Foreldre slår alarm – sterk misnøye med drift av barnehage

– Det er litt kaos her, sier Margrethe von Tangen.

Journalen møter trebarnsmoren dagen før 17. mai. Hun og familien flyttet akkurat inn i et nytt hus på Korsvoll i Oslo, 400 meter fra Andromeda barnehage.

Von Tangen har hatt barna sine i denne barnehagen siden høsten 2020, og er nå leder for samarbeidsutvalget (SU) i barnehagen. Mens de to første årene fungerte bra, har de to siste årene vært preget av e-poster, telefonsamtaler og møter med, og om barnehagen. 

Mens TVen surrer i bakgrunnen på hverdagskveldene, sitter hun og skriver, både på vegne av SU og en uavhengig foreldregruppe. Arbeidet koster henne lite. 

– Men jeg bruker en del tid, det gjør jeg, sier hun.

Nå har hun sammen med samboeren og flere foreldre i barnehagen, skrevet et brev til Barnehagekontoret i Nordre Aker Bydel. Brevet er signert av totalt 20 foreldre, og har satt i gang det som nå er en pågående tilsynssak.

Det beste alternativet

Andromeda barnehage var det beste alternativet for von Tangen og samboeren hennes. De jobbet begge som leger på sykehus, og var derfor avhengige av en barnehage som åpner klokka syv. Dette var den eneste barnehagen i nærheten med denne åpningstiden.

Da de begynte, hadde de ett barn på storbarnsavdeling og ett barn på småbarnsavdeling. Hver avdeling i barnehagen hadde én fast pedagog.

Med fire faste pedagoger, gikk det greit da det var frafall. De gjenværende faste ansatte skapte forutsigbarhet for både foreldre og barn.

– Vi opplevde at pedagogene og de faste ansatte strakk seg veldig langt, forteller hun.

Men noe endret seg i løpet av barnehageåret 2022/2023. Pedagogene på begge storbarnsavdelingene sluttet, og så vidt von Tangen husker, klarte de ikke å sette inn nye ferdigutdannede pedagoger.

– Da begynte ting å falle fra hverandre. Det året var bemanningsmessig verre enn det har vært i år, sier hun.

Ifølge von Tangen har det vært mye fravær av ulik varighet de siste to årene i barnehagen.

Pågående tilsynssak

Frustrert over driften i barnehagen, sendte en større del av foreldregruppa det tidligere nevnte klagebrevet til bydelen.

«Det har over en lengre periode bygget seg opp en frustrasjon over barnehagens tolkning av lovverket vedrørende bemanning», står det i brevet.

De opplever at Andromeda til stadighet har en bemanning som ikke er tilstrekkelig på grunn av fravær av ulik lengde hos de ansatte. At barnehagens bemanning ikke er tilstrekkelig, mener foreldregruppa er et brudd på barnehageloven § 26. 

– Det er veldig mange som stusser over ULNAs tilnærming ved å ikke sette inn vikar før dag 17, eller «ved behov» som de selv sier. Barnehagen bemanner utifra den lovfestede bemanningnormen, og da sier det seg selv at det ved fravær av en ansatt raskt må settes inn ekstra personell, sier von Tangen.

Ved sykemelding har arbeidstaker rett på sykepenger, og disse skal utbetales av arbeidsgiver i en periode på opptil 16 kalenderdager. Fra og med dag 17 er det NAV som utbetaler sykepenger.

Ettersom det ofte ikke settes inn vikar før dette, opplever foreldrene at barnehagen blir underbemannet i mellomtiden.

Daglig leder i barnehagen, Niklas Bjerke, bekrefter praksisen i en e-post til foreldrene:

 «I situasjoner der ansatte er borte så stemmer det at vi ikke setter inn vikar før dag 17. Men det er viktig å poengtere at vi vurderer den enkelte situasjon hele veien», skriver han.

