 er betegnelsen endret fra “depressive symptomer” til “psykiske plager”. Dette kan ha påvirket resultatene. Likevel gir gjennomsnittstallene et uttrykk for hvor mange elever som opplever psykiske helseplager ved videregående skoler i Oslo.   

 

Vedtok minstenorm for bemanning

I 2015 vedtok bystyret i Oslo kommune en bemanningsnorm for skolehelsetjenesten i grunn- og videregående skole. Den innebærer at det minimum skal være én 100 % helsesykepleierstilling i skolehelsetjenesten på hver enkelt skole. Vedtaket ble gjort på bakgrunn av anbefalinger fra Helsedirektoratet i Utviklingsstrategi for helsestasjons- og skolehelsetjenesten som ble publisert i 2010. Gjennom nasjonal minstenorm for bemanning betyr det at en helsesykepleier i 100 % stilling kan følge opp en skole med 800 elever. Tjenestene i Oslo kommune er i dag bemannet ut ifra vedtatt norm. 

Likevel finnes det forskjeller i det psykiske helsetilbudet blant videregående skoler i Oslo. 

Ønsker standardnorm for psykolog

Lars Halse Kneppe, psykolog ved Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (PPT), tror elevene opplever hjelpetilbudene på skolen som ganske ulikt fra skole til skole og legger til at det kommer an på ressurssituasjonen i bydelene. 

– Det har blitt mange flere skoler som har tilgang til psykolog, enn tidligere da jeg begynte å jobbe her for åtte år siden. Da var det veldig få, men det har blitt flere. Enten gjennom bydel, eller at noen skoler betaler for det selv.

Kneppe sier at det er et enormt hjelpebehov i videregående skoler og er bekymret for at hjelpetilbudet varierer fra skole til skole. Han mener at det bør innføres en standard for at psykolog er tilgjengelig på skolene.  

– Ideelt sett, så tror jeg det hadde det vært mye å hente på å ha en minstestandard av hva psykologer i videregående skoler skulle kunne tilby, men det er et økonomisk spørsmål. Ideelt sett tror jeg de fleste ville tenkt på det som en ganske fornuftig løsning. 

Kneppe tror at et psykologtilbud ved skolen vil hjelpe elever som synes det er vanskelig å søke hjelp. 

– Det er kanskje den tiden i livet der flest trenger hjelp med psykiske vansker. Det er også en tid der det nødvendigvis ikke er så lett å ta imot hjelp. Fordi det er mange som synes det er vanskelig å søke hjelp hos kommunale tjenester. Mange ville tjent på at tilbudet er på skolen, sier han.

Blant de videregående skolene i Oslo som Journalen har undersøkt, er det noen som tilbyr psykolog utover det ordinære skolehelsetilbudet. Det betyr at psykologen er tilgjengelig for elevene enkelte dager i løpet av uken. På skolene som ikke har en psykolog tilgjengelig, må eleven henvises videre til psykolog i bydelen. 

 

Infogram

Uforutsigbare prosjektmidler

De videregående skolene i Oslo bruker tidsbaserte prosjekter finansiert av ulike organisasjoner. Prosjektene dreier seg ofte om å gjøre psykologhjelp og lavterskeltilbud tilgjengelig for elevene. Psykolog Kneppe mener at dette er en uheldig ordning. 

– Jeg tenker variasjonene i helsetilbudene er litt tilfeldig, og at det handler om at noen skoler får prosjektmidler innenfor visse grenser. For eksempel hadde BUP Vest noe som het Skoleprosjektet. Da finansierte BUP psykologene på skolene. Nå får mange hjelp fra Ung Arena, som også er finansiert av prosjektmidler. 

Helsesykepleier ved Bjerke videregående skole, Anette Røyert, mener det kan være problematisk at hjelpetilbudene blir finansiert av prosjektmidler.

– Psykologressursene på videregående skoler skulle vært mer stabile. Ved vår skole har vi innimellom hatt psykolog, men det er har vært et prosjektmiddel i et halvt år, også har vi ikke hatt det lenger. Det blir vanskelig med tanke på kontinuitet når ting blir finansiert av prosjektmidler.

Stort trykk gir ønske om psykolog 

 Therese Lødrup er psykolog ved Ulsrud og Bjørnholt videregående skole, og mener det psykiske helsetilbudet ved skolene er viktig.

