Den farlige, usynlige gassen

Cecilie Bråthen er glad i å mosjonere. Hun både sykler og løper.

Men en dag begynner hun å kjenne seg sliten av sykkelturene. Mer enn normalt.

Faktisk så sliten at hun egentlig bare vil sove. Hun føler seg også svimmel og opplever hetetokter.

46-åringen fra Asker oppsøker legen, og legen tror det er overgangsalderen. Cecilie tenker at dette kan stemme.

Likevel slår hun seg ikke helt til ro med diagnosen, derfor oppsøker hun blant annet en lungespesialist. Spesialisten sier at lungene hennes er fine, og at grunnen til at hun blir lett andpusten er mest sannsynlig at hun tidligere har vært røyker.

Cecilie blir ikke bedre. I flere år går hun rundt og kjenner at noe er galt med kroppen.

I 2013 får hun den nedslående beskjeden. Hun har lungekreft med spredning til andre organer.  Det kommer som et sjokk, og tankene går umiddelbart til familien.

– Det tyngste var å vite at jeg måtte fortelle det til datteren min som bodde og studerte i Bergen, sier Cecilie.

Kreftdiagnosen var å regne som et dødsbudskap. Spredningen var så stor at den eneste medisinske behandlingen hun fikk tilbud om var cellegift. Behandlingen var et håp om at livstiden skulle forlenges. Operasjon og stråling var ikke et alternativ.

– Du får jo en slags dødsangst de første ukene, men for meg så gikk det ganske fort over. Jeg ble kampklar, sier Cecilie.

Vanskelig å vite årsaken til kreft

Ifølge Kreftforeningen kan lungekreft være arvelig betinget. Men røyking er likevel regnet som den største risikofaktoren.  

En mindre kjent faktor er den tunge gassen radon.

Da Cecilie fikk diagnosen, begynte samboeren å undersøke sykdommen på nettet. Der leste han for første gang om sammenhengen mellom radon og lungekreft. Da Cecilie hørte dette, slo det henne som rart at hun ikke kjente til dette fra før.

– Hvorfor er det ikke et tema som folk er klar over? spør hun.

Den nye kunnskapen førte til at paret ville undersøke om de hadde mye radon der de bodde. Og måleresultatet overrasket dem.

Radonnivået i huset var omtrent det dobbelte av grenseverdien på 200 Bq/m³ som Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) har satt.

Ifølge WHO øker sjansen for å få lungekreft med 16 prosent per 100 bq/m³. Røykere er 20-25 ganger mer utsatt enn de som aldri har røyket.

Lurer du på hvordan radon kommer inn huset? Se illustrasjonsvideo under:

Videoen tilhører, og er laget, av Realdania. Journalen har lagt på eget lydspor etter tillatelse fra dem. 

Cecilie forklarer at det er vanskelig å vite nøyaktig hva som gjorde at hun ble syk.

– Kanskje var det ikke bare røyk, kanskje var det radon og røyk? Det vet man jo ikke sikkert i hvert enkelt tilfelle, sier hun.

Én ting er i hvert fall sikkert. Cecilie visste ikke at hun bodde i et hus med høye radonverdier. Og hun visste heller ikke at det var kreftfremkallende.

Og hun er langt ifra den eneste. 

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) anslår at 400 000 – 450 000 boliger har verdier over tiltaksgrensen. Omtrent 150 000 av disse anslås å være over grenseverdien.  

I 2009 lanserte regjeringen en nasjonal radonstrategi. Det overordnede målet var å redusere radoneksponeringen i Norge.

DSA evaluerte strategien i fjor i form av en omfattende rapport for perioden 2009-2020. Evalueringen konkluderer med at det fortsatt gjenstår arbeid for å redusere radonnivåene i alle typer bygninger. Og at befolkningen trenger mer informasjon om radon og radonmålinger.

I løpet av 2021 skal en ny strategi lanseres. Journalen har vært i kontakt med Kreftforeningen som forklarer sine innspill til den nye strategien i en e-post: 

Hovedbudskapet deres er at befolkningen må få mer informasjon om radon. Hvorfor? Fordi radon kan være livsfarlig.