I et svar fra Bjerke til Journalen, videreformidlet gjennom en e-post fra kvalitetssjef i ULNA, Lillian Åkesson, skriver han følgende:

«Andromeda barnehage har en praksis der man setter inn vikarer etter behov i sykemeldingsperioden. Vi ser på barnetall i forhold til hvor mange vikarer vi setter inn og vurderer dette slik at barnehagen har en forsvarlig drift og at pedagogiske opplegg blir gjennomført.»

Maren Claussen er markedssjef i ULNA og styreleder i Andromeda. Både hun og Åkesson sier det samme som Bjerke i et intervju med Journalen.

– Vikarbruk er en vurdering som de gjør i barnehagen i forhold til hvor mange barn det er den dagen. Om det går omgangssyke, for eksempel, så samsvarer ofte fraværet mellom ansatte og barn, sier Åkesson. 

Von Tangen sier foreldrene har full forståelse for at det er vanskelig å sette inn vikar ved korttidsfravær. 

– Det er ikke de hendelsene dette dreier seg om, selv om korttidsfravær også har en konsekvens, sier hun.

Får ikke pålegg om retting

Claussen poengterer at ULNA ikke har fått pålegg om retting av avvik i denne saken, ettersom det ikke er et lovbrudd.

I kommunens foreløpige sluttrapport om saken, viser Andromeda til at barnehagen hadde ekstraordinære utfordringer knyttet til bemanning i den gjeldende perioden.

Kommunen skriver i samme rapport at de har forståelse for dette, og går bort fra pålegg om retting. 

De kommer likevel med en merknad til barnehagen:

«Som vist over anbefaler vi sterkt at det ved lengre fravær planlegges for at det settes inn vikar tidlig i arbeidsgiverperioden, grunnet forhold vist over», skriver kommunen.

Ansatt mente det var uforsvarlig å dra hjem

Von Tangen har selv snakket med ansatte i barnehagen. Ifølge henne føler de også på underbemanningen. 

Hun trekker frem et eksempel der en ansatt skulle dra hjem fra tidligvakt. Den ansatte opplevde det som uforsvarlig å dra hjem, ettersom det da ikke hadde vært nok voksne igjen for å passe på barna. 

Den ansatte skal ha sagt til daglig leder at det ikke var aktuelt å gå, og ble igjen til tross for at overtid ikke ble pålagt. Hen skal dermed ha endt opp med å bli igjen på jobb, uten å få utbetalt overtiden i etterkant.

Journalen har vært i kontakt med den ansatte, som bekrefter hendelsen. Ifølge hen hadde daglig leder fått beskjed fra ledelsen om å begrense overtid og vikarbruk i denne perioden. 

Bjerke svarer at han ikke kjenner seg igjen i denne hendelsen.

– Pålagt overtid får man alltid betalt for. Det er ikke noe avvik fra det, sier Åkesson.

Skaffer vikarer selv

I klagebrevet skriver foreldregruppa også at de er kjent med at de pedagogiske lederne på avdelingene i barnehagen ofte må skaffe vikarer på egenhånd. «[…] og dermed bruke tid som de egentlig skulle brukt med barna til å ordne vikar selv», står det.

Von Tangen sier at de ansatte noen ganger må skaffe vikarer på kveldstid, da de ikke har tid i løpet av arbeidsdagen. Denne overtiden skal de ifølge henne heller ikke ha fått overtidsbetalt for.

ULNA bekrefter at det å bestille vikarer også kan gjøres av personalet.

– I utgangspunktet er det jo ledelsen i barnehagen som bestiller vikarer. Men ofte er det også en oppgave som gjøres av avdelingspersonalet i sin arbeidstid, sier Åkesson.

At de ansatte må bruke fritiden sin på å bestille vikarer uten å avklare dette med ledelsen, for så å be om overtid, mener hun blir feil.

– Det er ingen som pålegges å ringe vikarbyrået på kveldstid om de ikke har hatt det som et ønske selv, sier hun.