– Det er mange forespørsler og henvendelser, både akutt og i det daglige. Det er veldig travelt, og helsesykepleierne jobber på. Det er nok fint for helsesykepleiere å kunne ha psykologer å drøfte med. Det hadde selvfølgelig vært fint med en psykolog på hver skole. 

Men Lødrup, som selv er ansatt i bydelene Østensjø og Søndre Nordstrand, forteller at til tross for ønsket om flere psykologer, er forskjellen mellom helsesykepleier og psykolog på skolen liten. 

– Jeg tenker at vi har omtrent samme jobb. Vi har begge mange samtaler med ungdom, og vi har et veldig nært samarbeid. Men jeg som psykolog kan henvise videre til spesialisthelsetjenesten, og jeg kan skrive erklæringer med tanke på skolen.

Helsesykepleieren fungerer som en førstelinjetjeneste og kan håndtere milde til moderate psykiske plager. Ved alvorligere tilfeller, vil helsesykepleieren kunne henvise eleven videre til Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) eller Distriktspsykiatrisk senter (DPS) i bydelen. 

Skolen for øvrig er gjennom lovverket ansvarlig for at elevene har et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Betegnelsen skolemiljø favner både det fysiske og psykososiale miljøet, der skolemiljøet skal ha en positiv virkning og gi den enkelte elev gode muligheter for helse, trivsel og læring. 

Samtidig avhenger skolehelsetjenesten av å ha et samarbeid med skolen. 

I 2017 la Helsedirektoratet frem Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom. Den understreker at et “systemrettet samarbeid mellom skolehelsetjenesten og skolen er viktig og grunnleggende”. Samarbeidet er viktig og grunnleggende for at skolehelsetjenesten skal kunne gjennomføre de pålagte oppgavene og anbefalingene i retningslinjen.

En ressurs med forbedringspotensial

Helsesykepleier Anette Kløvfjell Røyert mener at ressurser er det største forbedringspotensialet i helsetjenesten ved videregående skoler i Oslo. 

– Vi er en billig ressurs, vi koster ikke mer enn lønnsmidler, og at vi får låne et rom på skolen. Det er en god investering å ha tilstedeværelse av helsesykepleiere på skolen i stor grad, gjerne flere enn én. Vi blir brukt, og elever kommer hit hele tiden.

Røyert har gjennom sitt arbeid merket at økt tilstedeværelse fører til større etterspørsel. 

– Å sikre vår tilstedeværelse er kjempeviktig. Etterspørselen for helsetjenesten er reflektert i tilbudet vi har her. Når elever og lærere er vant til å komme til en åpen dør, blir det naturlig å tenke at vi er en del av et apparat fordi vi er tilgjengelige. En slutter jo å banke på døren når det ikke er noen der, fremholder hun.

Ønsker revidert bemanningsnorm

Basert på det økende hjelpebehovet, er det flere helsesykepleiere ved de videregående skolene i Oslo som kommuniserer at de ønsker en revidering av dagens bemanningsnorm for å øke antallet helsesykepleiere. Flere av helsesykepleierne ved de videregående skolene i Oslo Journalen har snakket med uttrykker at arbeidstiden er knapp på grunn av antallet henvendelser. 

Helsesykepleier Røyert er en av dem som mener at bemanningsnormen bør revideres.

– Bemanningsnormen burde vært revidert. Den stemmer ikke overens med hvor høyt behovet er. Normtallene er mye lavere på videregående skole enn det de er på barneskolen. Jeg tenker det er på tide å ha noe mer å strekke seg etter, ettersom man ser at etterspørselen er der.

Røyert mener nye samfunnsproblemer er en av grunnene til den økte etterspørselen. 

 – Man har hatt pandemi og andre samfunnsutfordringer som har gjort at folk har falt utenfor. For å holde tritt med det, tenker jeg at helsesykepleierresursen er en ganske billig ressurs i forhold til hvor mye vi koster, vi koster ikke så mye mer enn lønnen vi får.

Vil innføre nytt verktøy

I 2015 ba et flertall på Stortinget regjeringen om å utrede en juridisk bindende bemanningsnorm i skolehelsetjenesten. I 2016 fikk Helsedirektoratet i oppgave å utrede hva en bindende minimumsnorm vil kunne føre til. Helsedirektoratet landet på å ikke anbefale en juridisk bindende bemanningsnorm. De ønsker heller å erstatte Utviklingsstrategi for helsestasjons- og skolehelsetjenesten fra 2010 med et nytt verktøy som kommunene selv skal benytte for å holde oversikt over bemanningen.