Kreftforeningen anslår at omtrent 370 personer hvert år får lungekreft forårsaket av radon, eller har radon som medvirkende årsak. Rundt 300 av disse overlever ikke.

Fordi det er vanskelig å vite hva hvert enkelt krefttilfelle skyldes, er disse tallene basert på beregninger.

På gata i Oslo

Godt under halvparten av befolkningen kan knytte radon til lungekreft, ifølge DSA sine undersøkelser fra 2020.

Samme undersøkelse omtaler også hvor mange som har målt radon i eget hjem. I 2008 oppga 8 prosent at de hadde målt. Frem mot 2017 steg tallet, men de siste årene har økningen stagnert.

I 2020 oppga rundt én av fire at de har gjennomført målinger.

– Vi skulle selvfølgelig ønske at det tallet fortsatte å øke, sier Bård Olsen.

Han er seniorrådgiver i DSA og var prosjektleder for evalueringen av den nasjonale radonstrategien. Han anbefaler alle å måle radon i sitt eget hjem.

– Det er noe som er enkelt og rimelig å få gjort, sier han.

Se hvordan du kan måle radon lenger ned i saken.

Siden radongassen er både luktfri og usynlig er det vanskelig å vite hvor mye man har av gassen i huset sitt. Den eneste måten å finne ut dette på er å måle.

Journalen spurte tilfeldig forbipasserende på gata i Oslo for å få et inntrykk av hva de visste om radon, og om de har målt i eget hjem. Hør svarene i lydklippet under.

Vil ha mer fokus på radonmålinger

Espen Nygård er avdelingsleder for Radonmannen AS, én av de private bedriftene som selger måleenheter til radonmålinger. Han opplever et manglende fokus på radon og radonmålinger, både i offentlige bygg og private hjem. 

– DSA anslår at rundt 150 000 boliger har forhøyede verdier. Vi ser på etterspørselen av sporfilmer at antall målinger ikke gjenspeiler dette, sier Nygård.

For å måle radon brukes ofte såkalte «sporfilmer» som man plasserer i oppholdsrom. Se filmen der Nygård viser hva man bør tenke på når man måler. 

Nygård ønsker at myndighetene sender ut en årlig påminnelse om å måle radon. Han foreslår en bestemt dag med fokus på temaet, tilsvarende dagen vi har for å markere utskiftning av batterier i brannvarslere, 1. desember.

– At vi driver butikk av å måle radon, legger vi ikke skjul på, men det betyr ikke at jeg ikke mener det er viktig å vite om radonnivået i forskjellige bygg, sier Nygård og utdyper.

–  Jeg ønsker for eksempel veldig gjerne å vite radonnivåene på skolen til barna mine. Dette burde vært tilgjengelig på skolens nettside, sier Nygård.

Per dags dato finnes det ingen nasjonale registre der radonnivåer for bygninger registreres, hverken for offentlige eller private bygg.

Utleiere har plikt til å måle

Etter den nasjonale radonstrategien ble lagt frem i 2009, har det skjedd noen viktige lovendringer. Siden 2014 har det vært pålagt for alle som leier ut bolig å måle radon i utleieboligen. Strålevernforskriften stiller nemlig krav til at radonnivåene ikke skal være for høye. Det samme reglementet gjelder også for skoler og barnehager.

Årsmiddelverdien skal også i utleieboliger være under 200 Bq/m³, men dersom radonnivået overstiger 100 Bq/m³ skal det gjennomføres tiltak for å redusere nivåene.

Nygård mener at forsvarlig inneklima for leietakere ikke alltid blir tatt på alvor av de som leier ut.

– De aller fleste som leier ut boliger i dag, gjør det i egen regi. Leietaker er i mange tilfeller mer utsatt for radon enn huseier selv, sier Nygård og peker på at mange utleieboliger er sokkel- eller kjellerleiligheter.

Ifølge DSA gjelder radonkravene alle typer utleieboliger: de som leies ut av det offentlige, virksomheter og private, inkludert leiligheter og hybler i tilknytning til egen bolig.

Utleier skal også kunne dokumentere at radonnivåene er forsvarlige. Dokumentasjonen skal ikke registreres hos myndighetene, men den skal være tilgjengelig for leietaker.