Ble hasteinnkalt til møte

I tillegg til å ta opp sin frustrasjon med bemanningen i brevet, nevner foreldregruppa også et annet problem: Overforbruk av matpenger.

I november 2023 ble SU hasteinnkalt til et møte. Der ble de gjort oppmerksomme på et underskudd på cirka 65 000 kroner, på grunn av et overforbruk på mat i perioden januar 2022 til juni 2023. 

I en periode med mange vikarer skal de ansatte selv ha hatt ansvar for å bestille mat til barna, og dette skal ha ført til overforbruket. 

Bjerke kjenner seg ikke igjen i at ansvaret ble overlatt til de ansatte, og skriver følgende i sitt svar:

«Barnehagen har samarbeidsavdelinger som deler på matbestillingene slik at det blir bestilt inn mat som avdelingene har planlagt».

– Det ble mange reaksjoner etter de matpengene, sier von Tangen.

Isabelle Vromant er også blant foreldrene som underskrev klagebrevet og stiller seg bak von Tangens uttalelser.

Foreslo å droppe catering

Etter perioden med overforbruk foreslo daglig leder i barnehagen å droppe catering for å rette opp feilen, og heller la de ansatte tilberede alle måltidene – til tross for SUs protest mot forslaget. 

Ifølge Åkesson ble catering riktignok opprettholdt, men det ble gjort innsparinger på dagligvarer som frukt, brød, pålegg og ingredienser til varmmat. Journalen har sett dokumentasjon på at det ble bestilt catering fra august til desember 2023.

Foreldrene betalte i hele perioden samme sum i matpenger, selv om kostnadene til matinnkjøp var lavere. 

Foreldregruppa mener dette var et brudd på «Forskrift om foreldrebetaling i barnehager» § 1, som blant annet sier at matpengene skal gå i null hver måned. 

De kritiserer ULNA for ansvarsfraskrivelse i klagebrevet, og skriver: «Vi mener ULNA, som en så stor aktør i barnehagemarkedet, må bære ansvaret for et underskudd i et tidligere barnehageår. Det er helt urimelig at dårlig drift av en barnehage går utover barna, og dekkes opp av foreldrene.»

Åkesson og Claussen i ULNA erkjenner hendelsen.

– Der var det en uheldig kommunikasjon, og det var ikke i henhold til vår praksis, sier Åkesson.

Styreleder Bjerke beklaget feilinformasjonen og uklarhetene rundt matbudsjettet i en e-post til foreldrene som Journalen har lest. I samme e-post skrev han at han straks ville sørge for at Andromeda igjen brukte alle matpengene fra foreldrene på mat til barna.

– Det er jo en ny foreldregruppe når du kommer inn i et nytt barnehageår, som ikke skal få negative konsekvenser av at det var brukt for mye penger forrige år, sier Åkesson. 

Måtte gi tilbake pengene

Claussen sier at dette nå er et tilsynspunkt som er lukket. At denne delen av saken er avsluttet, bekreftes også av bydelen i den foreløpige sluttrapporten. 

Slik det ser ut nå, kommer derfor ikke Andromeda til å få noe pålegg om retting av avvik på dette punktet. I rapporten lyder barnehagens redegjørelse slik:

«Barnehagen har justert bruk av kostpengene d.d. (per dags dato, red.anm.)» Overforbruk siste år skal ikke finansieres av kostpenger som betales inn dette barnehageår, jf. at ekstra kostpenger skal gå til faktiske utgifter til mat for de barna som er der».

– Vi så at det skled ut, og rettet det med én gang, sier Claussen.

– Hvordan rettet dere det?

– Vi gikk inn og ga tilbake igjen. For eksempel i leker, investeringer eller innkjøp. Så det gikk ikke utover foreldrene, sier hun.

Har pedagoger på dispensasjon

Barnehagene må, ifølge loven, oppfylle pedagognormen for å få drive. For å være godkjent pedagog må man i utgangspunktet være utdannet barnehagelærer.