Dette kommenterer Helsedirektoratet i en e-post til Journalen:

Vi har snart en testversjon klar for å beregne bemanning i skolehelsetjenesten på ungdomsskolen, og arbeidet med å beregne bemanningsbehov i skolehelsetjenesten på barneskole og videregående skole skal også utvikles.

avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Ellen Margrethe Carlsen

Tilskuddsordninger

Gjennom statsbudsjettet i 2016, ble det utarbeidet en tilskuddsordning der midlene er øremerket å gå til styrking og utvikling av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. I begynnelsen fungerte ordningen gjennom to tilskuddsordninger, en til helsestasjon og en til videregående skole. Fra 2018 ble disse ordningene slått sammen, og siden da har har tilskuddsordningen blitt ført som én ordning. 

Det er kommunene som må søke om tilskuddet, og i Oslo kommune har bydelene selv søkt om tilskudd siden ordningen ble etablert.

Tilskuddet blir ført som et treårig tilskudd der kommunen søker for en treårsperiode et år, og får deretter løfte om et minimumsbeløp år to og tre, med forbehold om Stortingets bevilgning. Tilskuddet kommer i tillegg til det ordinære rammetilskuddet til kommunene.

 

 

Tilskudd til styrking og utvikling av helsestasjons- og skolehelsetjenesten
Infogram

Psykisk helse på dagsordenen

Psykisk helse er omtalt som et viktig satsingsområde for regjeringen. I forslaget til revidert statsbudsjett for 2023 prioriterer regjeringen psykisk helse- og rusfeltet, og bevilger til sammen 53 millioner til fire tilskuddsordninger for lavterskeltibud.

Psykisk helse har også i større grad kommet på dagsordenen hos unge, noe helsesykepleier Røyert har lagt merke til. 

– De som vokser opp og går på videregående i dag er vant til å snakke om temaet og har mer språk for det enn man hadde for bare 5,10 og 15 år siden. Jeg tror det bidrar til at man får en oppvoksende generasjon som er mer bevisst på hvordan ting henger sammen. Både oss som hjelpere og elevene har blitt mer trent på å snakke om og forholde seg til psykisk helse. Alle har en psykisk helse, sier Røyert.

Økt kunnskaper fører til flere henvendelser

Psykolog Kneppe mener økt kunnskap kan ha en sammenheng med det økende antallet henvendelser i skolehelsetjenesten. 

– Antall henvendelser vil alltid gå opp når tilbudet kommer og det blir mer fokus på temaet. De fleste med psykiske lidelser tar ikke kontakt med noen, men tallene vil likevel alltid komme etter behovet og tilbudet, sier han. 

I tillegg sier Kneppe at det er forskjeller mellom skolene med tanke på hva elevene trenger hjelp til, og viser til opptakssystemene ved videregående skoler i Oslo. 

– På en av skolene jeg har ansvar for, er stress det største problemet blant elevene ettersom skolen har mange prestasjonsjagende elever. På en annen skole kan det handle mer om utfordringer knyttet til livssituasjon, manglende mestring og kriminalitet. Elevgruppene er veldig ulike på de ulike skolene.

Også her mener Kneppe at ulikheten mellom de psykiske helsetilbudene kan være problematisk. 

– Jeg opplever at de videregående skolene har et ønske om at det skal bli mer likt på hver skole. For noen uker siden snakket jeg med alle lederne av elevtjenestene om ungdom etter korona. Målet var at lederne av elevtjenestene skulle kunne samarbeide mer, og lære mer av hverandre slik at tilbudet blir mer likt. Alle skjønner at det er uheldig at det er ulikt fra skole til skole. Dette er ikke helt ideelt. Jeg tror det er vanskelig å argumentere for at et ulikt tilbud er til elevenes beste, avslutter Kneppe.

Journalen har vært i kontakt med Helsedirektoratet for å få svar på om det er aktuelt å utarbeide en norm for psykolog i videregående skole.

I en e-post skriver avdelingsdirektør i Helsedirektoratet:

Det er ikke planlagt å tidsestimere oppgaver til psykolog i tjenesten, da det ikke er en del av skal eller bør anbefalingen i Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom. 

Ellen Margrethe Carlsen

 

 

TRENGER DU NOEN Å SNAKKE MED?

Mental Helse - 116 123 

Kors på halsen (for alle under 18 år) - 800 33 321 

Kirkens SOS Norge - 224 00 040

Nærmeste legevakt - 116 117 

Akutt helsehjelp - 113