Kommunen har ansvaret

Tall fra DSA viser at kun 26 prosent av leietakere er kjent med radonkravet, mens blant utleiere er det bedre kjent (54 prosent). Samtidig viser tall fra SSB at antall leietakere i Norge øker.

Det er kommunene som har hovedansvaret når det gjelder tilsyn av skoler, barnehager og utleieboliger, men DSA kan også føre tilsyn.

I 2016 skrev Aftenposten om at ingen har oversikt over radonmålinger i utleieboliger. Journalen har ikke klart å finne informasjon om at det har skjedd en endring på dette.

Journalen har kontaktet de 40 største kommunene i landet i et forsøk på å undersøke kommunenes målinger i kommunale utleieboliger. Henvendelsene har ikke ført til en systematisk oversikt over disse målingene, da ikke alle kommunene har svart. Flere av de som har svart, sier at de har god oversikt. I tillegg sier flere at de har utført målinger på et utvalg av de kommunale utleieboligene.

Olsen sier at man ikke kan måle enkelthus i et byggefelt og gå ut ifra at målingen er representativ for alle nabohus.

– Det går ikke an, for det kan være store lokale forskjeller i radonnivå. Så to nabohus kan ha vidt forskjellige nivåer, sier han.

Det er likevel slik at man til en viss grad kan måle et utvalg leiligheter i en boligblokk.

– Man må måle alle leilighetene i første etasje og så et utvalg oppover i etasjene. Det er fordi etasjen nærmest bakken er mest utsatt for radon. Så blir risikoen lavere jo høyere opp i etasjene man kommer, forklarer Olsen.

Radonkart som mistolkes

I 2015 ble det utviklet et nasjonalt aktsomhetskart for radon. Kartet er laget i et samarbeid mellom Norges geologiske undersøkelse (NGU) og DSA.

Ifølge DSA kan kartet forutsi om et område er radonutsatt, også selv om det ikke er gjort målinger i det aktuelle området. 

Bård Olsen presiserer at kartet ikke kan brukes for å erstatte radonmålinger i boliger.

– Kartet kan benyttes til å si noe om hvor utsatt et område er. Men det kan aldri benyttes til å si noe om hvor utsatt en enkeltbolig er, sier han.

Espen Nygård fra Radonmannen sier at han opplever at mange mistolker radonkartets funksjon.

– Kartet misforstås av veldig mange som er inne og ser på det. Folk bruker kartet til å friskmelde boligene sine, og det er et problem, sier han.

I evalueringen av den nasjonale radonstrategien innrømmer DSA at kartet har noen kjente svakheter og at det bør lages en ny og oppdatert versjon. Manglende ressurser gjør at arbeidet tar lengre tid.

Tiltak kan koste mange tusen

Da lungekreftsyke Cecilie målte høye verdier i boligen sin, måtte hun gjøre tiltak for å redusere radonkonsentrasjonen. De installerte radonsug og nivåene sank. 

Slike tiltak kan være kostbare.

Bård Olsen fra DSA forteller at det ikke bare er å få folk til å måle radon som er utfordrende.

– Vi ser også at det er en bøyg for mange å få gjort tiltak i boligen sin, sier han.

DSA beregner at det gjøres tiltak i kun 1000 – 2000 boliger i året. 

– Å få flere boligeiere til å gjøre tiltak ser vi at kan være utfordrende, men viktig for å oppnå målet om å få redusert radoneksponeringen til befolkningen, sier han, sier han.

Olsen sier DSA har pekt på flere forslag som kan senke terskelen for å gjøre slike tiltak. Et innspill som har blitt diskutert er en økonomisk tilskuddsordning.

– Dette er én av idéene vi tenker at en ny radonstrategi burde jobbe videre med og se på muligheter for. Det fantes en sånn ordning tidlig på 2000-tallet i Norge hvor det ble gitt tilskudd til radontiltak i private boliger, forteller Olsen.

Prisen på radontiltak varierer naturligvis mye ut ifra hvilke tiltak man iverksetter. Om man ender opp med å installere radonsug, kan dette for mange være et betydelig inngrep i privatøkonomien.