Det er riktignok ikke alltid mulig å fylle disse stillingene. I de tilfellene kan barnehagene søke midlertidig dispensasjon om at ansatte uten utdanning, men med relevant erfaring, kan være pedagogiske ledere. 

Denne dispensasjonen kan godkjennes av kommunen for ett år av gangen. 

Andromeda barnehage hadde fem ansatte på midlertidig dispensasjon for barnehageåret 2022/2023, og én person for barnehageåret 2023/2024. 

– Det blir litt feil å si at man ikke oppfyller pedagognormen, fordi at når det gis dispensasjon fra utdanningskravet fra kommunen, så oppfyller man lovkravet, sier Lillian Åkesson. 

Gry Anett Bakken, enhetsleder ved avdeling for virksomhetsstyring i bydel Nordre Aker, sier at kravene for at en barnehage skal få dispensasjon vurderes ut fra barnehagelovens forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjoner i barnehager §3.

– Loven setter ingen konkrete begrensninger for antall dispensasjoner i den enkelte barnehage. Dette vurderes også i hvert enkelt tilfelle fra barnehagemyndighetens side, sier Bakken.

For å oppfylle pedagognormen må man ligge på maksimalt 14 barn per pedagog. Barn under tre år teller dobbelt i denne utregningen, ifølge Barnehagefakta. 

Merk at tallene i grafene under ikke er medregnet midlertidige dispensasjoner. Det vil si at disse barnehagene ikke nødvendigvis bryter loven. Journalen har likevel valgt å ta det med, fordi det gir et bilde av antallet utdannede barnehagelærere i Oslo kommune.

Mangel på barnehagelærere

ULNA påpeker at de oppfyller pedagognormen når de har ansatte på dispensasjon.

Samtidig inkluderer Utdanningsforbundet barnehager med dispensasjon fra utdanningskravet i statistikken over barnehager som ikke oppfyller pedagognormen. I en artikkel fra mars 2023 skriver de at dette gjelder 32,7 prosent av landets barnehager.

Hilde Bakken er studieleder på Institutt for barnehagelærerutdanning ved OsloMet. Hun poengterer viktigheten av å rekruttere flere til barnehagelærerstudiene. 

– Det er vanskelig å få tak i barnehagelærere akkurat nå, og i utgangspunktet er det ikke noe problem å ha noen på dispensasjon. Det viktigste er at de kan feltet, sier Bakken. 

Mangelen på barnehagelærere har ført til tiltak ved instituttet, og det er startet en rekrutteringsgruppe som reiser rundt på videregående skoler for å oppfordre flere til å søke, ifølge Bakken. 

Claussen i ULNA påpeker også utfordringene med den nåværende mangelen på barnehagelærere. 

– Noen ganger så finner vi det vi trenger, og andre ganger, kanskje litt sånn som nå, så er det vanskelig å rekruttere barnehagelærere, sier hun. 

Datteren vil fortsette med vennene sine

Von Tangen presiserer at hun synes de ansatte gjør en god jobb med barna.

– De er fleksible og alltid blide – på tross av de utfordringene som er. Vår opplevelse er at det er ULNA som ikke legger til rette for å drifte barnehagene skikkelig, sier hun.

Dette begynner hun å få nok av. 

Barna hennes har nå fått tilbud om plass i en annen barnehage i nærheten. Fordi samboeren hennes har sluttet å jobbe på sykehus, er de ikke lenger avhengige av den tidlige åpningstiden.

Datteren blir riktignok førskolebarn neste år og vil veldig gjerne fortsette i Andromeda. Hun har alle vennene sine der.

Derfor har familien nå bestemt seg for å vente med å bytte.

– Det kan være at vi flytter den yngste neste år. Inntrykket vårt basert på våre venner og andre, er at det ikke er så håpløst i andre barnehager, sier hun og fortsetter:

– Vi gir det maks ett år til.