– Man ser i andre land, for eksempel Sverige, at det har vært diverse tilskuddsordninger som motiverer for å gjøre tiltak. Det er noe vi gjerne skulle sett var her i Norge også, enten i form av subsidier eller en gunstig avbetalingsordning, sier Nygård.

Har gode erfaringer med støtteordningen

Dag Sedin, ordfører i Svensk Radonforening, forteller at de har god erfaring med en slik støtteordning, som har eksistert i flere omganger, senest i perioden juli 2018 til april 2021.

– Det har vært ca.1500 til 2000 tiltak per år, og den gjennomsnittlige betalingen per tiltak har vært i området 15 000 til 25 000 SEK. Størstedelen av tilskuddet har gått til ventilasjon og radonsug, forteller han.

Videre forteller Sedin at støtteordningens fremtid er usikker grunnet at det har blitt bevilget mindre penger enn tidligere.

– Men vi jobber hardt for at nye penger skal tildeles, sier han.

Olsen forteller at det i Norge er Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) som eventuelt vil vedta og bestemme en ny radonstrategi.

– Et samlet forslag til ny strategi, med alle de tiltakene som vi anbefaler, vil bli overlevert til HOD senere i år. Det vil da være opp til dem å gi oss i oppdrag å følge opp en ny radonstrategi, sier han.

Journalen har gjentatte ganger kontaktet HOD, som ikke ønsker å bidra til saken. Heller ingen fra Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget har ønsket å besvare Journalens spørsmål.

Reddet av nye medisiner

Da Cecilie ble lungekreftsyk, satte hun seg noen mål. Hun ville oppleve at datteren skulle bli ferdig med å studere, bryllupet til datteren, og hun ville veldig gjerne bli bestemor.

Hun spurte derfor legene om det fantes noen forskningsprosjekter hun kunne være med på, slik at hun kunne få en annen behandling enn kun cellegift.

Og det gjorde det.

På Radiumhospitalet fikk hun immunterapi som ennå ikke var en vanlig behandlingsform for lungekreft. Til tross for en del bivirkninger, hadde Cecilie god effekt av immunterapien. Men behandlingen var tøff for kroppen, og etter et snaut år kunne den ikke fortsette.

I stedet fikk hun tilbud om en kreftvaksine, som var en del av et annet forskningsprosjekt.

– De to medisinene i kombinasjon, pluss at jeg var veldig opptatt av å trene, gjorde at det gikk veldig bra med meg. Til slutt var det så lite kreft igjen at de kunne stråle det som var i lungen, sier Cecilie.

Midlertidig tilbakefall

Men i 2016 begynte hun å føle seg dårlig igjen. Hun fikk små anfall, kramper i ansiktet og i nakken. Kreften hadde spredd seg til hjernen, og beskjeden var vanskelig å håndtere.

– Det var kjempetøft, kanskje faktisk det tøffeste, for hjernen er liksom meg. Jeg mistet blant annet taleevnen, forteller Cecilie.

Den gode nyheten var at svulsten var så liten at den kunne stråles. Igjen responderte Cecilie godt på behandlingen, og hun har nå vært kreftfri siden 2016.

–  Jeg føler meg kjempeheldig for at det har gått så bra, ut ifra det dystre budskapet jeg fikk i 2013, sier hun.

Nylig ble Cecilie bestemor til det hun beskriver som «verdens nydeligste lille jente». Hun er i dag leder for Lungekreftforeningen. Der ble hun medlem for et par år siden, fordi hun ønsket mer informasjon og ville møte andre i lignende situasjon som henne.

Selv om Cecilie håper på å snart bli erklært friskmeldt, er det ikke alle som får lungekreft som er like heldige. Kreftformen er svært alvorlig. Tall fra Kreftforeningen viser at 77,3 prosent av menn diagnostisert med lungekreft er døde innen fem år. Hos kvinner er tallet 70,8 prosent.

I 2019 fikk 3320 mennesker lungekreft i Norge.

Cecilie oppfordrer alle til å undersøke radonnivåer i eget hjem.

– Det kan bety så mye, sier hun.